Sosial dialog Fagforeningenes rolle i det sivile samfunn

Dialog og integrasjon En utviklingstendens fra tidlig på 1800-tallet hvordan fagforeningen integreres inn i nasjonalstaten og samfunnet etter hvert som de får gjennomslag for enkeltsaker

Sosial dialog og den katolske kirken Den katolske kirken intenst anti-sosialistisk på 1800-tallet Pave Leo XIIIs dekret 1891 om gjensidige forpliktelser mellom arbeidsgiver og arbeidstaker En viss motsetning mellom målet om verdige arbeidsforhold og forpliktelse til arbeidsfred Arbeidskamp på 1900-tallet akseptert som virkemiddel av kristelig-demokratiske fagorganisasjoner og den katolske kirken

Tilnærming sosialistisk og katolsk fagbevegelsesidentitet etter 1918 Sosialistiske partier og fagorganisasjoner fikk innflytelse i regjeringen i flere land, og utviklet seg til forsvarere av den sosiale orden Samtidig utviklet det seg en sosialt orientert katolisisme med anti-kapitalistiske trekk Katolsk og sosialistisk fagbevegelse felles forståelse av egen rolle får å skape sosial integrasjon gjennom korporative avtaler nasjonalt og lokalt Utviklingen hos SPD og ADGB i Tyskland i mellomkrigstiden sentralt hos Hyman, gjennomgang en rekke land s42-47

Forutsetninger for fruktbar dialog og moderate krav etter 1945 Erfaringene med polarisering fra mellomkrigstiden tillagt vekt under den kalde krigen Erfaringene med polarisering fra mellomkrigstiden tillagt vekt under den kalde krigen Fagbevegelsen styrket status og mer forhandlingsmakt Fagbevegelsen styrket status og mer forhandlingsmakt Økt politisk innflytelse mer enn kompenserte for moderate lønnskrav Økt politisk innflytelse mer enn kompenserte for moderate lønnskrav

Et paradoks og tre dilemma Paradoks: Dialog-modellens troverdighet svekket etter 1980 – men likevel eneste farbare vei for europeisk fagbevegelse? Paradoks: Dialog-modellens troverdighet svekket etter 1980 – men likevel eneste farbare vei for europeisk fagbevegelse? Vilje til å gjenvinne opprinnelig rolle som sosial bevegelse – tre dilemma: Vilje til å gjenvinne opprinnelig rolle som sosial bevegelse – tre dilemma: - Mobilisere internt eller eksternt? - Spenning mellom å være ’sosial partner’ og ’ideologisk utfordrer’ - Solospill eller koalisjon av bevegelser, økonomistisk eller brei politisk plattform?