Agenda Kaupang Hermansverk 18.05.10 Finn Arthur Forstrøm Fylkeskommunes økonomi og driften i 2009 1.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bergen kommune Kostnadsanalyse barnehagesektoren - beregning av innsparingspotensial 15. august 2008 Dag Langfjæran.
Advertisements

Kostnadsbilder i pleie og omsorg
Resultater fra spørreundersøkelse • 90 tidligere lærebedrifter invitert til å svare på en nettbasert spørreundersøkelse • Inviterte bedrifter hadde lærling.
Fylkeskommunenes forvaltningsansvar
NØKKELTALL Sør 6 KOSTRA systematiserer kommunenes rapportering til Statistisk sentralbyrå i tre typer indikatorer og nøkkeltall:   Kommunenes prioritering.
10Velstand og velferd.
Regnskapsanalyse Utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Rådmannens forslag til handlingsprogram HKH Rådmannens forslag 1. november 2011 Handlingsprogram
Levanger kommune rådmannen Foreløpig orientering økonomiplan Administrasjonsutvalget – Ola Stene 1 Økonomiplan Presentasjon.
Marirosa Seu Stokkmo og Assad Nasir
Hva kjennetegner ROBEK kommuner ?
Analyseopplegg i ASSS-rapport 2010 brukt på data fra 20+ kommunene
Inntektssystemet Kommunenes inntekter Ansvar, målsetting og verktøy Arbeid med inntektssystemet Forbedringer for å oppnå målsettingen Vår anbefaling Samhandlingsreformen.
1 Roma, Status og utfordringer for kommuneøkonomien framover Per Richard Johansen, Landsstyret i KS, 26. oktober 2011.
En kommune i endring. Netto driftsresultat Netto lånegjeld.
«Fylkesbarometeret» GSI 2010/2011:
Økt regionalt ansvar – Om den politiske situasjonen i landbruket nasjonalt og regionalt Konferanse: Agderlandbruket på dagsordenen. Statssekretær, Ola.
Budsjettdrøfting i bystyrekomite for oppvekst og utdanning 12. oktober.
februar-søkere Utdanningsavdelingen Rådgiversamlinger 2012.
Presentasjon av rapporten ”Behovs – og konsekvensanalyse i helse og sosialsektoren” Bergen,
Grunnskole KOSTRA-analyse Rådgiver Rune Jamt
Fylkesrådmannens prioriteringer Kollektiv (nytt sonesystem) Ny Giv, frafall i vid.skole (spesielt ledelse) Fylkesveier (vedlikehold) Akershus fylkeskommune:
Konferanser 1.TILSKUDDSORDNINGEN Hvordan skal kommunene sikre fremtidig drift av voksenopplæringen etter innføring av ny tilskuddsordning. Konsekvenser.
Levanger kommune Rådmannen Presentasjon av foreløpig forslag – formannskapet Budsjett 2006 – rådmannens forslag.
Levanger kommunestyre "Hvorfor har Levanger et stort omfang av barneverntjenester?" - Sigrid Hynne Gjennomgang av barneverntjenesten i Levanger.
Kommuner for folks behov Tid for systemendringer Kommunal- og regionalminister Erna Solberg KS ordførerkonferanse i Oslo
Overgangsprosjektet – NY GIV
Barne- og familiedepartementet Presselunsj Statlige skjønnsmidler til kommunene og likebehandling av kommunale og private barnehager Roland Fürst.
Søndre Innherred Revisjonsdistrikt FROSTATING Sammenligninger mellom kommunene: Eldreomsorg, barnehager og grunnskoler Basert på tall fra KOSTRA
Regional utvikling - Norge Bjørnar Sæther SGO 1001.
Horten vidergående skole
Inntakskontoret bidrar med tall og erfaringer Fagopplæringen bidrar med tall, prognoser og erfaringer (innhentet fra arbeidslivet, intensjonsavtaler) Skolene.
Krav om ”måltall” - en måte å sikre praksis og oppfylle samfunnets behov for helse- og sosialutdannende?
Steigen kommune KOSTRA tall mm. for pleie og omsorg
Kommuneproposisjonen 2005 Høring Stortingets kommunalkomite
Samarbeid med NAV for elever med store funksjonsnedsettelser ved Steinkjer videregående skole.
ASSS Kultur, Tromsø 2 – 3. november 2010 Jan Aarak, KS
Søke videregående opplæring Søkere med fortrinnsrett etter § 6-17.
KURS FOR INSTRUKTØRER 4.DESEMBER 2014 Bli kjent med og avklare rollen som lærebedrift i et 4-åring utdanningsløp.
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Stjernøutvalget: Et blikk på de demografiske forutsetningene Fagseminar i KD Mandag.
Finansieringsordninger for bedre samhandling 22.oktober 2009 Utarbeidet for KS av Peter Emmerich Hansen, Jesper Luthman og Kari Sletnes fra Implement,
Statsråden Pressekonferanse 14. mai Fra ord til handling Styrket lokaldemokrati og økt kommunal handlefrihet Pressekonferanse 14. mai 2004 Kommunal-
Faste møter mellom regjeringen og KS 2010 Hva har skjedd?
Agenda: –Kort om Utdanningsdirektoratet –Rammen for møtet –Føringer i St. prp. nr. for 2009 – KOSTRA-grunnlaget 2007 – Presentasjon av satsberegningene.
Økonomisk status, tertialrapport per 30.04, bystyresak Rådmann og direktør økonomi Orientering
Hva viser årets barometer? Ole Petter Pedersen, 25. juni 2015.
Økonomisk status, tertialrapport per 30.04, bystyresak Rådmann og direktør økonomi Orientering
Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune ? Noen betraktninger fra rådmannen.
februar-søkere med behov for spesialundervisning Utdanningsavdelingen
Rett til vg opplæring  Rett til tre års videregående opplæring i løpet av fem år (oppl § 3-1)  Retten må tas ut i løpet av en sammenhengende periode.
Den økonomiske situasjon Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Fylkestinget Foto: Geir Johnsen.
Overskrift her Tekst, figur, bilder etc.. Fylkeskommunens ansvar Tannhelsetjenesten Hjelpemiddelsentraler Videregående skoler.
Økonomi og utfordringer Fylkesrådsleder Odd Eriksen Rektormøte Foto: Crestock.
FYLKENES INFORMASJONSTJENESTE FOR SØKERE TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Videregående opplæring i Follo Ås ungdomsskole – 14. september 2016.
Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt, laget av Kommunal Rapport Basis i offisielle tall levert av kommunene til staten Kostra, Utdanningsdirektoratet,
Hva er gode målinger i kommunene? Bjørn Arthur Brox, Agenda Kaupang AS
Videregående opplæring i Follo
Kostnader til grunnskoleopplæring for voksne
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune 2015
Hovedrapport – erfaringer fra fjorårets rapportering og hvordan ser årets ut? Plenumsdiskusjon: Hva må til for å komme i mål til våren.
Kostnader til grunnskoleopplæring for voksne
Finanskomite 24. januar 2018 KOSTRA HOVEDTALL 2016.
Kostnadsbilder i pleie og omsorg
Gjennomgang sentraladministrasjonen
Utdanningsvalg Timene på skolen Aktiviteter Infoteam
Undervisning og barnehage
Utvalgte nøkkeltall - Skole
Budsjett 2014 Økonomiplan Kommunestyret 23. Oktober 2013
Undervisning og barnehage
Utskrift av presentasjonen:

