A2 13. oktober Marit Skarbø Solem Norsk muntlig A2 13. oktober Marit Skarbø Solem

Oversikt over dagen Muntlig i LK06 Klasseromssamtalen Framføringer i LK06 Hva er retorikk? Retorikk som metodikk Lytting Vurdering av muntlig

Muntlighetens vesen Er flyktig Er nærmest ”jeget” Involverer flere meningsbærende tegn Må alltid tolkes i lys av kommunikasjonssituasjonen

Muntlig i norskfaget: Interaksjonisme og retorikk Bakhtin og Vygotsky: Vektlegging av de sosiale faktorene ved læring - tanken blir ikke bare formidlet gjennom språk, men tanken blir formet og skapt gjennom språket. Retorikken: ”Retorikk er læra om å tale vakkert, moralsk rett, sannferdig og verknadsfullt tilpassa den aktuelle situasjonen og publikummet” (Tekst i tale og skrift, s. 80)

Hovedområde - Muntlige tekster Hovedområdet muntlige tekster dreier seg om muntlig kommunikasjon, det vil si å lytte og tale og utforskning av muntlig tekst. Sentralt er utvikling av ulike språklige roller og sjangere og forståelse for hvordan man tilpasser språk og form til mottaker og til formål med teksten. Å lytte og tale er en del av hverdagens omgangsformer og er sentralt for sosial og kulturell kompetanse og for estetisk utfoldelse og opplevelse.  

Kompetansemål (et utdrag) Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 2. årstrinn samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i tekst lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing 4. årstrinn begrunne egne tekstvalg, og gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV-programmer framføre tekster for medelever

Kompetansemål (forts.) 7. årstrinn gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler 10. årstrinn uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon lede og referere møter og diskusjoner vurdere egne og andres muntlige framføringer

Å beherske muntlighet – oppøving i metaspråklig bevissthet (Penne / Hertzberg 2008) Norske / internasjonale forskningsresultater: Sosiale ulikheter knyttes til språklige ulikheter (Giddens) Gee / Bakhtin: Når vi tilegner oss morsmålet vårt, lærer vi samtidig en sosial variant av språket: primærdiskursen. Den er tilegnet. Utenfor hjemmet møter vi andre sosiale språk, andre verdier og preferanser: Sekundærdiskurser. De er lært. Ved møter med ulike tekster og diskurser tilegner man seg gradvis større bevissthet om sosiale språksituasjoner og sekundærdiskurser: Metaspråklig bevissthet.

Hvordan står det til i klasserommet etter L97? (Klette 2003) Prosjektet ”Klasserommets praksisformer” fant: Økt muntlig aktivitet, ut over klasseromssamtalen Lite fokus på innhold, mer på ”å gjøre” Alle må fram Betydningen av muntlighet ble ikke satt i fokus Lærerens respons var støttende, men ukritisk Publikumsrollen varierte sterkt

Muntlige sjangre i klasserommet Muntlig er uformelt – og formelt Ulike muntlige sjangrer krever ulike kompetanser: Samtalen Debatten Foredraget Opplesningen

Klasseromssamtalen Hva er en samtale? en måte å være sammen på utveksling av informasjon å lære noe nytt

Hva lærer man av samtaler? Regler for samtaler Utvikler vokabularbredde og -dybde Å lage fortellinger, utvikle forklaringer og bidra med definisjoner Demokratiske ferdigheter

Klasseromssamtalen: Dialogen som ideal Dialogen innebærer evne til å tale, lytte og leve seg inn i en annens situasjon Dialogen består ideelt sett av to likeverdige samtalepartnere Klasseromssamtaler er institusjonelle samtaler - innebærer asymmetri

Emneorienterte samtaler Bør bære preg av: Autentiske spørsmål Opptak Høy verdsetting Olga Dysthe 1995: Det flerstemmige klassertommet. adNotam Gyldendal

Grøver Aukrust: ”Samtaledeltakelse i norske klasserom” (i Klette 2003) Læreren hadde ordet 60% av ytringene Nesten samtlige elever hørte sin egen stemme Langt de fleste kom til orde (men noen færre i 9. klasse enn på barnetrinnet) De tre mest aktive sto for nesten halvparten av elevinnspillene Læreren stilte spørsmål

Bare læreren som eksplisitt vendte tilbake til tidligere temaer eller utsagn og stort sett de som bidro med utdypende spørsmål eller utsagn Men: Elevenes synspunkter ble tatt på alvor Guttene tok ordet – jentene fikk ordet. Tendensen økte oppover på klassetrinnene.

