Mobbing og atferdsproblemer Fysisk og/eller psykisk plaging, som gjentas over tid, og hvor det er et ujevnt styrkeforhold mellom utøver og offer

Omfang Ca. 45 000 elever i grunnskolen mobbes en gang i uka eller oftere. Gutter mobber og blir mobbet noe mer enn jenter. Andelen gutter som plager øker med alderen. Gutter bruker mer fysisk plaging – jenter utestenging. Den vanligste form for mobbing, både blant gutter og jenter, er verbal trakassering. Mobilmobbing – økende problem Sms er den vanligste form for mobilmobbing.

Plagerne Gjennomsnittlig utseende og skoleprestasjoner. Gutter litt fysisk sterkere. Uenighet om plagernes selvbilde Depressive symptomer og selvmordstanker. Gjennomsnittlig like populære som medelever, men popularitet kommer fra medløpere. Dette kan forsterke negativ atferd hos plagerne. Har betydelig høyere sannsynlighet for å utvikle kriminell atferd.

Samspill og hemninger ved mobbing Reaktiv aggresjon Ukontrollert, mister selvbeherskelsen, uten motiv. Proaktiv aggresjon Beregnende, instrumentell, søker kontroll. Offerets situasjon forsterker følelsen av makt. følelsen av fellesskap og samhørighet.

Samspill og hemninger ved mobbing De fleste mobbere tar i teorien avstand fra mobbing. Flere mekanismer bryter ned disse motforestillingene: Gruppen fordeler ansvaret seg i mellom. Individuelt ansvar forsvinner. Plagerne tar etter hvert bort menneskelige trekk ved offeret, og ”rettferdiggjør” eller underbygger sine handlinger. Handlingene blir ikke så ille, for offeret fortjener ikke bedre. Eget ansvar bortforklares. Gjentakelse av handlinger bryter også ned hemningene. Samler opp argumenter for plagingen; offeret provoserer, eller inviterer til plagingen.

Mobbeofrene Litt engstelige barn og unge. Gutter litt fysisk svakere. Utseendet ser ikke ut til å spille noen rolle. Emosjonelle problemer mer vanlig Angst, søvnproblemer, depresjoner, selvmordstanker. Mobbingen kan forsterke disse trekkene. Offerets selvbilde påvirkes av plagingen.

Atferd i systemperspektiv (AiS) Årsaken til problemene ligger hos eleven, eller foreldrene (tradisjonell forklaring). I følge AiS er det systemfaktorer som påvirker, sammen med individenes egenskaper. Målet er å kunne endre/påvirke individet (eleven) gjennom (en endring av) systemet. Dette arbeidet starter i klasserommet. ELEV SKOLE Forklaringen ligger i samspillet.

Relasjon og kontroll RELASJON LÆREREN ? KONTROLL

Kjenner du disse? RELASJON * HAR AUTORITET KONTROLL * KOMPIS * UTYDELIG * AUTORITÆR KONTROLL

Sentrale prinsipper Nulltoleranse Autoritative voksne Relasjon – kontroll. Voksensamarbeid. Konsistens og kontinuitet Konsistens mellom små og store tiltak, eks. i klasserom og skolegård. Mobbingsfokusert arbeid en naturlig del av skolens virksomhet. Elevsamtaler vår og høst. God klasseledelse. Kontinuitet: Prosjekt eller integrert program?

I arbeidet med å utvikle sosial kompetanse må vi Ta hensyn til forholdet mellom relasjon og kontroll Ta hensyn til forholdet mellom Felles praksis Konsistens Kontinuitet

Organisering Integrert modell Prosjektmodell + bruke skolens ordinære organer. - kan gjøre arbeidet usynlig. Prosjektmodell + kan synliggjøre arbeidet. - større ressursbruk, og fare for at fokuset forsvinner når prosjektet avsluttes. Ressursgruppen/Teamene/Kollegagruppen/Elevrådet/ FAU/Samarbeidsparter(PP-tjeneste, helsesøster, BV)/ Skolegruppen/Faglig støtte

Tiltak på skolenivå Overganger og god start (brudd- versus kontinuitetsprinsippet). Undersøkelse i Rogaland fra 1989 viste 40-50% mer mobbing på kontinuitetsskolene. Forklaringer: Klassen er ikke etablert som gruppe, lærer kan påvirke. Elevundersøkelse. Skolegården. Rektor må vise interesse. Kollegiet (vennlighet og støtte). Elevrådet. Miljøpatrulje. Fadderordning. Informasjonsstrategi.

Tiltak på klassenivå Strukturert start i klassen. Autoritativ klasseledelse. Emosjonell støtte. Faglig støtte. Organisering for læring. Klassemiljøet (påvirkes av autoritativ lærer). Ukeslutt. Elevsamtaler. Klasseforeldermøte. Konferansetimer.

Problemløsning - mobbing Samtaler med offeret. Samtaler med plagerne, hver for seg. Samtale med plagerne samlet. Samtale med offer og plagere.

Antisosial atferd i skolen SELVFØLELSE Fysisk trygghet Følelsesmessig trygghet Identitet Tilhørighet Kompetanse Mål og hensikt Læreren Emosjonell og faglig støtte. Tydelig. Gjengen Mestring Samhold Spenning Skolen og Rektor Sosialisering av antisosial atferd