Kristiansand 13. mars 2008 Nettverksgruppe for helse, sosial og omsorg Samarbeidsavtale inngått Samarbeidet baserer seg på forstudie som beskriver ulike.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Advertisements

Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar
Koordinatorforum 5.mai 2009 ”ReHabilitering – fra plan til praksis”
Forberedende arbeid felles ruspolitisk handlingsplan Innherred samkommune FORPLIKTENDE SAMARBEID MELLOM KOMMUNENE LEVANGER OG VERDAL.
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
Utarbeidet i tilknytting til deltagelse i Kompetanseprogrammet
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Kommunen og samhandling - utfordringer
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Songdalen kommune Gjennomgang av kompetansesentre
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Erfaringer fra Kristiansand kommune Ved psykolog Kenneth Haugjord
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Maritim profesjonsutdanning Forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av MARUT Arbeidsgruppens.
Hovedundervisningssykehjemmet for Helseregion sør
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
Joachim Bjerkvik
1 Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken Hamar, 5. desember 2005 Framtidas regioner og kommuner - regjeringas målsettinger, forsøk og erfaringer så langt.
Folkehelsearbeid Nasjonale mål og prioriteringer for kommunene i 2010 Kristiansand
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
Senter for omsorgsforskning ved Høgskolen på Gjøvik Prosjektbasert fra 2005 Offisielt åpnet høsten 2006 Viktigste oppgaver –Et større forskningsprosjekt.
Nettverk Knutepunkt Sørlandet helse- sosial- omsorg
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
Stolt og unik Liv Overaae KS nfu konferanse 4. november 2008
KNUTEPUNKT SØRLANDET: FORSTUDIE SAMARBEID INNEN OMSORG, HELSE OG SOSIAL Styret KnS
KNUTEPUNKT SØRLANDET: FORSTUDIE SAMARBEID INNEN OMSORG, HELSE OG SOSIAL. SAMARBEIDSAVTALEN. Seminar
Hvordan møter kommunene samhandlingsreformen?
Prosjekt tidlig innsats
€ Fagnettverk lindrende omsorg i Vest-Agder Fagnettverk i regi av
Hovedundervisningssykehjemmet for Helseregion sør Songdalen kommune.
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Nytt fra NAV på boligfeltet Hege Løchen, KS storbyforum
Interkommunalt samarbeid - Skjervøy Bakgrunn kompetanse- og kvalitetsutfordringer vanskelig økonomi Kommunenes størrelse, vanskelige økonomi.
Gjennomgang av miljørettet helsevern
Regjeringens stasing på barnevern – hva foreventes av kommunene Kjell Erik Øie Statssekretær.
Side 1 Situasjonsanalyse 9K Jørund K Nilsen Laholmen 13. mars 2003 Situasjonsanalyse 9K.
Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd – Samspill i praksis
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse-Midt-Norge
PSG januar 2015: Torleiv O. Momrak, fung. prosjektleder, (Aust-Agder fylkeskommune)
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlings- reformen Rådmann Arve Semb Christophersen Larvik kommune Larvik – der det gode liv lever!
Pilotprosjektet Samhandling innen helse – og omsorgstjenester
Prosjekt og Prosjekt Fokus på overganger Fra barnevernstiltak til voksentilværelse Målgruppe: Utsatt og sårbar ungdom – Ettervern –
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse.
KS Arbeidsgiverutvikling 2009
Side 1Navn på seminar / Botilbud til unge som er utsatte for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Handlingsplanen mot tvangsekteskap,
Inkludering og mangfold. Hva betyr inkludering? Inkludering Når enkeltmennesker eller ulike sosiale grupper blir del av et nytt fellesskap som består.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.
Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Ofoten Studiesenter Siv Lysvold 30. mars 2016.
Fra uønsket deltid til heltidskultur Jostein Bø/HR-sjef i Asker kommune.
Fagforbundets kvalitetsbegrep  Alle innbyggere skal gjennom det offentlige ha tilgang på tilpassede velferdstjenester av god.
FOLK Et femårig regionalt kultur- og helseprosjekt hvor kulturelle aktiviteter benyttes som virkemiddel i folkehelsearbeidet ( – ).
Prosjekt vår 2016 Samlokalisering av allmennlegetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester Økt tjenestekvalitet?
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
KNUTEPUNKT SØRLANDET: SAMARBEID INNEN OMSORG, HELSE OG SOSIAL
Kommunal styring og planlegging av Helse- og omsorgtjenesten
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Innspillskonferanse folkehelsemeldingen
Kompetansestrategi Agder 2030
Utskrift av presentasjonen:

Kristiansand 13. mars 2008 Nettverksgruppe for helse, sosial og omsorg Samarbeidsavtale inngått Samarbeidet baserer seg på forstudie som beskriver ulike fokusområder: 1.Kvalitetssikring og –styring (ift. lovverk, forskrifter, veiledere) 2.Samhandling med 2. linjetjenesten 3.Medarbeiderundersøkelser 4.Brukerundersøkelser 5.Fagutvikling og modernisering, herunder Kompetanseutvikling, hospitering, jobbrotasjon Rekruttering, hvordan sikre kvalifisert arbeidskraft i fremtiden IKT som virkemiddel i organisasjonsutvikling Forskning og praksisplasser Internasjonalt samarbeid 6.Utvikling av samarbeid på tjenestenivå. 7.Oppfølging av IT-nettverket

Kristiansand 13. mars 2008 Nettverksgruppe for helse, sosial og omsorg Målsetting med nettverket: Bedre tjenester til befolkningen i regionen Vi må være opptatt av effekten av samarbeidet, ikke samarbeide for samarbeidets skyld Prosjektene må kunne beskrive effekt i form av 1.Samarbeidet gir bedre kvalitet på tjenestene 2.Driften blir mer kostnadseffektiv Utfordringer for nettverket: Strategier Forankring i egen organisasjon Sikre informasjonsflyt Involvering Nytenkning

