Nettmedier v/Mattias Øhra

Internetts historie * Forsvarsdepartementet i USA på midten av 60-tallet. Under den kalde krigen ble det utviklet et kommunikasjonssystem som kunne motstå virkningene av et atomangrep Gjennombruddet kom i 1964, da forskeren Paul Baran ved RAND utviklet en banebrytende metode for å overføre data over det eksisterende telenettet. ARPANet- Internetts forløper. Med bakgrunn i den nye teknologien ble ARPANet etablert i 1969  utviklet seg i retning av et elektronisk postkontor, fjernt fra dets opprinnelige hensikt. Samtidig ble stadig nye brukergrupper, f.eks. universiteter og sivile forskningsinstitusjoner, gitt adgang til datanettet. Norge ble som første land utenfor USA tilknyttet ARPANet via satellitt i *kilde.Se bl.a:

Internetts historie I løpet av 70-årene vokste ARPANet med en eksponentiell hastighet. Nye brukertjenester, som f.eks. konferanser på nettet, ble utviklet av oppfinnsomme studenter. Den militære delen av ARPANet ble stadig mindre fremtredende, og i 1983 ble den skilt ut i et eget nettverk (MILNET). Det amerikanske sivile forskningsrådet overtok administrasjonen av den sivile delen av nettet

Internetts historie I 80-årene ble det også det utviklet nye datanettverk etter modell av ARPANet. Mange av disse ble i 1989 koblet sammen med ARPANet til det som fikk navnet "Internet", et nett av nett med ulike eiere. To år senere (1991) ble internett åpnet for kommersiell bruk.

Internetts historie Tre faser: 1.Internetts første fase var fra oppstarten i 1969 og fram til Da var det fokus på utviklingen av teknologi. Internett var et medium først og fremst for forskere. 2.Den andre fasen kaller vi «world wide web-fasen» – innføringen av webben som plattform. 3.Internetts tredje fase begynte mot slutten av 1990-tallet, hvor internett spres og har blitt en fundamental del av samfunnets infrastruktur. Kommunikasjonen blir internettbasert i stadig større grad. (Rasmussen 2002 :Internett i endring)

Internetts historie Internett har spredd seg med voldsom fart. I dag ca 300 milioner til en milliard mennesker. Anslag om ca to milliarder mennesker i Skjevheten i spredningen er stor. I 2000 hadde 2,4% av verdens befolkning tilgang til internett. 28% i finland, 26% i USA Trass i at trekk ved de nye mediene gjerne betegnes som demokratiske, tas de i bruk i en verden med store, og voksende sosiale forskjeller. (Rasmussen 02)

Internetts historie Norge har en av verdens mest Internett-aktive befolkning. I 2001 passerte antallet husstander med Internettforbindelse en million. Det betyr at over halvparten av husstandene har tilgang til Internett. Ca. to og en halv millioner personer over 13 år har tilgang til internett. Tilgangen stiger med utdannelse og inntekt Over en million personer er på nettet daglig. Web og e-post blir benyttet omtrent like mye, begge medieformer er i ferd med å bli selvfølgelige i hverdagen vår.

Journalistikk på nettet Med Internett entrer journalistikken en ny fase. Nyheter dukker opp i medier som slett ikke produserer nyheter og som vi ikke tenker på som journalistiske medier.  De dukker opp på spesialiserte presentasjonsmedier som lysaviser, på buss og tog, pr. e-post, på mobiltelefonen og tv- skjermer alle steder der folk samles. Utallige nettsteder som trenger innhold fyller på med nyheter  Folk kan ikke få nok nyheter Ulike organisasjoner dukker opp som utgivere av nyheter: medisinske firmaer, partier osv. samt portaler og søkemotorer.

Journalistikk på nettet Møtet mellom Internett og nyhetene tvinger fram sentrale spørsmål: 1.Er Internett nyhetsjournalistikkens fremtid, eller vil journalistikken dø ut med Internett? 2.Er gjør-det-selv-samfunnet med søkemotorer, elektroniske indekser, filtreringsprogrammer og direkte offentlig informasjonsformidling på nettet, i ferd med å gjøre hver og en av oss til journalist? (IBID).

Journalistikk på nettet Journalistikken vil nok ikke dø ut med internett. Internett vil i stor grad påvirke og videreutvikle journalistikken. Vi ser fremveksten av nye strukturelle endringer:  journalistisk  teknologisk  etisk  økonomisk

Journalistikk på nettet Terje Rasmussens teser (Rasmussen 2002): 1.Teknologier som tas i bruk i journalistikk og nyhetsformidling, tar direkte del i endringen av denne nyhetsformidlingens karakter. 2.Nettet vil endre mediefolks og publikums oppfatning av hva nyheter og journalistikk er, og også slik bidra til forandringer.

Kategorier av nettmedier: 1.Nettaviser som springer ut av avisorganisasjoner 2.Rene nettmedier 3.Temainnrettede nettmedier 4.Nettmagasiner 5.Portaler og søkemotorer 6.Nettmedier som springer ut av TV- og radioselskaper 7.Andre nettmedier

Kategorier av nettmedier: 1.Nettaviser som springer ut av avisorganisasjoner  Brønnøysund avis først ute i Norge tidlig i Dagbladet 8 mars 1995,VG to mnd senere Brønnøysund avis DagbladetVG 2.Rene nettmedier Nettaviser uten forløper på papir eller kringkasting. I Norge har vi Nettavisen (1 nov. 1996).Nettavisen 3.Temainnrettede nettmedier  Temastoff som mat, økonomi, golf, helse osv. Sentralt er informasjonens relevans for publikum som er ute etter bestemte former for informasjon. Eks:

Kategorier av nettmedier: 4.Nettmagasiner Mer uforutsigbare og innovative enn allmenne og temainnrettede nettaviser Journalistisk innovative eks:

Kategorier av nettmedier: 5.Portaler og søkemotorer Et websted som skal tiltrekke seg brukere og annonsører ved å fremstå som et fast punkt i informasjonsflommen. Eks:

Kategorier av nettmedier: 6.Nettmedier som springer ut av TV- og radioselskaper Eks:

Kategorier av nettmedier: 7.Andre nettmedier Masse kreativt og mindre kreativt som stadig er i utvikling og som kan være med på å forme nettets fremtid Kvasijournalistikk skrevet av individualister, idealister, ekshibisjonister ??? Eks:

Kilder: Asak. Merete 2004: Rasmussen. Terje 2002: Nettmedier – journalistikk og medier på Internett. Fagbokforlaget Rasmussen. Terje 2002 :Prosjektet: Internett i endring) Øhra. Mattias 2004: