Prosjekt Bedre forskerstøtte Forslag til hovedmodell

7 prinsipper for organisering av forskerstøtten: Nærhetsprinsippet Nærhetsprinsippet, fastlagt i IHR, om at beslutninger og tjenester skal utføres på lavest mulige effektive nivå ligger fast. Betyr bl.a. at: Forskerperspektivet skal ligge til grunn Modellen som velges skal bygges ut fra forskerens og forskningsmiljøenes behov og at tjenestene bør gis mest mulig fagnært Samvirke mellom eksterne og interne inntekter Alle UiOs midler skal ses i sammenheng og konkurransebaserte midler skal utnyttes som et kvalitetsfremmende virkemiddel Samvirke faglig ledelse og administrativt støtteapparat Modellen skal bidra til bedre samspill mellom ledelse, vitenskapelige ansatte og forskningsadministrasjon Legge til rette for tverrfaglighet Økende behov for samhandling på tvers av fag og fakulteter for å lykkes hos eksterne finansiører God støtte både ved store og små miljøer Uavhengig av størrelse på enhet; alle forskere må sikres god støtte Samspill forskerstøtte og andre støtte- og forvaltningsoppgaver Sampillet mellom forskningsadministrasjon og andre støttefunksjoner skal fungere mest mulig sømløst og gjensidig forsterkende Sentre vs institutter? Insitamenter ERC vs Tematiske satsinger Februar 2015 Prosjekt: Bedre forskerstøtte

Kjerneelementer i hovedmodell: (i) Fleksibilitet i organisering: Fakultetene kan organisere tjenesten ulikt Hvordan støtteapparatet er organisert kan variere og kan tilpasses fagområde og omfang av eksternt finansiert virksomhet ved ulike enheter og fakulteter. Ved ett fakultet kan hovedtyngden av støttetjenesten ligge på fakultetsnivå, mens ved et annet kan mer av kapasiteten legges ute på enhetene. Standardisering av rutiner og kvalitetssikring, kombinert med et definert minstenivå Alle enheter skal tilby sine vitenskapelig ansatte et minstenivå av støtte, bl.a. når det gjelder info om søknadsmuligheter på eget fagfelt, hjelp til å utvikle søknader, samt å drifte og rapportere prosjekter Alle prosjekter skal kvalitetssikres mht økonomi (budsjettering, regnskap og annen økonomistøtte). Sjekklister skal benyttes for gjennomgående rutiner både ved pre-grant og post-grant faser Forskeren skal henvende seg ett sted: Forskerkontakt Alle forskere skal henvende seg ett sted som koordinerer alle deler av støtteapparatet for prosjektet overfor forskeren, både horisontalt og vertikalt. Alle prosjekter vil dermed ha en prosjekteier en prosjektleder (begge faglige) og en forskerkontakt (administrativt). Denne ordningen knyttes til definisjonen av minstenivå, samt til den kommende forskerportalen, hvor prosjekter og roller kan kobles sammen. Februar 2015 Prosjekt: Bedre forskerstøtte

Kjerneelementer i hovedmodell (ii) Små enheter skal få hjelp av store Minstenivået må sikres ved en viss støtte i kombinasjon mellom enhet og fakultet, mens tjenester ut over dette i hovedsak vil bli gitt fra ”næreliggende” fakulteter. Det må defineres hvilke enheter som er i denne kategorien og hvordan støtten til ulike tjenester skal gis til disse enhetene. Fire forskerstøttekontorer på fakultetsnivå: Forsterstøtte MatNat+ (MatNat og NHM) Forskerstøtte SV+ (SV, UV, JUS, SUM og STK) Forskerstøtte HUM+ (HUM, TF og KHM) Forskerstøtte MED+ (MED og OD) Fakultetsvis avklaring av forvaltningsnivå for pre-grant og post-grant Sentre vs institutter? Insitamenter ERC vs Tematiske satsinger Januar 2015 Prosjekt: Bedre forskerstøtte

Kjerneelementer i hovedmodell (iii) Overordnet ansvar for forskningsadministrasjon UiO = Avd. for fagstøtte Policyoppgaver UiO-nivå: Strategi og utvikling Statistikk og analyse (i samarb med VØS) Bidrag og påvirkning overfor EU Bidrag og påvirkning overfor Forskningsrådet Strategi og videreutvikling av forskerstøtten Forvaltningsoppgaver UiO-nivå Overordnet støtte H2020 Store prosjekter Forskningsrådet Juridisk støtte (kontrakter, IPR, maler, etc) Kommunikasjon og informasjon Kompetanseutvikling (i samarbeid med Personalstøtte) Innhold og systemeierskap forskerportal Februar 2015 Prosjekt: Bedre forskerstøtte

Kjerneelementer i hovedmodell (iv) Strukturert ansvarskart Gjennomgående definisjoner av roller og ansvar med avklarte kompetansekrav og oppgavebeskrivelser Fire gjennomgående roller i forskerstøtten: Prosjektcontroller Forskningskonsulent Forskningsrådgiver Forskningsadministrativ leder som ses i sammenheng med følgende roller i faglig ledelse: Prosjektleder Prosjekteier Enhetsleder Dekan Rektor Samsvar mellom stillinger, roller og oppgaver Små stillingsbrøker (mindre enn 50%) skal unngås Bygge færre, men mer robuste enheter med kritisk masse og komplementær kompetanse Strukturert kompetanse- og opplæringsprogram Februar 2015 Prosjekt: Bedre forskerstøtte

IT, Infrastruktur, lokaler Modell roller og ansvar – versjon III Modell roller og ansvar Rektorat AF ADS PS ADS USIT/EA Speider Økonomi Personal Innkjøp IT, Infrastruktur, lokaler Dekanat Re-search Shep-herd Forskningskonsulent Forskningsadm. leder Forskerstøtte Forskningsrådgiver Prosjektcontroller Inst-/ senter leder Kontor-sjef Forskerkontakt Forsker Februar 2015 Prosjekt: Bedre forskerstøtte