Kunnskapsløftet og kroppsøvingsfaget v/ Reidun Nerhus Fretland Konferanse i Loen 23.-24.mars 2006.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Vurdering i friluftsliv
Advertisements

Vurdering Iselin Høyvik Hva skal vi lære? • Hva vurdering er • Ulike former for vurdering og konsekvenser av/for disse • Kunne diskutere/trekke.
Utfordring Behov Mulighet Vilje Løyse utfordringane..?
Lillehammer 25. September 2012
Korleis skal vi få IKT inn i klasserommet? Norsk Nettskole.
På vei til ingeniør ? Eit tilpassa utdanningsløp, lokalt og for fagfolk Er det mulig ? Elisabeth og Turid.
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
Om vurdering i vg skole ”Opplæringens mål er å ruste barn og unge til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre” (Generell læreplan.
Entreprenørskap i lærarutdanningen
FOS-Forum for oppvekst i Sunnhordland. Velkommen til samling Barn og unge med store psykiske problem/åtferdsvanskar- Oppfølging av konferansen i Hgsd.
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
Elsa Fagervik Kommedahl
Arbeidstidsavtalen.
FAGERLIA VIDEREGÅENDE SKOLE: PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID
Rekruttering til lærerutdanningene Akademisk kvalitet Profesjonskvalitet.
Barnehagelova. Lov- og avtalesystemet Tariffavtalar Hovudtariffavtalen Barnehagelova Arbeidsmiljølova Ferielova Likestillingslova Aldersgrenselova Pensjonslova.
BUKKANE BRUSE PÅ BADELAND
Visjon Ørsta vidaregåande skule: Meistring gjennom aktivitet og utforsking.
SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring Revidert september 2014.
Ludvigsen-utvalet NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Revisjon eller revolusjon av læreplanen?
Opplæringslova.
Frå reglar og forskrifter til praktisk gjennomføring - muntleg eksamen i matematikk Sør-Trønderlag våren 2014 v/ Anna Hatle Nymo.
Introduksjon I tillegg til autentisering, bør/skal også ein sikker kanal tilby garanti for meldings- integritet og konfidensialitet.
Inn på tunet som moglegheit i velferdstenestene Karoline Bjerkeset, prosjektleiar, Inn på tunet-satsinga Bruk av Ipt innan rusomsorg.
1 SAMMENLIKNING: Plan for KRL-faget 2002 og Plan for KRL-faget 2005 Utarbeidet av Foreldreutvalget for grunnskolen.
Spesialpedagogiske utfordringar. TV sin rolle Oppleving av at elev ikkje får tilfredstillande utbytte Oppmelding, utrgreiing VedtakOrganiseringKvardagen.
Rammeplan for barnehagen. Nytt på nytt eller noko heilt anna? Loen mars 2006.
Musikkfa get Korleis blir innhaldet, organiseringa og undervisninga no, då?
Konferanse om kunnskapsløftet 23. og 24. mars 2006 Grunnlaget for verksemda i skulen ligg i læreplanen. Følgeleg vert det viktig å ha kompetanse på dette.
Av Kari, May Linn, Silje og Hanne
Samarbeidsprosjekt mellom Tjødnalio skule og HSH Elna Dahle Kannelønning, Tjødnalio skule Ann Britt Ervik, HSH.
Vanlege nynorskfeil.
VELKOMMEN TIL LONE SKULE. SKULESTART INFORMASJON OM SKULEN GODE RÅD TIL FORELDRE FØR SKULESTART.
Tema Vg1, kap 4.
Kva er framtidas organisasjonsspørsmål?
Ny rammeplan for barnehagen Konsekvensar for matematikkfaget.
