Forelesning 7.1. og Ped-60 Bjørn Damsgaard Litt vitenskapsteori Litt om ulike undersøkelsesmetoder i forbindelse med forskning Litt om utviklingsarbeid og metoder for å samle og systematisere informasjon i forbindelse med studentprosjekt

Forskningens oppgave En utforskende og analytisk oppgave – granske og beskrive En kritisk oppgave – reise spørsmål ved den etablerte praksis og det den bygger på En konstruktiv oppgave – bidra til utvikling og forbedring

Utviklingsarbeid Et systematisk forsøk på å innføre nye metoder, organisasjonsformer osv. med etterfølgende evaluering Bruke kunnskap fra forskning og praktisk erfaring til å fremstille nye produkter, materialer eller innretninger eller innføre nye eller forebedrede systemer, prosesser eller tjenester (Bø og Helle i Damsgaard 2007)

Intersubjektivitet ”Det som er mellom subjekter” (Felles grunnlag) I prinsippet skal forskningsresultater kunne etterprøves, testes, kontrolleres av andre – gjøres tilgjengelig Rettes mot hele forskningsprosessen

Intersubjektivitet Resultater i vitenskaper som fysikk, logikk, matematikk er i stor grad intersubjektive Hvordan ivareta dette kravet i forskning om relasjoner, mening, opplevelser, tanker, følelser – fenomener som ikke er tellbare, objektive størrelser?

Validitet Verdi, gyldig, treffende Undersøker vi reelt det vi sier at vi skal undersøke? Grad av samsvar mellom det vi sier vi skal undersøke og det undersøkte

Reliabilitet Pålitelig, riktig, sikkert, til å stole på Rettes mot resultatet Bevissthet om hva som kan ha gitt et galt resultat – ha påvirket resultatet Koding, innlegging av data, lydopptak/video – mulig å sjekke I kvalitativ forskning må reliabilitet knyttes til åpenhet om hva man ha spurt om, hva informantene har svart, metodebruk, utvalg av sitater osv

Objektivitet Skille sak og person Upartisk og nøytral beskrivelse En realistisk forståelse En intersubjektiv forståelse Balansert, ikke uttrykke bare ett perspektiv Reproduserbarhet Eliminere fordommer Forskerens ansvar – institusjonenes ansvar

Vitenskapelige krav Ikke trekke data etter håret Var det ikke det jeg visste? Oppmuntre til saklig debatt Unngå tendensiøse gjengivelser og presentasjoner av data Lese hverandres arbeider – gi innsyn

Kvantitativ tilnærming Kvantitativ tilnærming: Innhente store mengder data som enten er kategorisert på forhånd eller som kategoriseres etterpå

Kvalitativ tilnærming Dybdeinformasjon, menneskers opplevelser, meninger, fortellinger, opplevelser, fortolkninger, samhandling, levd liv Observerbare og ikke-observerbare fenomener

En mulig oppbygging av en oppgave Innledning (aktualitet, bakgrunn for oppgaven, problemstilling, avgrensning) Teori Metode Empiri med drøfting Avslutning/oppsummering/konklusjon Kilder Vedlegg (ofte inkl. instrumentet)

Hvilke metoder egner seg til hva?

Spørreskjema Når man skal innhente mye data Når det man skal undersøke, egner seg til denne type kartlegging Mulig å kombinere kvantitative og kvalitative data Ferdige kategorier Kan også inneholde åpne spørsmål – kategoriseres etterpå

Spørreskjema Statstisk bearbeiding (telle og analysere) Deskriptiv statistikk (beskrivelse av hvor mange, fordeling på ulike spørsmål) og evt. sammenheng mellom variable Induktiv / analytisk statistikk  generaliseringer

Spørreskjema Sendes ut/gis til informantene Telefonundersøkelse Kartlegging av et utvalg Representativitet – populasjonen Spørsmålene/utsagnene = variabler Svaralternativene = verdier Gjensidig utelukkende verdier Eksakt tallfesting eller vurdering?

Noen fallgruver/utfordringer mht spørreskjema Ikke gjensidig utelukkende svaralternativer (verdier) Spør ikke om bare en ting pr. spørsmål Begreper som brukes er ikke entydige Man får ikke tak i nyansene Vurderingskategorier forstås subjektivt Man spør om mye mer enn man trenger (tapper feltet for informasjon) Svarprosent

Spørsmålstyper Åpne spørsmål Eks. Hvorfor valgte du å begynne på ped. Årsstudium? Vurderingsspørsmål m/ graderte svarkategorier Eks. Hvor fornøyd er du med studiet? Svært fornøyd Nokså fornøyd Ikke så fornøyd Misfornøyd

Intervju Lite strukturert intervju – åpen samtale Semistrukturert intervju (temaer og underspørsmål) Strukturert intervju (muntlig form for spørreskjema med ferdige kategorier)

Intervju Hvor mange informanter trenger jeg? Sammenhengen mellom forskerens dagsorden og informantens livsverden Antall spørsmål ”Forhør” eller samtale Hvordan få historiene frem? Livsløpsintervjuer – annerledes historiefortelling

Intervju Å opprette tillit Å nærme seg det sårbare eller private Å respektere informantenes grenser Å tørre å vente og la det være stille Å holde tråden, men ikke rigid Å forfølge informasjon Å utdype Å gi rom, ta pauser, lese den andre

Noen fallgruver og utfordringer mht intervju Glemme å lytte (si masse selv!) La seg lede ut på viddene Ikke ta vare på informantene Hva med informasjon man ikke venter å få? - eller ikke bør få? For mange spørsmål til å få dybde For få til å få innsikt Ønsket om generalisering

Den gode samtalen Speile Oppsummere Åpne spørsmål Hypotetiske spørsmål Gode samtaleforhold Tilbakelent forsker eller imøtekommende samtalepartner – en krevende balansegang

Søknad til NSD Når personopplysninger skal innhentes og lagres Undersøk uansett Overføring av lydopptak til PC Skrive søknad ut fra informasjon på NSDs hjemmesider Forutsetter ferdig prosjektplan og et utkast til instrument Tar nå ca. 1 mnd å få svar

Kilder Damsgaard, H.L: Når hver time teller Fjelland, R: Innføring i vitenskapsteori. Komp. Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi Grimen, H: Samfunnsvitenskapelige tenkemåter Wormnæs, O mfl: Vitenskap – enhet og mangfold

Kilder Dalen, M: Intervju som forskningsmetode Kvale, S: Det kvalitative forskningsintervju Wormnæs, O m.fl: Vitenskap – enhet og mangfold