HINDUISMEN
Hinduismens gud Shiva Shiva er en av de aller eldste gudene i hinduismen, og mange mener han stammer fra førvediske sivilisasjoner i Nordindia. I fortellinger om gudene framstilles Shiva ofte som utenforstående, en som ikke blir akseptert av de andre gudene. I den eldste vedaene, Rigveda (ca. 1200 f.Kr.) har han navnet Rudra, og fremstilles som asketisk, dyster og som en ødeleggende kraft – i kontrast til andre guddommer. Navnet Shiva dukker første gang opp i Krishna Yajurveda eller «den sorte Yajurveda», som er den nest eldste av Vedaene. Der er en egen hymne eller stotra dedikert til ham under navnet Shri Rudra Chamakam. I Shvetasvatara upanishad, en av de eldste upanishadene fra ca. 400-200 f.Kr., utvikles det forestillinger om Shiva som den høyeste gud, som fanger opp i seg andres guders vesen og personligheter.
Visdommens gud Ganesha er en av mange guder innenfor hinduismen. Ganesha er den morsomme guden i Hinduismen. Han er en spøkefugl (droma) Han er guden for intelligens (intellekt) og undervisning (visdom). Han er populær å be til blant hinduer som går på skole eller er i tilsvarende læringssituasjon.
KJÆRLIGHETENS GUD Vishnu oppfattes som en gud fylt med kjærlighet og medfølelse derfor blir han ofte kalt kjærlighetens gud.Vishnus hustru er gudinnen Lakshmi fruktbarhetens og lykkens gudinne.
Hindutemple Ordet mandir er avledet fra et gammelt sansknt navn for guds has. De eldst bevart Temple er fra ca 500 are. man tar av seg skone før man går inn i temple.
Bøn Helt fra de eldste hymnene i Veda-litteraturen har bønn vært et sentralt innslag i hinduismen. Bønnen har oftest preg av individuell handling, enten den er knyttet til kulten av guddommer i hjemmet eller til tempelkulten. I bhakti-bevegelsen faller bønn og lovprisning sammen og kan ha form av kollektiv resitasjon ledsaget av sang (bhajan). Mantraer er korte bønneformler eller påkallelser som ansees å uttrykke guddommens vesen; de er viktige innslag i bønner, særlig i offerkulten, men resitasjon av mantraer kan også tjene som metode til å oppnå forløsende innsikt gjennom meditasjon.
HØYTIDER Høytidene kan markere mytologiske eller dagligdagse hendelser, ofte begge deler. De kan for eksempel minne om hvordan en asura (demon) ble overvunnet, eller vere en årlig markering av innhøstingen. Årsgangen blir markert med nyttårsfeiringer og mindre fester til visse tider, for eksempel ved nymåne, fullmåne, eller ganske enkelt begynnelsen av en ny måned. Viktige livshendelser, som bryllup, svangerskap, fødsler og overgangsriter er private høytider som blir grundig feiret innen en familie eller et landsbyfellesskap. Den religiøse markeringen av en høytid innebærer som regel en større eller mindre pudsja. Denne kan foregå hjemme ved et husalter eller i større stil i et tempel. Tenning av lys og utdeling av velsignet vann, mat, blomster eller fargestoff er gjerne del av dette begge plasser. Opptog hører med til mange høytider. Før feiringen tar til vil man vaske seg og ofte ta på nye klær. God mat og musikk kan òg være viktige deler av en høytidlig markering.
Kunst Gudene har en viktig plass i hindistisk kunst. Mange hinduer tro at deres kunst er den eldste i verden og kilder til alle andre kunst:).
HELLIGE SKRIFTER Hinduismen har et stort antall hellige skrifter. mange av dem er flere tusen år gamle. skriftene deles inn i to klasser de som er blitt åpenbart og de som huskes, det vil si menneskaskapt. de eldste tekstene er vedåene som utgjør et felles trosgrunnlag for alle hinduer. vedaskriftene består av fire store samlinger av , rigveda,ajurveda,atharvaveda og samaveda.
RITUALER Hinduismen kommer til uttrykk i form av handling og er ikke først og fremst basert på tro.En viktig del av hinduisk praksis er yoga systematiske anstrengelser for å oppnå åndelig opplysning og forening med det gudommelige.