1 Kunnskapsløftet og utfordringar for lærarutdanninga Peder Haug Høgskulen i Volda.
Nærmiljø og samfunn Ein barnehagekvardag med mangfald Med vekt på det fleirkulturelle i barnehagen og vindauge mot verda Kultur på tvers UBUNTU- ”min identitet.
Det er ikkje - men idéen din som tel Roar Stokken.
Språket i kommunane Innleiing ved Nils Ulvund og Jan Magne Dahle.
KVA FOR KONSEKVENSAR VIL DEN NYE RAMMEPLANEN HA FOR INNHALD, ORGANISERING OG UNDERVISNING I F Ø RSKULEL Æ RARUTDANNINGA? Sett fr å : - kommuneadministrasjonen.
Konferanse om kunnskapsløftet og ny rammeplan for barnehagen Loen, 23.og 24. mars 2006 Tverrfagleg drøfting.
Marianne Hiltunen 2006 Læringsstilar Korleis lærer me? Korleis lærer me? Kven skal plukke Eplet for oss? Kven skal plukke Eplet for oss? - Gjer me som.
LMS i en læringskontekst Svein Ove Lysne Høgskolen Stord/Haugesund
Loen 23. og 24. mars Anne K F Midtbø Barnehagen som læringsarena Utfordringar i ny rammeplan for barnehagen sett frå kommune- administrasjon Anne.
Ny rammeplan for barnehagen. Konsekvensar for KRL-faget i førskulelærarutdanninga.
Hvem er jeg? 1.
1 Kvalitet i opplæringa – om tilpassa opplæring (KIO) Høgskulen i Volda.
PROGRAMFAG TIL VAL Om faget og førebuing til oppstart
Digital kompetanse Presentasjon basert på essayet ”Den sjette kompetansen” Jostein Tvedte.
Reinsing av vatn på Leikanger. Om oss. Me er fire elevar i 10a på Leikanger Ungdomsskule. Gruppa består av Halvard, Amalie, Hans Christer og Astrid. Me.
Loen-konferanse mars 2006 Tema: Kunnskapsløftet Pedagogikkseksjonen ved HVO Fokus: Didaktisk kompetanse Eldrid Digernes, Stine Ekornes og Kari Anne.
Gjere for å lære Kvernsteinsparken i Hyllestad
Visjon: Sikt høgare! Kjerneverdiar: Kompetent Aktiv Tett på.
Problemløsning.
Miljøkoordinator vgs Sogn og Fjordane fylkeskommune.
Voss kommune Personale og økonomi Dataopplæring i Voss kommune Målsetjing i Voss kommune Kvifor dataopplæring Kva betyr dette for oss? Gjennomføring av.
Naaman Ein dag sa jenta til matmor si: «Om berre husbonden kunne koma til profeten i Samaria, skulle nok han fri han frå hudsjukdomen.» 2.Kongebok.
Vilkår for regional samfunnsutvikling
Kurs for valfunksjonærar Kyrkjevalet Innhald Velkomen til kurs! Nytt ved kyrkjevalet i 2015 Kursmateriell: Valhandbok Røysting på valtinget  Utstyr.
Ove Eide VEGAR INN I FILM. Forteljingar: ei grunnleggande kommunikasjonsform - munnleg - skriftleg - film - tv -
Kappløpet om Afrika. Imperialisme har eksistert til alle tider og i alle verdsdelar. Imperialisme inneber at statar eller samfunn skaffar seg kontroll.
Læringskultur i ditt klasserom -Avhengig av deg som leiar -Korleis du brukar mogelegheitene til å skape ein kultur som støttar og oppmuntrar til læring.
Kunnskapsutvikling gjennom samtaler
Prioritering av akvakultur – korleis lage gode kommuneplanar for framtida? Miljøseminar Florø Håvard Tveit, Gulen kommune God morgon. Håpar.
Pedagogisk kafé Kuventræ skule.
Sogndal kommune.
Sogndal kommune.
| Lær lettare Studieteknikk for meir effektiv læring.
FORELDREMØTE 5B Sagstad skule hausten 2019.
Utskrift av presentasjonen:

Kunnskapsløftet og kroppsøvingsfaget v/ Reidun Nerhus Fretland Konferanse i Loen mars 2006

 I grunnutdanningane: –B1 idrett Idrettsdidaktikk Aktivitetslære –B2 friluftsliv friluftslivpedagogikk –PPU fagdidaktikk Idrett/kroppsøving Friluftsliv  I vidareutdanningane: –Leik, dans og drama 1 Idrettsseksjonen si ”kopling” til Kunnskapsløftet

Kva følgjer får Kunnskapsløftet for innhald og organisering av didaktikkopplæringa i kroppsøving/idrett?

Kva konsekvensar bør ny læreplan tilføre didaktikkopplæringa vår?  Fokusere meir på: –Læreplanen som styringsdokument Bør ein her legge ekstra vekt på ”Føremålet med faget”  ”Kompetansemål i faget”? Kva med dei grunnleggande ferdigheitene? –Tilpassa opplæring Betre samsvar mellom teori og praksis?

Kompetansemåla i kroppsøving  Færre, mindre detaljert, gjeld over fleire år  Større krav til å kunne operasjonalisere og lage delmål ..som igjen stiller større krav om fagkompetanse!  ”…eleven skal kunne”, altså kompetansemål som er gjennomsyra av meistring  Meistring eit ”utvatna” omgrep som krev større bevisstgjering i høve bruk og kva ein legg i det

...men hugse på at….  Operasjonaliseringa av kompetansemåla må gjenspegle føremålet med faget  Kroppsøving er eit praktisk opplevingsfag der målet går gjennom glede i bevegelse

Kroppsøvingsfaget

 Kroppsøvingsfaget, ein stad å lukkast!?  Eit fag der ALLE skal få brukt HEILE seg!?  DET er idealet, men korleis lukkast med det og kva er realiteten?

Tilpassa opplæring  Auka fokus på den tilpassa opplæringas kva, korleis, kvifor  Bevisstgjering i høve –Arbeidsmåtar –Organisering –Læringsstrategiar

Tilpassa opplæring  Lettare sagt enn gjort - for: –Er me eigentleg gode nok på tilpassa opplæring i praksis? –Er der godt nok samsvar mellom kva me seier og kva me gjer? –Snakkar me om tilpassa opplæring i teorien, samtidig som me er gamaldagse og tradisjonelle i vår praktiske undervisning ?

Ei avsluttande tankerekke... Men kjem innføringa av ny læreplan eigentleg til å medføre nokon særleg endring i praksis skal tru?

Sjølvsagt blir det endringar når me har tema som t.d. ”arbeid med gjeldande læreplan”. Men likevel trur eg Kunnskapsløftet får relativt små følgjer for idrettsseksjonen si didaktiske opplæring – i alle fall på kort sikt. Mykje av det me alt gjer er nemleg bra. Me er gode på å gi studentane matnyttige reiskapar for eigen instruksjon og eiga utprøving. Dette kan samtidig lett bli ei kvilepute. For har me eigentleg lov til å vere fornøgde så lenge der er forbetringspotensiale? Bør ikkje til dømes ein auka fokus på tilpassa opplæring føre til endring av vår undervisningspraksis?

Eg trur det ligg forbetringspotensiale og kvalitet i å løfte den didaktiske diskusjonen opp frå personnivå til seksjonsnivå. Me treng ei felles bevisstgjering av vår eigen praksisteori. Ved å setje den didaktiske samtalen på dagsorden vil ein og betre kunne få oversikt over og koordinere arbeidsmåtar og metodar som blir nytta i vår praktiske undervisning. På den måten vil me kunne betre kvaliteten på vår didaktiske opplæring samla sett.

Er me så villige til å prioritere dette og setje vår undervisningspraksis på dagsorden? Er me interesserte nok eller kjem det i konflikt med anna ”viktigare” fagkunnskap? Og er det rett og slett freistande å ”legge skulda” på det evig tilbakevendande argumentet; ”-Jammen, me har så lite ressursar”!!

Ja visst – det er eit problem, men er det berre der det ligg?

Kor prega er me eigentleg av vår eiga doble førsosialisering i høve eigen erfaringsbakgrunn frå ”tradisjonell” kroppsøvingsundervisning, i både eigen skulegang og utdanning, og som aktive idrettsutøvarar? Altså erfaringar frå eit fag og ei ”verden” på fritida som me stort sett har trivast og følt oss heime i.

I tillegg møter me i vår undervisning ei studentgruppe som har ein relativt lik erfaringsbakgrunn. Korleis påverkar denne erfaringsbakgrunnen vårt syn på til dømes omgrep som ferdigheiter, meistring, prestasjon og tilpassa opplæring? Auka bevisstgjering på det området vil vere positivt, både for oss sjølv som ”lærar-lærarar” og våre framtidige kroppsøvingslærarar!

”Konklusjon” Er kunnskapsløftet spenstig nok til å gi didaktikk- opplæringa vår noko løft???