Agenda Kaupang Hermansverk Finn Arthur Forstrøm Fylkeskommunes økonomi og driften i

Agenda Kaupang Fokus og metode Fokus har vært kostnadsnivået i alle tjenestene for å finne frem til hvilke tjenester som er dyre og hvilke som ikke er det. Vår metode er å sammenligne Sogn og Fjordane med et egnet utvalg fylkeskommuner. – Inkl beregning av mulige teoretiske innsparinger ut fra utgiftsnivået i disse fylkene 2

Agenda Kaupang Fylker med noen av de samme utfordringene vedr avstander er valgt ut 3

Agenda Kaupang Solid økonomi i dag Farer truer og gir behov for kostnadstilpasninger Usikkerhet omkring endringer i kriteriesystemer – Spesielt innenfor samferdsel Noe usikkerhet knyttet til utviklingen av lokale inntekter, dvs. konsesjonskraftsalg og utbytte fra Fjord 1 og SFE Forvaltingsreformen – Har blant annet store uferdige ikke fullfinansierte veiprosjekt Elevtallsutviklingen innenfor vid. opplæring 4

Agenda Kaupang Store behov ut fra kriteriesystemet gir høye frie inntekter I tillegg har Sogn og Fjordane lokale inntekter 5

Agenda Kaupang viktig å understreke at grupperingene av tjenester tar utgangspunkt i tjenester uavhengig av fylkeskommunens organisering 6

