1.USA og integrasjon 2. Fra stagnasjon og krise via Enhetsakten til Maastricht.

Presentasjon om: "1.USA og integrasjon 2. Fra stagnasjon og krise via Enhetsakten til Maastricht."— Utskrift av presentasjonen:

1 1.USA og integrasjon 2. Fra stagnasjon og krise via Enhetsakten til Maastricht

2 1. USA og integrasjon. Hovedelementer USA dominerende stormakt etter 1945 Økonomisk støtte: Marshallplan Militær garanti: NATO EDC: press og krav om gjennomføring Eisenhowers føderalisme Atlantisk rammeverk: Europa uavhengig men alliert. Kennedy’s Grand Design

3 Amerikanske motiver Den amerikanske modell Integrert Europa mer rasjonelt og effektivt Lette USAs byrde Oppdemming mot Sovjetunionen ”Dobbel” oppdemming mot Tyskland

4 Betydningen av påvirkning Tradisjonalister: US har stor betydning Revisjonister: US betyr lite for integrasjon Tre hovedområder (Lundestad) –Vest-tysk gjenreisning –Vest-tysk rehabilitering –US som ”overdommer” i Vest-Europa Gradvis svekkelse av innflytelse utover 60- tallet

5 2. Fra stagnasjon og krise via Enhetsakten til Maastricht. Fra krise til ny giv (79-84) Stagnasjon og økonomisk krise –Lave vekstrater –Arbeidsledighet –Politisk ugunstig situasjon Storbritannia og budsjettet (BBQ) –Thatcher: ”I want my money back” –Forsuring av samarbeidsklima, hinder for utvidelse Utvidelse –Hellas: Papandreou egentlig anti-EF –Portugal og Spania: Landbruk, fiske og regionale utviklingsfond –Middelhavsdimensjonen

6 Parlamentets traktatutkast 1984 –Europeisk Union –Subsidiaritetsprinsippet Mitterrand interessert i Europa –Ny øk. politikk fra 83 –Ønsker styrke politiske siden av EF: overnasjonalitet, flertallsvedtak, utenrikspolitikk, flere hastigheter? –Fransk-Tysk akse

7 Veien til Enhetsakten og indre marked Problemene tidlig 80-tall løses Jacques Delors, President i Kommisjonen, 1985 Dooge rapporten om EFs framtid –Opprette indre marked –Institusjonelle reformer: Rådet: flertallsbeslutninger. Parlementet og Kommisjonen økt innflytelse Kommisjonens Hvitbok –”Completing the internal market” –Indre marked mål på veien til politisk enhet

8 Enhetsakten Delors: målet er ØMU –Link mellom institusjonell reform og indre marked –Regioner og sosial dimensjon Single European Act, 1986 –”Tillegg” til Romatraktaten –Ikke direkte avvisning av Luxembourg kompr. –Kvalifisert flertall for å gjennomføre indre marked –Behov for utjevning mellom regioner –Koordinering av utenrikspolitikk (EPC)

9 Det indre marked Kommisjonens hvitbok 1985: utgangpunkt i Romatraktaten –”ever closer union” –Ca 300 tiltak gjennomføres innen 31.12.1992 SEA var forutsetning for gjennomføring Fjerne tekniske handelshindringer: både regulerende og de-regulerende –Anerkjennelse nasjonale standarder –Utvikle EF-standard Det mest vedtatt innen fristen. –Kommisjonen la press på Ministerrådet

10 Politisk union (igjen….) Ikke nytt tema: EPC, Fouchet, Davignon og Tindemans Fokus på ØMU og Enhetsakten  politiske spørsmål ny akutalitet –Institusjonenes legitimitet –Demokratisk underskudd Ytre faktorer –Ny Sovjetisk politikk: Gorbatsjov –Murens fall 1989 Tysk gjenforening 1990

11 Maastricht (1991) Tre pillarer: innrømmelse til UK og Danmark 1. Romatraktaten: Institusjonell reform og indre marked –Flertallsbeslutninger –Parlamentets betydning i lovgivning 2. Utenriks og sikkerhetspolitikk –Begrenset: ”systematisk samarbeid” –Fremtidig felles politikk, men ikke på kort sikt 3. Justis og indre anliggender –Fri flyt av personer –Innvandring og grenskontroll