Bærekraftig matproduksjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:
Advertisements

LIKEVERD Bevar ditt hjerte!.
FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Del 3 Måltidet i barnehagen Norges sjømatråd Husk å sette inn ditt navn på denne foilen, introduser deg.
Hvorfor produsere mat i Norge?
Tillit til myndighetene og til vannet Laura Terragni SIFO Statens institutt for forbruksforskning OPPDRAGSRAPPORT 1/2008.
Mat og drikke: De er ikke villige til å betale mer for økologisk produsert mat De er ikke interessert i vegetarmat Det er en stor andel av FrP-velgerne.
Fra Ord til liv November 2009 “Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike” (Mt 19,24).
Organisasjoner for en grønnere fremtid !
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
Det norske øko-markedet
Hvorfor Øko? •ØKO og Astma&Allergy (A&A) er i ferd med å bli et sterkt kategoribehov innen interiørmalinger (topp 3). Målgruppen er der, og vi er også.
12. Oppsummering.
Salt versus salterstattere – et valg mellom pest og kolera?
Na 105 Naturfagdidaktikk Gerd Johansen,
Hva kan vi bidra med ? Geir Lundkvist, Adm.direktør Scandic Norge.
Konsekvenser av klimaendring
Hva hvis? Oljen plutselig ble borte. Scenario I 150 år har vi utvunnet den fra bakken. Et drøyt, allsidig drivstoff som har gjort vår moderne verden mulig.
Vegetarmat Case for ungdomsskolen av Hanne S. Finstad i samarbeid med lærer Trude Nordli ved Jordal Ungdomsskole.
Harald Throne-Holst Forbruksvarer med CO 2 - merking Synspunkt fra forbruksforskningen Presentasjon for politisk ledelse i BLD, 14. januar 2008.
10Velstand og velferd.
Fremtidens matproduksjon
Arbeidsliv og utdanning
Hva er et bærekraftig lokalsamfunn?
Førstelektor Øystein Nystad Senter før økologisk økonomi og etikk
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Mat i barnehagen Forskrifter og andre dokumenter
– en faglig støttetjeneste for statlige og kommunale virksomheter for å innarbeide samfunnsansvar og miljøhensyn i offentlige anskaffelser Ansvarlige innkjøp.
EFF Omdømme Havbruksnæringen © TNS Gallup – September 2006/Anett Kalleland Devold.
3 Jeg og mitt.
Grønn framtid 1000 muligheter i landbruket Ett rekrutteringsprosjekt i regi av 4H Nordland Prosjektet er finansiert av Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen.
Landbruk Ei lokal, nasjonal og global næring. Landbruk i Ørland Volum og betydning lokalt Landbruket betydning nasjonalt Jordbruksforhandlinger Landbruk.
God på miljø, dårlig på bærekraft Internasjonale indekser: Yale-universitetet: Norsk miljøvern nr 18 (av 132 land) WWF ”Living Planet Report”: Norsk bærekraft.
Kapittel 4 Velferdsstaten.
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Etiske utfordringer i prostitusjonsfeltet Bymisjonssenteret, Tøyenkirken torsdag 26. februar 2009 Sturla J. Stålsett.
Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør
Fremtidens matproduksjon
Merkeordningen Fairtrade Max Havelaar
Bedre med en dårlig fungerende farmasøyt enn ingen farmasøyt?
FN-SAMBANDET Eva Gran, Internasjonal uke i Bodø 2008.
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Forbrukerpolitiske utfordringer Forbrukerpolitisk Forum Kjell Erik Øie Statssekretær
”Markedsadgang” SJØMAT FOR ALLE - BERGEN 2.SEPTEMBER 2004 Statssekretær Janne Johnsen ”Verdier fra havet – Norges fremtid”
Miljøfyrtårn i Troms fylkeskommune Kjetil Kleveland, 30.oktober 2014.
Bærekraftig forbruk, etisk handel, FN`s tusenårsmål og tilsetningsstoffer En jord der alle bor.
Eksperter i team våren 2013 Landsbynr. ? (BI 2099) Klimakvoter – fremtid eller avlat ? Kyotoavtalen av 1997 forplikter 32 industriland å ha 5% lavere utslipp.
Framtidige geografier – økonomisk globalisering - miljø
Nasjonal fôrproduksjon og fôrtilgang Sitkalaks | Petter Dass Museet, Alstahaug | 19 mars 2015.
Interessentdialog Småskala matproduksjon Stein Ivar Ormsettrø
LO representantskap 9.Juni Fred Bakkejord Rudshøgda, Otta og Gol.
Retten til utdanning Med vekt på eksempler fra Afrika sør for Sahara.
Samfunnsutviklingens konsekvenser for yrkesutøvelsen i oppvekstsektoren.
DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF.
Kapittel 2. Familie og forbruk Del 1: Individ og samfunn Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 2a definere sentrale.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
Bærekraftig forbruk Utfordringer! Hvordan ivareta målområdene i egen heimkunnskapshverdag?
Fattige og rike på samme klode FNs tusenårsmål, HDI, Vann, Udanning BNP, Verdenshandel,
Orkla Matbarometer Norge 2016
Orkla Matbarometer - en nordisk kostholdsundersøkelse
Om undersøkelsen E-handelsundersøkelsen er gjennomført for andre gang.
Orkla Matbarometer Danmark 2016
Algebra er bra – hva er algebra?
Forbruker- og finanstrender 2017 Delrapport RÅDGIVNING
2016: Mer enn 25 prosent over 67 år 21 – 24 prosent 18 – 20 prosent
Bærekraft og global bevissthet
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Vitaminer og mineraler
Tverrfaglige tema.
Utskrift av presentasjonen:

