Søvn og kvile Forelesning haust 2005 ved Inger Straume Epland.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Verdensdagen for psykisk helse 2014: Hverdagstress og psykisk helse
Advertisements

IDRETT ER FOREBYGGENDE BARNEVERN ”En åpen og inkluderende idrett” Hovedmål •Gi flere barn, ungdom og voksne et bedre tilbud •Prioritere grupper som ikke.
Bli en bedre fisker ! Av Ulf Skauli
Rastløse ben Rastløse bein er en plagsom kronisk tilstand
SØVN OG KRONISKE SMERTER HOS ELDRE
HELSE OG LIVSSTIL.
Å opprettholde et godt immunforsvar
Rastløse bein – en folkesykdom
Søvnproblemer hos barn med Downs syndrom
STRESSMESTRING Hva er stress Forekomst Behov for aktivitet-hvile
Hva er Oppvarming? Treningslære Jim-Cato Johnsen 06/07
Å ha en søvnsykdom – om forståelse, kamp og konsekvenser
Mestring og forebygging av depresjon
Senter for sjeldne diagnoser Erfaringer fra kurs for brukere over 40 år May Cicilie Voldhaug, Kurs og informasjonsrådgiver FoU-dag 05. april 2013.
Barna våre- det beste vi har i livet!
FOREDRAG FOR Parkinsonforeningen Oslo Syd 4.november 2009
Defåkketidtilaltdesku'gjort
Marianne Dahlum Helsesøster
Barnevernsbarns erfaringer- utdanning og helse
Alf Magne Horneland Leder Norsk senter for maritim medisin
Kapittel 5 oppgave g Sett inn å sette (seg,) å sitte, å legge (seg), å
På vei til ingeniør ? Eit tilpassa utdanningsløp, lokalt og for fagfolk Er det mulig ? Elisabeth og Turid.
Kan jeg eller kan jeg ikke?
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
en viktig årsak til sykelighet og død hos en rekke pasienter med
Seksjon for allmennmedisin, UiB
FOS-Forum for oppvekst i Sunnhordland. Velkommen til samling Barn og unge med store psykiske problem/åtferdsvanskar- Oppfølging av konferansen i Hgsd.
Ett skritt foran 2 © Irène Johansson 1 På-vei-mot setninger der handlingen er det sentrale På-vei-mot setninger der handlingen er det sentrale Kursmøte.
Overtrening Av: Patrulje Ekorn
FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM
Eldre med skadelige rusmiddelvaner
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Søvnvansker ( insomni)
Søvn, hvile og aktivitet
Dokumentasjonsdag Torsdag 17.mars :00 – 15:00 Oppsummering fra gruppearbeid.
Laga av:Kamilla,Ivar,Kristian,Madeleine. *Det skader kroppen *Du kan bli avhengig *Vis du byrja tidelig er sjansen større for og byrja med sterkare stoff.
Av Kari, May Linn, Silje og Hanne
VELKOMMEN TIL LONE SKULE. SKULESTART INFORMASJON OM SKULEN GODE RÅD TIL FORELDRE FØR SKULESTART.
Loen 23. og 24. mars Anne K F Midtbø Barnehagen som læringsarena Utfordringar i ny rammeplan for barnehagen sett frå kommune- administrasjon Anne.
AKTIVITET Maj-Tove Meling KULL 2005.
Reinsing av vatn på Leikanger. Om oss. Me er fire elevar i 10a på Leikanger Ungdomsskule. Gruppa består av Halvard, Amalie, Hans Christer og Astrid. Me.
Undervisningsprogram Flyktningehelsetjenesten
Miljøkoordinator vgs Sogn og Fjordane fylkeskommune.
Kapittel 4: En normal ettermiddag og kveld
Naaman Ein dag sa jenta til matmor si: «Om berre husbonden kunne koma til profeten i Samaria, skulle nok han fri han frå hudsjukdomen.» 2.Kongebok.
Soria Moria Slott Et norsk folkeeventyr. Halvor.
VURDERING AV SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE Eva Henriksen Avansert Geriatrisk Sykepleier 6 oktober 2015.
Søvnskolen Det ligger tilleggsinformasjon i presentasjonens notater. Lysarkene ligger ikke fordelt «per samling», men tematisk, slik at man kan sammenstille.
Når nettene blir lange… Søvnforstyrrelser hos eldre med og uten demens.
EFFEKT 1.Kva er måleininga for effekt? 2.Kva er effekt eit mål på? 3.Korleis kan vi rekne ut effekt?
Fibromyalgi Kongressen april, Scandic Oslo Airport Hotel.
 Belastningsskader  Akutte skader › Støytskader › Strekkskader.
1 Misbruk av A- og B-preparater hos gamle Dr. Cecilie Wium, Geriatrisk Daghospital Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Bente Marie Skogum Musikk som miljøtiltak Musikk som behandlingstiltak Et pilotprosjekt om musikk som behandlingstiltak rettet mot personer med demens.
KURSDAG 1 1 Målet: Bedre søvn Veien:Kunnskap og innsikt V eiledning Gruppestøtte Avslapningsøvelser Bedre vaner VELKOMMEN TIL KURS.
Velkommen – presentasjon av deg selv
Tryggleik og ernæring for trivsel og god eldrehelse
Gode søvnvaner Bedre søvn Hvordan oppnå bedre søvn
Problemstilling: Er periodisk fasting bra for deg?
Livsstil og god helse Tekst, figur, bilder etc..
Velkommen – presentasjon av deg selv
Fysisk og psykisk helse
Vegen vidare… Kva skaper eit godt og utviklande læringsmiljø?
Sjølvbilete og sjølvtillit
Utskrift av presentasjonen:

