Samfunnsvitenskapelig forskningstradisjoner Naturvitenskaplig forskningstradisjon Positivismen Kvantitativ forskning Objektivitet Forklaringer Årsak - virkning Humanistisk forståelse Hermeneutisk metode Kvalitativ forskning Grader av subjektivitet Forståelse (empati)

“Grounded theory” En induktiv metode Objektivitet i kvalitativ metode Ikke bare årsak – virkning, men hvorfor. Så mye reliabilitet og validitet som mulig

Objektivitet Målet for alle typer undersøkelser er å prøve å samle kollektiv kunnskap som er av interesse (Kirk og Miller, 1986) Reliabilitet (pålitelighet) Du måler det samme hver gang Validitet (gyldighet) I hvilken utstrekning man får riktig svar

Generalisering Hvilke situasjoner kan det generaliseres til? Hvilke populasjoner kan det generaliseres til? “Tykke” beskrivelser viktig i kvalitativ forskning (f.eks. i feltforskning) Konsistens mellom ulike forsøk Generalisering til en viss grad

Randomiserte eksperimenter (x er årsak til y) Forsøker å kontrollere for variabler Laboratorie eksperiment Felt eksperiment Eksempler på eksperimentdesign Kontrollgruppe - design Pre-, post-test design Gjentatte målinger Kvasieksperiment

Sampling (utvelgelsen) Utvalget “Random sampling” Hvem er populasjonen? Sampling (utvelgelsen) Utvalget “Random sampling” (lik og uavhengig sannsynlighet for å bli med)

Datainnsamling Skriftlig spørreskjema Personlig intervju Telefonintervju Observasjon Tester/ prøver Eks. Nasjonale prøver

Feltundersøkelser Systematiske, men ikke like Folk forteller Grad av deltakelse Grad av åpenhet Beskrivelse av hensikten Varighet Fokusering (smal – bred) Etikk Datainnsamling ved å skrive notater

Kasus-undersøkelser Kvalitativ forskning – å studere folk I deres eget miljø og samhandle med dem på deres eget språk og deres egne vilkår (Kirk og Miller, 1986) Flerkasus design Yin: “The evidence from multiple cases is often considered more compelling, and the overall study is therefore regarded as being more robust” (Yin, 1994 s.45) N=1 (enkasus-studier)

Gruppe-spørreundersøkelse(enquète) Innsamling av data “ved at en gruppe respondenter, for eksempel en skoleklasse, besvarer spørsmålene samtidig under ledelse av en forsker” (Hellevik, 1991, s. 112) Validitet ivaretas ved at begrepene er operasjonalisert (konkretisert og med flere underspørsmål) Reliabilitet ved å beskrive undersøkelsen detaljert Validitet og reliabilitet forsøkes ivaretatt under hele forskningsprosessen. Eks. Prøve på bruk av spørreskjemaet ved en annen skole. Innspill fra andre kompetente personer.Trussel mot validitet: Barn kan svare som de tror er ønsket.

Intervju Faglig samtale hvor den intervjuede og intervjuer samtaler om nærmere definerte tema (Kvale, 1997) Grad av struktur Planleggingsprosedyrer: Oversikt over hele undersøkelsen Tidlige valg i prosessen får konsekvenser siden Viktig å forberede intervjuet – besvare spørsmålene: hva, hvorfor og hvordan

Intervjuplanlegging fortsatt Antall intervjuobjekter Tilgjengelige ressurser (tid og personer) Fra lærling til ekspert – øvelse gjør mester Etiske retningslinjer – viktige spørsmål (Kvale, 1997, s.71 Hvilke fordelaktige konsekvenser vil sutdien ha? Hvordan innhente informert samtykke? Konfidensialitet Konsekvenser for deltakerne Forskerens rolle12

Intervjuguiden Innhold: Emnene som skal tas opp I intervjuet. Forskningsspørsmålene skal operasjonaliseres Forskningsspørsmål: Vil en læring for karakterenes skyld sosialisere til senere arbeid for lønnens skyld? Intervjuspørsmål: Har du noen gang fått penger som belønning for gode karakterer? Ser du noen sammenheng mellom penger og karakterer?

Intervjuspørsmål (Kvale, 1997) Introduksjonsspørsmål Oppfølgingsspørsmål Inngående spørsmål Spesifiserende spørsmål Direkte spørsmål - Indirekte spørsmål Strukturerte spørsmål Taushet Fortolkende spørsmål Det er viktig å lytte!!!

Kvalitetskriterier for intervjueren (Kvale, 1997) Kunnskapsrik Strukturerende Klar Vennlig Følsom Åpen Styrende Kritisk Hukommelse Tolkende

Analysemetoder (Kvale, 1997) Intervjupersonens spontane fortellinger uten tolkning eller forklaring Intervjupersonen oppdager nye forhold i løpet av intervjuet Intervjueren fortetter og tolker mening i løpet av intervjuet og sjekker ut med intervjupersonen om han har oppfattet det riktig Intervjuet transkriberes (avskrives i helhet) og tolkes i ettertid av intervjueren alene eller sammen med andre forskere. Struktureres for analyse Materialet klargjøres Utvikling av den egentlige meningen

Spørsmål om metoder (Kvale, 1997, s.187) Planleggingen- hvordan skjedde den? Intervjusituasjonen – informasjon til intervjupersoner mm Transkripsjon. Hvem har skrevet av intervjuet? Informasjon til vedkommende. Analyse. Hvordaan foregikk den? Verifisering. Hvordan er pålitelighet, transkribering og analysen kontrollert? Hvilke kontrollspørsmål har undersøkelsen for å sikre pålitelige svar ? m.fl.