Agenda Kaupang Korrigeringer for å gjøre sammenlikninger er nødvendig Administrasjon, styring og fellesfunksjoner – Aktivitetsnivå (brutto inntekt pr. innbygger) Videregående opplæring – KRDs kriterier; ungdom år (77,5%, søkere yrkesfag 22,5%) Samferdsel – KRDs kriterier for lokale ruter og fylkesveier under press – Kriteriene for fordeling av midler til regional utvikling for næringsutvikling er derfor også vist Tannhelsetjenesten – KRDs kriterier Kultur – Ingen 7

Agenda Kaupang Gjennomsnittlig utgiftsnivå innenfor administrasjon, styring og fellesutgifter 8

Agenda Kaupang Et relativt sett lavt utgiftsnivå til administrasjon og administrasjonslokaler 9

Agenda Kaupang Utgiftene pr. elev i videregående skole er høye Utgiftene til utdanningsprogrammene er moderate, mens de er høye for andre utgifter. 10

Agenda Kaupang Høye utgifter til vid skole skyldes? Utgiftene pr. elev til utgiftene nær eleven; utdanningsprogram; er ikke spesielt høye og er ikke forklaringen til det høye utgiftsnivået. Årsaken til det høye utgiftsnivået skyldes høye utgifter til: – Spesialundervisning og tilrettelangt undervisning – Pedagogisk ledelse og fellesutgifter – Skoleforvaltning – Lokaler, som skyldes en kombinasjon av mye areal pr. elev og relativt sett høye utgifter pr. m 2 areal Struktur eller høyt utgiftsnivå til ledelse, fellesfunksjoner, lokaler og spesialundervisning?? 11

Agenda Kaupang Andre formål; videregående opplæring Utgiftsnivået er gjennomsnittlig til høyt innenfor fagopplæring samtidig som Sogn og Fjordane hadde en høy andel beståtte fag- og svenneprøver. Innenfor voksenopplæring ligger utgiftsnivået relativt sett lavt. Sogn og Fjordane har høye netto driftsutgifter til fagskoleutdanning og landslinjer, mens andre fylkeskommuner driver tilbudet med de midlene fylkekommunene får i statstilskudd. – Regnskapsmessig ser det ut til at Sogn og Fjordane driver landslinjer ut fra disse premissene (det vil si uten netto utgifter), mens informasjon tilkommet under dialogen tilsier at tilbudet reelt sett koster fylkeskommunen ca. 2 millioner kroner netto. 12

Agenda Kaupang Høye eller lave utgifter til Samferdsel? 13

Agenda Kaupang Reduksjoner i utgiftsnivå innenfor samferdsel er mulig Det er mulig å redusere utgiftene til både rutetransporten og drift av veier. Når det gjelder veiene, er det trolig en forutsetning at man fortsetter opprustingen av veiene. Når det gjelder rutetransporten, er det mulig å oppnå innsparinger ved hjelp av effektivisering og reduksjon i rutetilbudet. – Det kan se ut til at fylkeskommunen allerede i 2010 har oppnådd en del fordeler av at man forbereder anbudsinnhenting for rutetransporten. 14

Agenda Kaupang Relativt sett høyt utgiftsnivå innenfor tannhelsetjenesten Regnes utgiftsnivået pr. prioritert person er utgiftsnivået middels. 15

Agenda Kaupang Årsak til høyt utgiftsnivå innenfor tannehelsetjenesten Vanskelig å si om det relativt sett høye utgiftsnivået skyldes den desentraliserte strukturen Relativt høyt utgiftsnivå kombinert med godt tilbudsnivå og god produktivitet i Sogn og Fjordane indikerer imidlertid at den desentraliserte strukturen er en vesentlig årsak. 16

Agenda Kaupang Høye netto utgifter til kultur Relativt sett høyt i 2009 i Sogn og Fjordane, noe lavere over tid 17

Agenda Kaupang Teoretisk potensial for endring Her er ikke samferdsel med 18

Agenda Kaupang Teoretisk bilde av rommeligheten i netto utgiftsnivå

Agenda Kaupang Innsparing nødvendig og mulig Utsatt endring av inntektssystemet gir en pedagogisk utfordring Reduksjoner i utgiftsnivå mulig uten at; – Oppfylling av primæroppgavene er i fare – Samtidig som det er rom for en del av satsningene/ prioriteringene utover minimumsnivået Reduksjoner vil kreve en debatt om hvilke tilbud/ tjenester utover minimumsnivå som må reduseres – Innsparing gjennom effektivisering alene trolig ikke mulig 20