Innstilling fra Effektutvalget Hallgeir Aalbu, 29. januar 2004 NOU 2004:02 Effekter og effektivitet Effekter av statlig innsats for regional utvikling og distriktspolitiske mål Innstilling fra Effektutvalget Hallgeir Aalbu, 29. januar 2004

Problemstilling Hvilke geografiske dimensjoner har … … staten som økonomisk aktør og arbeidsgiver? … ulike statlige sektorpolitikker? Hva betyr summen av sektorpolitikkene i regionene? Fokus på to områder: Vekst, næringsutvikling og sysselsetting Velferds- og samfunnstjenester

Utvalgets arbeid 16 møter i utvalget: Hallgeir Aalbu (Nordregio) - leder Elisabeth Angell (Norut NIBR Finnmark) Ådne Cappelen (Statistisk sentralbyrå) Arild Hervik (Møreforsking og Høgskolen i Molde) Grete Rusten (Samfunns- og næringslivsforskning) Tor Selstad (Høgskolen i Lillehammer) Heidi Wiig Aslesen (STEP - senter for innovasjonsforskn.) 3 møter i referansegruppa: Sametinget + departementer Sekretariat i KRD: Steinar Johansen Notater/betenkninger, seminarer: Stort antall forskere Delrapport om geografisk differensiert arbedsgiveravgift

Disposisjon Bosettings- og sysselsettingsutviklingen Staten i geografien Staten som arbeidsgiver Regional fordeling av statens kostnader Regionale effekter av ulike sektorpolitikker Hvordan få en ”bredere regionalpolitikk”?

Befolkningsutvikling etter regiontype 1970-2002, 1970=100

Sysselsettingsutviklingen etter regiontype 1986-2001, 1986=100

Sysselsettings-endring 1994-1999, pendings-regioner

Antall statlige ansatte 1980-2000

Statlige penge-strømmer Kroner pr. innbygger, 2000 De personrettede overføringene 39.000, kommuneoverføringene 20.000 – distr.komm +60% for primærkom., statslønn 10.000, næringsoverføringer 6.000. Samlet: Akersh 60’ og Finnmark 118’. Bykle 48’ og Nesseby 135.

Statlige utgifters utvikling 1978-2001. Mrd 2001-kroner

Analyser av 19 politikkområder Betenkninger eller notater for hvert område tilgjengelig på www.effektutvalget.dep.no Sammendrag og utvalgets vurderinger i NOUen

Personrettet politikk og velferdsproduksjon Direkte utbetalinger til personer følger mottakernes rettigheter. Tiltakssonen eneste geografiske differensiering Forskjellige geografiske mønstre for bolig-politikk, arbeidsmarkedspolitikk og politikk for høyere utdanning Statens overtakelse av sykehusene får sannsynligvis regionale effekter Statens styring av kommunesektoren har stor distriktsmessig betydning

Skatter og statlige tilskudd til kommunesektoren, sammenliknet med fellesskatten, 1986-2003

Næringsrettet politikk Forbud mot statsstøtte i EØS-avtalen, men unntak for distriktene og visse næringer Differensiert arbeidsgiveravgift gir de ønskede effekter, men er dyrt. Negative konsekvenser av omleggingen, spesielt for Nordland Distriktspolitikken halvert i omfang på 10 år - et paradoks i en-oppgave-organisasjonenes tid. Det kan gjøres mer innenfor rammen av EØS-avtalen

Landbrukspolitikken har stor betydning for distriktene Gunstige regler for energikrevende industri og for deler av sjøfarten gir positive effekter Konsesjoner, kvoter og adgangsregulering i en rekke næringer: Jordbruk, fiske, havbruk, kraft, olje og gass, tele, post, radio og TV, transport Den landsdekkende næringspolitikken, spesielt FoU-delen, når ikke distriktene

Utbygging, drift og bruk av infrastruktur Statlige monopoler er er delt opp i en rekke nye selskaper og delvis privatisert Staten subsidierer eller kjøper transporttjenester – men forskjellige prinsipper for ulike transportformer (fly vs. tog) God infrastruktur er en nødvendig forutsetning for regional utvikling. Effektene størst når flaskehalser forsvinner IKT-investeringer er en hovedutfordring. Her vil en mer aktiv statlig politikk være nødvendig

En bredere regionalpolitikk Statens politikk har positive effekter for regional utvikling, selv om få sektorer har eksplisitte regionalpolitiske mål Det er stadig mindre regionalpolitikk i sektorpolitikkene Samordningsmulighetene redusert over tid Bedre samordning regionalt øker effektiviteten By og land bør sees i sammenheng Regionene bør bli større enn dagens fylker