Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP

Tema Læringsmiljø Relasjoner Klasseledelse

Læringsmiljø Avgrensning: Undervisning Læringsutbytte Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Forhold som har innvirkning på læringsmiljøet, men som ikke ligger i begrepet læringsmiljø.

Faktorer i læringsmiljøet Relasjoner mellom lærer og elev Klasseledelse Relasjoner mellom elevene Bruk og håndhevelse av regler Forventninger til elevene (Kjærstadlie m.fl. 2007;Nordenbo m.fl. 2008; Hattie 2009 i Nordahl i Lillejord m.fl. 2010)

Utdrag fra relasjonsoppgaven om læringsmiljø. Et godt læringsmiljø vil være med på å fremme læring, trivsel og helse. Det bidrar til god sosial kompetanse, gode faglige prestasjoner og motiverte elever som igjen påvirker læringsmiljøet. Læringsmiljøet blir påvirket av en rekke faktorer som blant annet relasjoner, klasseledelse, vennskap, forventninger til læring, verdier og deltakelse i sosiale fellesskap. Læreren er i hovedsak den største påvirkningsfaktoren og spesielt da lærerens relasjoner og ledelse (Nordahl 2010). (Relasjonsoppgaven 2010)

Relasjoner Positive og negative relasjoner «Positive relasjoner er de relasjonene der elevene kan føle seg trygge og føle at de blir verdsatt, respektert og anerkjent av læreren. Læreren må være en som støtter og gir omsorg til elevene og viser en genuin forståelse for elevens situasjon. For å kunne få til dette er det avgjørende at det er en åpenhet og nærhet i kommunikasjonen dem i mellom (Drugli og Nordahl i Lillejord mfl 2010). Lærerens relasjoner til elevene er med på å forme elevenes trivsel og læring og påvirker i stor grad læringsmiljøet. Elever som har et gjensidig og åpent forhold til læreren kan utvikle seg til å bli autonome selvstendige individer som tørr å prøve og feile. Det er en relasjon der elevene er trygge på lærerens reaksjoner og kjenner til lærerens forventninger, spesielt med tanke på hvilke faglige krav de må leve opp til (Ibid)» (Relasjonsoppgave 2010).

Relasjoner Sosiokulturelt læringsperspektiv: «Det sosiokulturelle perspektivet på læring tar utgangspunkt i mennesket som et aktiv medlem av et sosialt fellesskap. Der kunnskapen blir til i interaksjon med andre mennesker og ligger distribuert mellom menneskene (Säljö 2009, Dysthe 2001). I lys av dette vil et sosiokulturelt læringsmiljø forutsette sosialt samspill og kommunikasjon mellom elever og mellom læreren og elevene. Siden kommunikasjon blir formet av de relasjonene de kommuniserende har til hverandre vil det være avgjørende for samspillet at det er en positiv relasjon (Nordahl 2010)» (relasjonsoppgaven 2010). Sosial kompetanse

Lederstil Autoritativ og varm: «læreren leder klassen, underviser, viser varme og kontroll og har læring som mål» (Nordahl i Lillejord m.fl. 2010:212)

Klasseledelse Lærerens evne til å skape et positivt klima eller læringsmiljø Lærerens evne til å motivere elevene til arbeidsinnsats Lærerens evne til å etablere og opprettholde arbeidsro (Nordahl i Lillejord m.fl.2010) For å få til dette må læreren ha tydelige: Tilbakemeldinger Forventninger Regler

Pensumlitteratur Bergkaste, Inger m.fl. (2009). Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter. En praktisk håndbok i relasjonsorientert klasseledelse. Universitetsforlaget. Damsgaard,Hilde Larsen (2010): Den profesjonelle læreren. Cappelen Akademiske Forlag (194). Kunnskapsdepartementet (2006):Stortingsmelding nr. 16 ( )....ingen stod igjen... Tidlig innsats for livslang læring Lillejord. S, Manger.T og Nordahl.T. (2009). Livet I skolen 1. Fagbokforlaget. Lillejord. S, Manger.T og Nordahl.T. (2010). Livet I skolen 2. Fagbokforlaget. Nordahl med flere. Hva skille skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Høgskolen i Telemark rapport nr Slemmen. Trude (2010) Vurdering for læring I klasserommet. Gyldendal Akadermiske. Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet 2010 Vurderingsforskriften Dysthe, O. (2006). Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring. I: Dysthe, O. (red.) Dialog samspill og læring. (Side 33-72) Oslo, Abstrakt forlag Øhra, M Formativ vurdering. Vurdering for læring med hjelp av digitale mapper. I: Utdanning for utvikling av skolen. Om skoleledelse og lærerens læring. Red: Halvor Bjørnsrud, Lars Monsen og Bjørn Overland. Gyldendal Akademisk Forlag. Klette, Kirsti (2004): ”Lærerstyrt kateterundervisning fremdeles dominerende? Aktivitets- og arbeidsformer i norske klasserom etter Reform 97”. I: Klette, Kirsti (red.) (2004): Fag og arbeidsmåter i endring? Tidsbilder fra norsk grunnskole. Oslo: Ad Notam Gyldendal Turmo. Are, Lie. Svein (2004). Hva kjennetegner norske skoler som skårer høyt I PISA 2000? INSTITUTT FOR LÆRERUTDANNING OG SKOLEUTVIKLING UNIVERSITETET I OSLO