Master of Management ANVENDT ØKONOMISK LEDELSE Samling 2 Makroøkonomi Høsten 2008 Ved Anders Tveit Handelshøyskolen BI

Innhold Innledning Økonomiens virkemåte: Vedlegg: Finanspolitikk Norge Nasjonalregnskap – begreper og sammenhenger Utenriksregnskap kontra Statsbudsjett Økonomiens virkemåte: Lang sikt Kort sikt - Pengepolitikk Vedlegg: Finanspolitikk Norge

Makroøkonomi definisjon: Studiet av et lands økonomi som en helhet Knappe ressurser mennesker, maskiner, energi, råvarer Alternative formål ressursen kunne vært brukt et annet sted Måler verdier ved å vurdere alternativkostnad!

Realstørrelser kontra finansstørrelser Realobjekt: objekt med egenverdi eks. bygninger, maskiner, informasjonsnett Finansobjekt: objekt uten egenverdi eks. penger, obligasjoner, aksjer Hvilke størrelser/objekter kan det være knapphet på i et land?

Det samfunnsøkonomiske kretsløp/Reallikningen Samlet tilgang/tilbud GDP + IM Samlet anvendelse/etterspørsel (C + G) + I + EX

Reallikningen for Norge St.meld. nr. 1(2008-2009)

Oppgave reallikningen: Fyll inn det som mangler Bokstaver jfr Gärtners bok. Tallene er i % BNP C G I EX IM 40 20 50 30 Som over 15 10 60 25 35 Hvilke land kan rekkene tilnærmet beskrive og kan vi si noe om hva som er best?

Samfunnsøkonomiske aktører:

Utenriksregnskap kontra statsbudsjett Tre sektorer (Gärtner kap 1) : Privat sektor + Offentlig sektor = Overfor utlandet (S-I) + (T-G) = EX – IM Oppgave sparing Bokstaver jfr Gärtners bok. Fyll inn det som mangler. Anta hver linje er et land på et gitt tidspunkt. Beskriv situasjonen i landet. S - I T - G EX - IM 2 % - 5 % - 1 % - 4.5 % 1 % - 14 % 0.5 % 14.5 % - 3 % 3 %

Nominelle kontra reelle størrelser Nominell lønn Nominell rente Nominelt BNP Nominell valutakurs (E) Reelle størrelser tar også hensyn til pris og prisutvikling Reallønn (reell kjøpekraft) Realrente (reell lånekostnad) Reelt BNP (beskriver mengde produsert) Reel valutakurs (E Pworld/P) (reell kjøpekraft land i mellom)

Økonomiens virkemåte - Lang sikt På sikt endrer prisene seg slik at de reelle størrelsene blir som før (konstante). Inflasjon (Kvantitetsteorien og M. Friedman): Et land med høy pengemengdevekst i forhold til BNP-vekst vil over tid oppleve høyere inflasjon. På sikt vil for ekspansiv pengepolitikk kun gi høyere inflasjon. Over tid er: Realrenten konstant (Fisher likningen). I tider med høy nominell rente skal man forvente høy inflasjon (og omvendt). Realvalutakursen konstant (Kjøpekraftsparitetsteorien (PPP)). Land som over mange år har høyere inflasjon enn andre land vil typisk oppleve at landets penger etter hvert blir mindre verdt (nominell depresiering) Reell BNP vekst konstant (Faktisk BNP vender tilbake til langsiktig trend BNP) Dette gir oss viktige referansestørrelser (det normale eller typiske): Normal realrente = normal nominell rente = normal inflasjon= normal reell BNP vekst =

Økonomiens virkemåte kort sikt Korrelasjon mellom BNP og andre makroøkonomisk størrelser Retning Tidsforskyvning Privat konsum Medsyklisk Sammenfallende Bruttoinvesteringer i fast kapital Sysselsetting Sammenfallende/etter-slepende Ledighetsrate Motsyklisk Arbeidsstyrke Antall konkurser Pengemengdevekst Ledende/sammen-fallende Vekst i kredittvolum Aksjekursindeks Ledende Inflasjonsrate Etterslepende ”If we want to understand how output and income move in the short run, during booms and recessions, the key word is demand” Gärtner page 36 Samlet etterpørsel AE = (C+G)+I+(EX-IM)

Keynesiansk inspirert stabiliseringspolitikk (Gärtner kap 2) Blant forutsetningene finner vi: kort sikt, faste priser, ledig kapasitet, etterspørselsbestemt modell, likevektsmodell. Keynesiansk konsumfunksjon: Den viktigste faktoren for privat konsum er disponibel inntekt Marginal konsumtilbøyeligheten (c) ligger mellom null og en. Multiplikator/ringvirkninger: En liten hendelse kan få store konsekvenser for et samfunn (eks hjørnesteinsbedriften legger ned). Norge en liten åpen økonomi. Begrepet: Importtilbøyelighet Ringvirkninger i en åpen økonomi Finanspolitikk: Offentlige utgifter (G) og skatter (T) G virker direkte på etterspørselen T virker via disponibel inntekt Finanspolitikk som stabiliseringspolitisk virkemiddel – et historisk tilbakelagt stadium?

Pengepolitikk Styringsrenten Styringsrenten i Norge er renten på bankenes innskudd i Norges Bank (foliorenten). Endringer i Norges Banks foliorente vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter. Pengepolitikk På kort sikt kan pengepolitikken dempe svingninger i produksjon og sysselsetting (stabiliseringspolitikk) fordi med faste priser på kort sikt gir endret nominell rente endringer i realrenten (påvirker publikums kjøpekraft). Kanaler for pengepolitikken: Etterspørselskanalen: Lavere rente øker husholdningenes konsumetterspørsel og bedriftenes investeringsetterspørsel. Valutakurskanalen: Lavere rente gir kapitalflukt og dermed lavere verdi landets penger kort sikt (realdepresiering). Dette styrker industriens konkurranseevnen og øker dermed eksporten i forhold til importen (nettoeksporten). Begge effektene trekker i retning av økt etterspørsel og dermed økt tilbud (høyere økonomisk vekst).

Mundell Fleming modellen (Gärtner kap 5) Forutsetninger som for Keynes modell samt flytende valutakurs og fullkommen kapitalmobilitet Ekspansiv finanspolitikk vil ikke gi høyere samlet økonomisk vekst fordi renten vil presses opp, noe som igjen vil bety styrket valuta, svekket konkurranseevne og dermed lavere nettoeksport. Ekspansiv pengepolitikk (lavere rente) vil derimot være meget effektfull når det gjelder høyere økonomisk vekst fordi lavere rente betyr svekket valuta, bedret konkurranseevne og dermed økt nettoeksport. Mundells trilemma: Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid”.

Finanspolitikken Statsbud-sjettet Overskudd ca 400 mrd kr? Statens inntekter (skatter) og utgifter Overskudd ca 400 mrd kr? Statens pensjonsfond – utland (tidligere Petroleumsfondet) Består av utenlandske aksjer og – obligasjoner Verdi ca 2000 mrd kr Innfasing av oljeinntektene. Handlingsregelen Realavkastningen = 4% ?

Finanspolitikken: Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond – utland Stortingsmelding nr 1 2008-2009 Finanspolitikken ekspansiv eller kontraktiv?