Enkeltepisoder må også tas alvorlig: NULL TOLERANSE

Presentasjon om: "Enkeltepisoder må også tas alvorlig: NULL TOLERANSE"— Utskrift av presentasjonen:

1 Enkeltepisoder må også tas alvorlig: NULL TOLERANSE
Dette forebygger langvarig mobbing j

2 Definisjon Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene gjentas over tid. Et utagerende adferdsproblem kjennetegnet av: en intendert aggressiv atferd utført mot et offer, kan altså være en eller flere/en gruppe som gjør det sammen ujevnt styrkeforhold mellom den som mobber og den som blir mobbet 3) foregår over tid /repetisjon Disse tre kriteriene må være der for at vi skal kalle det mobbing Selv om definisjonen er utbredt verden over kan innholdet i begrepet variere mellom land på grunn av ulike språk og ulik kultur (f.eks. Ijime – I Japan – forutsetter at mobbeatferden skjer sammen med noen..) Mobbing blir ofte satt opp mot konflikt, vi sier at i en konflikt er der ikke noe ujevnt styrkeforhold og konflikter er i tillegg enkelthendelser, når vi her snakker om at vi skal ha nulltoleranse overfor enkeltepisoder, menes at vi må gripe inn raskest mulig der vi ser der er ujevnt styrkeforhold mellom noen slik at det ikke utvikler seg til den mer langvarige mobbingen.

3 Omfang av mobbing

4 Ulike former for mobbing
Fysisk mobbing Ondsinnet erting eller trusler Utfrysing Andre måter å kategorisere på: Direkte -Ansikt til ansikt Indirekte -Digitalt

5 Mobbing ved bruk av digitale hjelpemidler:
Digital mobbing Mobbing ved bruk av digitale hjelpemidler: Samtale, tekst, bilder, film, utelukke/blokkere, ”liker”….. Særpreg: Anonymitet, tilgjengelighet, ubegrenset publikum, spredning Omfang: % mobbes av og til/ofte. Jenter mer enn gutter, og us mer enn bs 15-20 % mobber andre av og til/ofte. Gutter litt mer enn jenter, og us mer enn bs Stor overlapping dig.mobbing og trad.mobbing j

6 Tittel på temaet Rasistisk mobbing
Mobbing som skjer pga. etnisitet, rase eller kulturell gruppe: ” hvor ofte blir du mobbet pga din etnisitet, rase eller kulturelle gruppe?” Rasistisk mobbing kan skje uten at offer er seg det bevisst NB Sårbarhet Vanskelig å skille fra kjønnsbasert eller klassebasert mobbing/rasisme? Forekommer også innvandrere imellom! … hun (”hvit” innvandrer) kommer så eg sier hei hallo.., hun sier eg vil ikkje holde deg for eg skal bli svart brun… (Sjursjø, 2009) Mobbing pga. etnisitet, rase, kulturell gruppe - hvor ofte blir du mobbet pga din etnisitet, rase eller kulturelle gruppe? Sårbarhet Vanskelig å skille fra kjønnsbasert eller klassebasert mobbing/rasisme? Forekommer også innvandrere imellom! … hun (”hvit” innvandrer) kommer så eg sier hei hallo.., hun sier eg vil ikkje holde deg for eg skal bli svart brun… (Sjursjø, 2009)

7 De som blir mobbet ikke spesielle ytre kjennetegn
gutter litt under gjennomsnitt i fysisk styrke under gjennomsnitt i skoleprestasjoner mer engstelige og deprimerte lavere selvbilde ofte ensomme og lite populære ikke særlig avvikende hjemmeforhold ressurssterke elever kan også bli mobbet

8 De som mobber andre ikke spesielle ytre kjennetegn
gutter litt fysisk sterkere enn gjennomsnitt gutter litt under gjennomsnitt i skoleprestasjoner muligens mer engstelige og deprimerte muligens lavere selvbilde støtte fra mindre krets av elever sammenheng med negative hjemmeforhold proaktivt aggressive, noen ganger kombinert med reaktiv aggressivitet

