Sammenligning av morsmål, målspråk og mellomspråk Eik, 13.oktober 2005 v/ Maria Elisabeth Moskvil

MORSMÅL MÅLSPRÅK MELLOM-SPRÅK

Å kontrastere / sammenligne hva? Morsmål (førstespråk) og målspråk (andrespråk) Morsmål og mellomspråk (språkbruken til innlærerne) Målspråk og mellomspråk (jf. Berggren og Tenfjord 1999)

Hvorfor sammenligne morsmål og målspråk? Fra elevens synspunkt: ”Morsmålet betyr mye for meg fordi dette er hjemlandspråket mitt. Når en kjenner ikke godt hvordan er bygd opp sitt eget språk, og har ikke noen idee om gramatikk det blir mer og mer vanskelig å lære et fremedspråk. Nå, fordi jeg er i Norge, og jeg skal bo her, for meg, norsk språk er i første rekke. Norsk for meg er som en nøkel som åpner samfunsdøra.” (Ungdomsskoleelev fra Romania i Malmo 2004:408)

Forts. Fra lærerens synspunkt: ”Morsmålet er en viktig ressurs for eleven, og det er derfor viktig at vi som lærere kan utnytte den og ta utgangspunkt i det som eleven allerede kan.” (Malmo 2004:409)

Forts. ”I arbeidet med å undervise vil vi ha stor hjelp av såkalte kontrastive språkbeskrivelser der strukturer og særtrekk i innvandrerspråka blir sett i forhold til det norske språksystemet. Vi trenger på en måte å skrifte perspektivet og se språket utafra, slik en innvandrerelev vil oppleve det. For å være i stand til det trenger vi å bli bevisste på noen av de viktigste forskjellene mellom norsk og de aktuelle innvandrerspråka.” (Malmo 2004:409)

Hjelp til sammenligning: Kontrastive beskrivelser (eks: Med to språk) Norske grammatikker (eks: Fremmedspråksgrammatikk, pensumartikkelen og Grammatikken i bruk) Morsmålslæreren Språkbevisste elever

Hva kan være forskjellig? Lyder og lydkombinasjoner (fonologi) Setningsstruktur (syntaks) Bøyingssystem (morfologi) Ordforråd Tekstorganisering Språkbrukskonvensjoner (pragmatikk)

Hva trenger vi altså kunnskap om? Om målspråket/norsk: ”Læreren trenger språklige kunnskaper på brei basis på slike områder som fonologi, morfologi, syntaks, tekstgrammatikk, sjangerkunnskap og språkbrukskunnskap (pragmatikk)” (Malmo 2004:406) Om morsmålet: Læreren trenger kunnskap om elevens språk

Fonologisk sammenligning Felles: alle språk har konsonanter og vokaler Variasjon i antall lyder og måten de blir laget på Vokaler: no: har 9 vokaler arab.: har tre vokaler no: skille mellom korte og lange vokaler no: Fremre, trange og runda (eks: y)

Forts. Konsonanter Konsonantforbindelser No: 30 konsonanter (variasjon mellom dialekter) No: har aspirasjon Konsonantforbindelser No: fotball Jap.: fotuboru Tyrk.: fstretsja

Strategier for innlærere som har enklere stavingsstruktur enn i norsk Konsonantstryking (eks: kriveranta, Tukholma) Vokalinnskudd (eks: espise, istasjon, bira, bilir) Eks: […] Jeg gå på kolop og jeg lekke sipille. Vi gå til par solo dirike og sipise mat […](tyrkisk elev)

Morfologisk sammenligning Morfologi: om hvordan ord er bygd opp Morfem: minste betydningsbærende enhet I norsk har vi bøyningsmorfem (eks: -en) og avledningsmorfem (eks: -lig)

Forts. Analytiske vs. Syntetiske språk No: har både bøying og funksjonsord Tyrk.: har svært mye bøying Vietn.: har ingen bøying, men funksjonsord

Norsk er svakt syntetisk, hvorfor? I syntetisk retning: Substantiv bøyes i tall, bestemthet (eks: husene) Verb bøyes i tempus (eks: går, gikk) Adjektiv gradbøyes (eks: høyere, høyest) Demonstrativ (pers.pron.) bøyes i kjønn og tall + kasusbøying (eks: jeg, meg)

Forts. I analytisk retning: Forholdsvis fast ordstilling (eks: V2) En god del ubøyde funksjonsord Gradbøying av adjektiv med funksjonsord Manglende kasusbøying

Mer om bøying: Kjønn Bestemthet No: tre kjønn Sve/da/arab./hebr.: to kjønn Fulani: ulike substantivklasser for mennesker, trær/vekster, væske/masse, bruksgjenstander Bestemthet Fleste språk: ikke bestemthet Tysk/engelsk: frittstående foranstilt artikkel Nordiske språk + noen språk på Balkan: etterstilt bestemt artikkel Bare norsk og svensk: dobbel bestemmelse (eks: det språket)

Forts. Orddanning No: mange sammensatte ord (eks: vaktmesterassistent) og avleda ord (eks: forsiktighet) Eng: kobler ikke ordene (eks: dining room) Kinesisk: bare usammensatte ord (unntak: noen lånord) No: etterleddet er hovedleddet (eks: hestepølse, hundepølse, danskepølse) No: sammensetninger med eller uten bindemiddel (s, e eller Ø)

Syntaktisk sammenligning Ordstilling No: SVO, men ikke konsekvent Eks: Jeg så Dagsrevyen i går. Eks: I går så jeg Dagsrevyen. Arabisk: VSO Persisk: SOV Nektingsadverbialet ikke No: etter det bøyde verbet (unntak: leddsetninger) Andre språk: nekting før det fin. Verbet Tamilsk: har dobbelt sett med verb (eks: smile, ikkesmile)

Eksempel på sammenligning av språk: Hovedoppgave av Maria Elisabeth Moskvil. 2004. Temporalitet i morsmål, målspråk og mellomspråk. Universitetet i Bergen. Sammenligning av norsk, tyrkisk og mellomspråkstekster av tyrkiske innlærere Se eksempler i hovedoppgaven Teoretiske modeller for sammenligning Se eksempel i hovedoppgaven Bruk av kontrollgruppe Hva er egentlig en kontrollgruppe?

Avsluttende bemerkninger: ”Ingen språk er primitive” ”Norsk – en sjelden plante i den språklige floraen”

Oppgaver Sammenlign morsmål og målspråk (eks: arabisk, urdu, tyrkisk, vietnamesisk med norsk) Bruk artikkelen til Ryen Studer eksempler på mellomspråkstekster og sammenlign med norsk (lag ”rekonstruksjon”)

Litteratur Berggren og Tenfjord Iversen m.fl Mac Donald og Ryen Malmo