Klasseromssamtalens fortrinn (Grøver Aukrust) Stabil sjanger og deler av klasserommets felles historie – skaper ”felles kunnskap” for lærer og elever ”Det særmerkte ved helklassesamtalen som mediator for læring til forskjell fra individualisert veiledning og smågruppesamtale er den ressurs de mange stemmer og perspektiver kan representere.”

Framføringer i klasserommet Formidlingsoppgaver skal ikke løses spontant – bevisst planlegging mot et mål Muntlig formidling skal knyttes til tydelige krav – som skal brukes som kriterier i vurderingen Muntlig formidling skal ivareta to mål – innhold og form ”Den største gevinsten ved innarbeidede kriterier er at de bidrar til å lede oppmerksomheten bort fra eleven som person og over mot framføringen”. (Hertzberg i ”Muntlig norsk”, 1999)

Prinsipper for taletrening Fra få tilhørere til flere Fra spontan til forberedt tale Fra uformelle til formelle situasjoner Fra korte til lange sekvenser Fra andres ord til egne (fra ”Tekst i tale og skrift”, 1. utg 1996)

Hva er retorikk? Retorikk = påvirkning? Retorikk blir brukt om stil, tankegang og emnevalg hos en forfatter, en gruppe eller i en sjanger ”Retorikk er læra om å tale vakkert, moralsk rett, sannferdig og verknadsfullt, tilpassa den aktuelle situasjonen og publikummet.” (Tekst i tale og skrift, s. 80)

Retorikkens tre hovedpunkter: Retorikkens grunnbegrep: Kairos: ”passende språk i det rette øyeblikket” Retorikkens tre hovedpunkter: Logos – fornuften, ”det faglige” Etos – tillit Patos – mottakerens opplevelse og følelse ”Den gylne hånd” Kroppsspråk som retorisk virkemiddel

Retorikkens arbeidsfaser Tenke over (intellectio) Finne (inventio) Ordne (dispositio) Forme (elocutio) Huske (memoria) Framføre (actio)

”Hvis tale er sølv, så er lytting gull” (Otnes i ”Muntlig norsk”) Å lytte er ikke det samme som å høre Den talende lytter Lyttende holdning – evne til å ta en annens perspektiv Tre lyttemodus: Å lytte etter informasjon Å lytte kritisk Å lytte empatisk

Vurdering av muntlige tekster Viktig med klare kriterier som skal synliggjøres i hele arbeidsprosessen Vurdering skal dekke innhold og form Elevene bør trekkes inn i arbeid med vurderingskriterier Fordi vurdering er sårbart, er det viktig med gjennomtenkt og kriteriebasert vurdering: Egenvurdering Vurdering av publikum Skriftlig eller muntlig vurdering? Faste kriterieskjemaer? Vurdering av ulike modaliteter Samtaler skal også vurderes

Eksempler på vurderingskriterier Si noe positivt om framføringen (vær konkret) Si noe om hva som kunne vært gjort bedre Lærte dere noe nytt? Hva da? Hva var det som gjorde mest inntrykk på dere? (Michaelsen i ”Muntlig norsk”, 1999)

Framføringen er god når… Vurderingskriterier laget av en 8 Framføringen er god når… Vurderingskriterier laget av en 8. klasse, Michaelsen 1999 Man kan stoffet man skal formidle og selv forstår hva man snakker om Man snakker tydelig med egne ord og ikke leser fra manus Man har et tydelig språk Man har øyekontakt med publikum Den er ”musisk”, dvs inneholder en praktisk-estetisk del Det er god flyt i framføringen, ingen unødvendige avbrytelser Man velger ut det viktigste og ikke drar ut stoffet så det blir kjedelig Man har fordelt stoffet godt på gruppemedlemmene

Referanser Fra pensum: Askeland m.fl. (2004): Tekst i tale og skrift (kap 5 og 6) Iversen m.fl.: Grammatikken i bruk (kap 2) Tilleggslitteratur: Dysthe (1995): Det flerstemmige klassertommet. adNotam Gyldendal Hertzberg og Penne (2008): Muntlige tekster i klasserommet, Oslo: Universitetsforlaget Klette (red.) (2003): Klasserommets praksisformer etter L97. Oslo : Pedagogisk forskningsinstitutt Roe og Hertzberg (1999): Norsk muntlig, Oslo: Tano Aschehoug