9 Noen sårbare grupper Seksuell legning Innvandrere
henger sammen med omfang av å bli mobbet og å mobbe andre heterofil bifil homofil Gutter bli mobbet ,3 % 23,8 % 48,0% Jenter bli mobbet ,7 % 11,5 % 17,7 % Gutter mobbe andre 10,3 % 26,2 % 52,0 % Jenter mobbe andre ,8 % 2,1 % 20,5 % Innvandrere mer involvert i mobbing, men blir innvandrere nødvendigvis mer mobbet enn etnisk norske? Og hvem er det som mobber? (Bakken & Nordahl, 2003; Elevundersøkelsen, 2009; Fandrem m.fl., 2009) Mer mobbing blant innvandrere, men blir innvandrere nødvendigvis mer mobbet enn etnisk norske? Og hvem er det som mobber? Bakken & Nordahl (2003) Elevundersøkelsen (2009) Fandrem m fl (2009; 2010) Flere (gutter) som mobber andre men ikke høyere tall på å bli mobbet

10 Innvandrere og omfang 8moti
Bakken & Nordahl (2003): Innvandrere oftere mobbet enn etnisk norske Elevundersøkelsen (2009): Mer mobbing på skoler med mange minoritetsspråklige sammenlignet med skoler med få minoritetsspråklige: Jo flere minoritetsspråklig elever ved skolen, dess flere elever oppgir at de blir mobbet to-tre ganger i måneden eller mer På skoler med mindre enn 10 % elever med minoritetsspråklig bakgrunn oppgir 6,9 % av elevene ved skolene at de blir mobbet, mens denne andelen øker til 10,4 % ved skoler med mer enn 15 % andel av elever med minoritetsspråklig bakgrunn Fandrem m fl. (2009): Innvandrere blir ikke oftere mobbet enn etnisk norske Innvandrergutter mobber oftere enn norske gutter

11 Innvandrere og motiv Aggressivitet – tendensen en har i seg for å ønske å skade andre Reaktiv aggressivitet (Dersom jeg taper i et spill, blir jeg sint) Kan frustrasjonen som følger av stresset med å flytte være et motiv for mobbing? Proaktiv aggressivitet (predikerer mobbing, ref. tidligere studier, eks. Roland & Idsøe, 2001) maktrelatert proaktiv aggressivitet (Jeg liker å se at en annen elev er redd meg) Kan dette være en årsak hos innvandrergutter ref. mannsdominerte kulturer/makt hos mannen i en del innvandrerkulturer? b) tilhørighetsrelatert proaktiv aggressivitet (Jeg kjenner vi blir bedre venner når vi erter en annen) Kan dette være en årsak ref. det å stå overfor en ny kultur, følelsen av å ikke høre til? Mannsdominerte kulturer/makt hos mannen i en del innvandrerkulturer -> maktrelatert proaktiv aggressivitet -> en forklaring på å mobbe andre? Det å stå overfor en ny kultur, følelsen av å ikke høre til -> tilhørighetsrelatert proaktiv aggressivitet

12 Innvandrere og motiv Mobbing utført av etnisk norske gutter henger mest sammen med maktbehov, mens mobbing utført av innvandrergutter henger sammen med tilhørighetsbehov (Fandrem m fl, 2009; 2010) Konsekvenser for praksis: Viktig å gi, spesielt innvandrergutter, alternative tilhørighetsopplevelser, som kan kompensere, slik at de ikke tyr til mobbing som strategi for å føle tilhørighet! Mannsdominerte kulturer/makt hos mannen i en del innvandrerkulturer -> maktrelatert proaktiv aggressivitet -> en forklaring på å mobbe andre? Det å stå overfor en ny kultur, følelsen av å ikke høre til -> tilhørighetsrelatert proaktiv aggressivitet

13 En mobbesituasjon P1 T P2 P3
PROAKTIV AGGRESIVITET - makt, tilhørighet (kjønn og etnisitet) blikk for sårbarhet TILSKUERE REDUSERTE HEMNINGER - oppløsing av ansvar i grupper psykologisk distanse legitimering

14 Relasjoner mellom jenter
Analyse av relasjoner: tema, fibre, balanse Mangfoldige/allsidige Nære og personlige Fortrolige Personorienterte Identitetsfellesskap Frekvens styrt av disse forholdene Dyaden er grunnformen

15 Skoleforhold URBANISERINGSGRAD spiller liten rolle for utbredelse
SKOLESTØRRELSE spiller liten rolle, men det er betydelige forskjeller mellom skolene KLASSESTØRRELSE spiller liten rolle, men det er til dels store forskjeller mellom klasser på samme alderstrinn

16 Mobbefokusert forebygging
Handlingsplan Årlig spørreundersøkelse og bruk av resultatene Elevsamtaler og foreldresamtaler Tema tas opp i klassene Elevrådet har tema i sitt årshjul FAU har tema i sitt årshjul Voksenkontroll; skolegård + fellesareal. Sikring av arenaer Fadderordninger, miljøpatrulje Miljøarbeider Sammensetning av klasser og grupper