Søvn og kvile Forelesning haust 2005 ved Inger Straume Epland

Søvn =den tidsperioden ein ikkje kan oppfatte miljøet rundt seg. = den djupaste form for kvile.

Søvn og søvnbehovet Viktig for vår fysiske/psykiske velvære, kanskje fordi stoffomsetjinga i kroppen er nedsatt.(ca.10%) Vi kan ikkje sløyfa søvn utan at vi får ubehag.

Kvile Personen er våken Heile kroppen eller deler Tankevirksomheten kan vera nedsatt

Søvnstadier Fase 1:Døsenhet,overgang frå vaken til sovande. Fase 2:Kan vekkes lett, Fase 3:Djupare søvn,Btlavt,pupillene er store,kroppen er i lavgir Fase 4:Den djupaste søvn Fase 5:REM-søvn,50-90min.etter innsoving,kalla for drømmesøvnen

Søvnperioder NREM-søvn=non rapid eye movement- søvn, inndeles altså i fire stadie REM-søvn= rapid eye movement-søvn (stadie 5)

Fysiologiske endringer om natta Melantoninsekresjonen er høgst på etternatta Kroppstemp.er lavest på morgonen Veksthormonet STH og ACTH (som stimulerer binyrene)utskilles om natta Pulsfrekvensen avtar,BT går ned,hjerneaktiviteten går ned,kroppen er avslappa,særleg i fase 3og4.

Søvnbehov knytta til alder Spebarn:16-18timar pr.døgn 1-3 år:ca timar pr.døgn 4-8 år:ca timar pr.natt år:ca.10 timar pr.natt Vaksne: ca.7-8 timar pr.natt Eldre: Endringer i søvnmønsteret

Søvnmønsteret hos gamle Lengre innsovningstid Reduksjon av djup søvn(fase 3og 4) Auke av overfladisk søvn,med hyppige oppvakninger. Dårlegare søvneffekt Cirkadiane søvnforstyrrelser som”for tidleg søvnfase”

Dårleg søvn Subjektiv opplevin;er manglende utkvild om morgonen,el.opplevelsen av å ha sove for lite. Søvnproblema auker med alderen. Akutt insomni(Søvnproblem), Kronisk insomni

Årsaker til søvnforstyrrelser hos gamle Omgjevnaden(nye,framande omgjevnader) Sosiale forhald(sorg,tap) Fysiske idinger(Smerter,kløe,nykturi,refluks lunge/hjertesvikt,obstipasjon) Psykiske lidinger(demens,angst,depresjon) Obs.sidan eldre m.sover lettere er dei meir påvirka av uro og støy,og for miljøendringer

Søvnapne Resp.stans meir enn 10 sek.,meir enn 30 pr natt=søvnapnesyndrom. Fører til nedsatt surstoffmetning i blodet,videre gjentattecoppvakninger,hodepine om morgonen og døsighet om dagen Ein samanheng til demens?

Hjelp til søvnlause eldre Informasjon om søvn og aldring Ro på soverommet Unngå stimulerende drikkar på ettermiddag Unngå smådupping på dagtid Gå til sengs når du er søvning Varm mjelk og kjeks før sengetid Stå opp same tid kvar dag Sovemiddel kun korte perioder

Videre søvnhygieniske tiltak Avspenning Dagslys(lysbehandling) Obs.medikament då eldre ofte har lang halveringstid(eks.mogadon/apodorm,21- 28t,rohypnol,30t.),obs.fallfare!,obs.uro og forvirring. Sobril,alopam bra ved angstproplem. Imovane,ca.7t.halveringstid hos eldre. Evt.antidepressiva,nevroleptikum brukes.

Hjertesukk til slutt Gode ord til kvelden til alle og særs dei gamle Nedroing til kvelden Godt stell i fred og ro med nok tid skaper trygghet Mest muleg smertefri,godt leie og gode madrasser-nok varme. Evt.sang/lesing/kveldsbøn