Bærekraftig matproduksjon 21.Oktober 2008 Daniel Bødtker-Lund Høgskolen i Vestfold

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund Læringsmål Mat og kultur: Bruke sanseapparatet bevisst i matlaging og måltider Ha kunnskap om mat som markør for identitet Ha kunnskap om mat og historikk Mat og teknologi: Ha prinsipiell kunnskap om matkjeden fra jord til bord Ha kunnskap om økologisk og bærekraftig matproduksjon Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Kilde: Stiftelsen idebanken Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Holdninger til etisk handel ”Den politiske forbruker” 33% har boikottet enkeltvarer det siste året 25% har unnlatt å kjøpe av politiske grunner 50% av befolkningen mener den enkelte kan bidra til å løse miljøproblemer 63% er villig til å gi avkall på varer og tjenester hvis det kan bidra til å bevare våre naturressurser Kilde: Forbrukerombudet Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund Salg av Fairtrade produkter økte med 46% i Storbritannia i 2006 ( Kilde: Fairtrade) I Norge steg det med 12% (Kilde: Fairtrade) 72% sier det er ganske eller meget viktig for dem at matvarene er produsert på en etisk og ansvarlig måte ( Kilde: Norad) Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund 16% har sist måned kjøpt rettferdig-handel-varer 53% har kjøpt miljømerket mat 37% har kjøpt økologiske varer ( Kilde: Lisbeth Berg, Sifo, Kompetente forbrukere, 2005 og Sifo-survey 2005) Ergo; det finnes vilje hos forbrukerne Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund Hvor godt er forbrukerne orientert om rettferdig handel og miljøvennlig forbruk? Rettferdig handel: 12% svært bra 21% bra 28% middels 17% dårlig 23% svært dårlig Miljøvennlig forbruk: 8% svært bra 27% bra 43% middels 16% dårlig 7% svært dårlig Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund Kvinner har bedre kompetanse enn menn De med høyere utdanning har bedre kompetanse om miljøvennlig forbruk, mens det for bærekraftig handel er motsatt Jo eldre man er, jo mer kompetent anser man seg Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund Hvorfor er det så å få tak i etisk produserte/bærekraftige varer? Når ”alle” driver etisk handel? Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund Norgesgruppen Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund Bama Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund Coop Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund Coop Änglamark Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund Ica Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund Rema 1000 Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund Meny Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund Findus Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund Kan være vanskelig for den etisk bevisste og politiske kunde å finne denne typen produkter Men det finnes også aktivisme hos forbrukerene Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund www.etiskforbruk.no Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund www.slowfood.no Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund www.wwf.no Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund www.gronnhverdag.no Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund Hva sier så dette oss? Etiske holdninger hos forbrukerne er sterkt økende Men kunnskapsnivået er relativt dårlig Det er vanskelig å orientere seg i markedet Kan man stole på de næringsdrivende? Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Bendit mer etisk enn andre bananer? Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund Hva kan gjøres? Det må bli lettere å velge bærekraftig/etisk Merkeordninger Hjemmesider (for eksempel: etiskforbruk.no) Informasjon fra organisasjoner Offentlig informasjon Redaksjonell omtale Og selvsagt – de må være å finne i butikkene Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund Slå ned på ulovlig bruk av etikk/miljøpåstander Mobilisere forbruker-aktivismen – forbrukerpress Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Aktuelt: Verdens matvaredag 16.10 Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Nødvendig med lavere totalt ressursforbruk ”I følge UNEPs Global Environmental Outlook 2000 må ressursforbruket i industrialiserte land ned til en tiendedel av dagens forbruk dersom tilstrekkelige ressurser skal kunne anvendes til å dekke behovene i fattige land.” (St.meld. nr. 19 (2002-2003) En verden av muligheter (globaliseringsmeldingen)) Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund Dette betyr at hvis de som forbruker for lite skal få nok, må de som forbruker for mye forbruke mindre. Hvis det å få mindre oppfattes som å få det verre, er det neppe mulig å få støtte for en slik politikk på demokratisk vis. Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Høyere livskvalitet med lavere forbruk? ”…befolkningene i industrilandene [må] forberedes på at fremtidig økning i deres livskvalitet kan og må skje med et betydelig lavere ressursforbruk. Dette krever at barn og unge tidlig må læres opp i hva et bærekraftig forbruksmønster innebærer, og det setter krav til samfunnets formidling av verdier.” St.meld. nr. 19 (2002-2003) En verden av muligheter (Utenriksdepartementet, Globaliseringsmeldingen) Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Økt livskvalitet må gå foran økt materiell levestandard ”Industrilandenes materielle ressursforbruk er jevnt over for høyt og må reduseres. Økt livskvalitet må erstatte materiell levestandard som overordnet mål for samfunnsutviklingen.” (St.meld.nr. 40 (1998-99) Om forbrukerpolitikk og organisering av forbrukerapparatet) Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Definisjon av begrepet ”BÆREKRAFTIG FORBRUKSMØNSTER” ”En bærekraftig utvikling forutsetter enn holdningsendring som oppmuntrer til et forbruksmønster som ligger innenfor det økologisk mulige og som vi alle kan oppnå.” (Brundtland-kommisjonens rapport ”Vår felles framtid” 1987) Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund ”Det er nok i verden til alles behov, men ikke til alles begjær.” Mahatma Gandhi Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Globalt forbruk- skjev fordeling Ressursforbruk pr innbygger Norge Kina Sierra Leone Korn (kg)* 131 158 105 Kjøtt (kg) 63 55 6 Melk (l)** 265 17 8 Fisk og sjømat (kg)*** 54 25 15 Energiforbruk (kg oljeekv.) 5611 687 32 Kilder: http://www.framtiden.no/200801232140/faktaark/forbruk/forbruk.html :Mat-tall 2003 (FAO 2006) Energitall 2002 (Globalis 2007) *Inkluderer ikke korn til dyrefôr eller ølbrygging ** Målt i kg (ca lik samme tall i liter). Inkl. bruk til ost, men ikke smør *** Fisken regnet etter rund vekt, altså før sløying Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Økologisk vs kortreist mat Hva er mest bærekraftig? å spise mat som er produsert økologisk i en annen verdensdel lokalprodusert og kortreist mat? Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Klimagassutslipp fra matvarer Kg CO2-ekvivalenter pr kg vare Storfekjøtt 15,8 (25,3*) kg Fårekjøtt 17,4 kg Svinekjøtt 6,4 kg Kylling 4,6 kg Fiskefilet 0,5 – 4,1 kg Ost 10,6 kg Poteter 0,211 kg * 25,3 kilo gjelder for kjøttfé uten melkeproduksjon. ** Oppdrettsfisk har generelt høyere klimautslipp enn villfisk. I tillegg vil fangstmetode, fangststed og bearbeiding bety en del i forhold til utslippet. Kilde: Framtiden i våre hender Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Råd for bærekraftige måltid (Kilde: www.etiskforbruk.no) Spis opp Spis lavt Velg mat med merke Tenk global fordeling Tenk transport Spis ferskt. Spis sesongens varer Bruk hagen Spis fra naturen Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Flere ressurser: www.miljolare.no Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund www.oikos.no Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund www.idebanken.no Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

YouthXchange http://www.nilu.no/nml/yxc/ Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund

Oppgave for praktisk økt: Tilberede ulike måltid. Hver gruppe velger hver sin vinkling: Økologisk Kortreist Lavt klimautslipp Ikke bærekraftig Gruppene presenterer sitt måltid før vi spiser i fellesskap Mat og Helse 2 Daniel Bødtker-Lund