17 Mobbefokusert forebygging
Kunnskap om plikter og rettigheter Godt samarbeid og klima i kollegiet Høy beredskap = strukturer + kompetanse + holdninger. Kontinuerlig sikring av kompetanse: kunnskap + øving At det er allment kjent at skolen griper inn

18 Opplæringsloven §9a Rundskriv av 15.06.2010
U-dir –Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a DEL I – Elevens individuelle rett DEL II – Plikt til individuelt rettet arbeid etter §9a DEL III – Systemrettet arbeid DEL IV – Krav til forsvarlig system

19 Arbeidsmodell Klassemiljø normer rutiner relasjoner Autoritativ
klasseledelse Mobbingsfokuserte tiltak Redusert mobbing

20 Klasseledelse Tittel på temaet FAMILIER LATENT MANIFEST a b c d P
TILSKUERNE P Senter for atferdsforskning

21 God kontakt med elevene God kontakt med foreldrene
Å oppdage mobbing Relasjoner – Rutiner – Kompetanse - Vilje God kontakt med elevene God kontakt med foreldrene Godt inspeksjonssystem Årlig spørreskjemaundersøkelse Observasjon Kartleggingssamtaler Samarbeid og kollektivt ansvar i kollegiet

22 Å oppdage mobbing Holdninger som hindrer at de voksne griper inn:
Barn bør lære å ordne opp selv Det går nok over Det virker jo ikke så veldig alvorlig da… Det blir bare verre om man blander seg inn Hun/han er nok skyld i mye av det selv Nytter ikke hva vi gjør så lenge foreldrene er sånn.. Rollene skifter…(det gjelder jo alle) Har ikke tid

23 Hierarki –popularitet - makt
MODELL INNBLIKK observasjon Elev 1 Elev 2 Positiv og negativ kommunikasjon (verbal – non verbal) Positive og negative handlinger Hierarki –popularitet - makt vennestruktur Elev 3 Elev 4 23

24 SAMSPILL; verbale og nonverbale uttrykk, kombinasjoner av disse og handlinger
Kroppslige bevegelser Kroppslige forflytninger Kroppslig plassering Uttrykk i øyne og ansikt Øyekontakt Ord – lyder – tonefall Krenkende handlinger (Tove Flack)

25 Observasjon Hva ønsker dere å finne ut? Hvem skal observeres?
Hva skal dere fokusere på i samhandlingen mellom dem? Hva slags type observasjon egner seg best til formålet? Skal dere konstruere noen situasjoner eller studere naturlige situasjoner? Hvem skal foreta observasjonen? Når skal det gjøres? Hvor lang tid brukes? (Sekvenser og tidsperiode) Hvordan skal observasjonen nedtegnes? Når? Når og av hvem skal observasjonene analyseres? Hvordan skal dere nyttegjøre dere av dem? (Tove Flack)

26 Hierarki –popularitet - makt
MODELL INNBLIKK observasjon Elevens oppfatning Elev 1 Elev 2 Elevens oppfatning Positiv og negativ kommunikasjon (verbal – non verbal) Positive og negative handlinger Hierarki –popularitet - makt vennestruktur Elev 3 Elev 4 Elevens oppfatning Elevens oppfatning samtale 26

27 Kartleggingssamtale Eks. fra ”Innblikk” SPØRSMÅL OM VENNSKAP
Hvem pleier du være sammen med på skolen? Hvis du kunne velge fritt. Hvem ville du aller helst hatt som dine tre nærmeste venner i klassen?

28 Hvem er du sammen med på skolen? (Innblikk)
1 5 13 11 7 10 12 6 8 14 9 2 3 4 28

29 Kartleggingssamtale Eks. fra ”Innblikk”:
SPØRSMÅL OM POSITIV KOMMUNIKASJON Hvis du tenker på hver enkelt jente i klassen. Hvem gir spesielt mange positive signaler og kommentarer til hvem? NB! Husk at det ikke skal nomineres mange elever.

30 Hvem gir positive kommentarer og signaler til hvem?
1 11 5 13 7 10 6 12 14 8 9 4 2 3 30

31 Episoder Ved mindre episoder:
Ta affære på stedet og marker tydelig til hver enkelt plager at dette overhodet ikke godtas. Ikke diskuter Vurder melding hjem, og bruk lavterskelprinsippet Følg opp plagere og mobbeoffer med spørsmål om hvordan det går Følg opp med foreldrene Vurder å informere rektor om saken, og si da fra at du gjør det

32 Arbeid i alvorlige mobbesaker
1. Informer rektor 2. Tiltak: Strakstiltak, dersom situasjonen er kritisk Samtaler med offeret Samtaler med mobberne Samtaler med foresatte Bearbeiding over tid

33 Samtale med offeret Start samtalen ved å si at du vet at eleven blir mobbet Gi eleven støtte La eleven fortelle uten å presse Fortell i grove trekk hva som skal gjøres og at rektor er informert Si at du skal informere videre Avtal nytt møte Kontakt de foresatte til eleven

34 Samtale med mobberne Individuelle samtaler: hent eleven ut fra klassen
klargjør at du vet om mobbingen si klart og bestemt at du og skolen ikke aksepterer det og at rektor er informert spør om eleven vil si noe (lytt og ikke gå inn i diskusjon) gjenta at mobbingen skal ta slutt umiddelbart du kan så invitere plageren til samarbeid, eksempelvis ved å spørre om han/hun har sett at andre plager mobbeofferet dersom ja, spør hva eleven kan bidra med avslutt og gå med eleven til klassen Hent ut neste elev

35 Gruppesamtale La siste elev vente og hent de andre
Si hva du og hver enkelt har snakket om og hva som var konklusjonen Gi en anerkjennelse om mulig Gjenta at mobbingen tar slutt straks og at du vil følge nøye med Si at rektor vil bli holdt informert Si at de foresatte blir kontaktet (dette siste gjøres vanligvis) Eventuelt forespeiling av problemer som kan oppstå Avtal nytt møte om ca. 3 dager 1-2 slike gruppemøter i tillegg er vanligvis nok

36 Mobbeofferet og plagerne
Alternativ 1: Partene bringes sammen etter en tid, for eksempel etter 1-2 møter med plagerne. Begge parter må forberedes. Læreren deltar på fellesmøtet. Alternativ 2: Partene bringes sammen alt ved slutten av første møte med plagerne. Mobbeofferet må da vite dette på forhånd og være forberedt. Læreren må også kort forberede plagerne

37 De foresatte til mobbeofferet
Forklar grunnen til møtet Spør hvordan de oppfatter situasjonen (du får da vite hvor mye de vet) Gi støtte, ikke gå i forsvar Marker at skolen har regien og si generelt hva som er gjort og skal gjøres Si at rektor er informert

38 De foresatte til plagerne
Modell 1 Ring hjem og forklar kort saken. Spør om de vil møte foreldrene til de andre plagerne, uten å si hvem dette er. Ved OK, avtal felles møte etter telefonrunden. Ellers individuelle samtaler Modell 2 Kall inn de foresatte til hver plager for seg. Eventuelt fellesmøte etterpå, se modell 1. Modell 3 Løs saken med plageren uten å trekke inn foreldrene

39 Prinsipper for samtaler med plagernes foreldre
Informer kort om elevsamtalene Vær ivaretakende, men tydelig på at mobbingen ikke blir akseptert Be foreldrene snakke alvorlig med sine barn og følge dem opp Avtal kontakten videre

40 Vanskelige vurderinger
Samtale i klassen i etterkant Klasseforeldremøte

41 Sanksjoner dersom samtalemodellen ikke skulle lykkes
Sett inn legale sanksjoner mot enkeltplagerne: - tenk en sanksjonstrapp - gi en klar advarsel - ved fortsatt plaging, sett inn sanksjon 1 - følg eventuelt opp med en ny advarsel - ved fortsatt plaging, sanksjon 2, osv. Som siste utveg kan plageren flyttes til en annen skole

42 Støtte til offeret Støtte til positiv utvikling ved: Å etablere et trygt miljø Støtte utvikling av positivt selvbilde Sosial kompetanseutvikling Støtte til å bygge opp et nettverk

43 Støtte til mobberen Tillitsforhold/aksept
Tiltak i forhold til mobberens situasjon, dersom denne er vanskelig Oppfølging over tid med samtaler / vurderinger Ros/sanksjoner Sosial kompetanseutvikling Foreldrekontakt Tiltak på flere arenaer

44 Arbeid i personalet Episoder og alvorlige saker skal alltid drøftes i kollegiale fora. Rektor vurderer om større deler av personalet, utover de som er involvert, eventuelt hele kollegiet skal informeres

45 Videre arbeid på skolen
Rundskriv U-dir Zero Teamhefte med ulike typer case Øve på observasjon og kartleggingssamtaler ref. Innblikk Øve på problemløsning Problemstillinger ifb Respekt