Kristiansand 13. mars 2008 Nettverksgruppe for helse, sosial og omsorg Lokalt samarbeid pr i dag: Felles barnevernsvakt for Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Lillesand og Birkenes Kriminalitetsforebyggende tiltak / ungdomskontrakt Legevaktsamarbeid Sosialkontoret - formalisert samarbeidsavtale om overføring av klienter mellom Søgne, Songdalen, Vennesla og Lillesand Folkehelse / folkehelsepartnerskapet FoU (Forskning og utvikling): Praxis Sør / den Lille Forskerskolen / Undervisningssykehjemmet IT - Felles brukerforum for kommuner som bruker Profil (Songdalen / Vennesla / Kristiansand) Rehabilitering / halvårlige nettverksmøter Lindrende behandling – Songdalen / Strai - omsorgsenhet Vikarsentralen – Vennesla kjøpt seg inn i Vikarsentralen med 30% Representant fra H/S-direktøren er med i referansegruppe for undervisningssykehjemmet i Songdalen

Kristiansand 13. mars 2008 Nettverksgruppe for helse, sosial og omsorg Samarbeidsområder i 2008: Rekruttering / Kompetanseutvikling / FoU Tilkobling til Helsenett / samarbeid om implementering Gjeldsrådgivning Prosjekt etablering av rehabiliteringssenter / rus Utvikling av samarbeid / barnevern Tjenesteområder som krever særskilt spisskompetanse: 1.RUS / psykiatri 2.Utagerende demente 3.Barn / unge med multifunksjonshemming Rehabilitering Standarder for tjenester - kvalitet og nivå Folkehelse Beredskap Forebygging barn og unge

Kristiansand 13. mars 2008 Rekruttering Vi får de neste årene en sterk økning i antall eldre Kraftig økt sysselsettingsbehov i pleie- og omsorgsektoren

Kristiansand 13. mars 2008 Rekruttering Færre år i arbeid Lenger ungdomstid og lengre utdanning Tidligpensjonering og uførepensjonering Stadig færre aldersgrupper klare for arbeidsmarkedet De i aktuell alder jobber desto mer Store kull - slik vil det ikke være framover Barndom Befrielsestid Frihetstid Ansvars år Alderdom

Kristiansand 13. mars 2008 Rekruttering Utfordringer frem mot 2020 ”Nok arbeidskraft”, men ubalanse i forhold til de ulike faggruppene Skaffe rett kompetanse på personer som ansettes Beholde ansatte Kvalifisere egne ansatte Omdømme Utfordringer etter 2020 og frem mot 2050 Stor mangel på helsearbeidere Sprik i tilbud og etterspørsel på personell Nyttiggjøre i større grad ulik kompetanse for å få nok personell Strategier for å omskolere og videreskolere egne ansatte

Kristiansand 13. mars 2008 Kompetanse Sentralt satsingsområde i nettverket for å kunne møte de skisserte utfordringene Tilbyr mange ulike tiltak slik at ansatte skal oppleve seg kompetente til de unike oppgavene innen helse, sosial og omsorg (som er den største gruppen) Spiller på etablerte regionale kompetansesatsinger

Kristiansand 13. mars 2008 Kompetanse  Teoretisk kunnskap  Praktisk kunnskap  Etiske prinsipper  Etisk usikkerhet  Etiske dilemmaer  Verdier  Holdninger  Folkeskikk  Omsorg

Kristiansand 13. mars 2008 Kompetanse Samarbeidsarenaer: Praxis sør: Arena for samarbeid mellom UiA og praksisfeltet i regionen. Satsingen har gode resultater over mange år spesielt i forhold til kompetanse- og fagutvikling innen sosial- og barnevern. Etablert i forhold til omsorg og helsesamarbeid. Hovedundervisningssykehjemmet for Helseregion sør: Politisk vedtatt samarbeidsavtale med KnS kommunene. Undervisningssykehjem er regionale ressurssentra med ansvar for undervisning, fag- og kompetanseutvikling og forskning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Fundamentet er samarbeidsavtale med UiA og Fylkesmannen.

Kristiansand 13. mars 2008 Kompetanse Satsningsområder for Praxis Sør: Praxis Sør er en arena for samarbeid mellom UiA og praksisfeltet Et formelt etablert nettverk for fagutvikling mellom praksis, utdanning og forskning Samarbeidet i Praxis Sør er organisert i tre utviklingsgrupper: –Praxis barnevern –Praxis sosial / HUSK –Praxis helse og omsorg Hvem er inkludert: –15 kommuner i Aust-og Vest-Agder –Bufetat region sør –Fylkesmennene i Aust- og Vest-Agder

Kristiansand 13. mars 2008 Kompetanse Satsningsområder Undervisningssykehjemmet: Nasjonal satsing med Helseregion sør som ansvarsområde Demensomsorg Lindrende omsorg Rehabilitering Kultur i den daglige tjenesteproduksjonen Psykisk helse Samarbeid på tvers av omsorgsnivåer

Kristiansand 13. mars 2008 Gjeldsrådgivning Sterk økonomisk vekst kombinert med lav arbeidsledighet har medført økt behov for gjeldsrådgivning. Viktig fattigdomstiltak som bør styrkes videre framover sammen med boligsosialsatsing. Nasjonalt satsingsområde Kommunene har plikt til å bistå mennesker med gjeldsproblematikk. Kommunen kan organisere tjenesten slik de selv vil. Bør være i nært samarbeid mellom kommunale instanser, namsmann og kreditorer. Totalt har fire kommuner i Knutepunktet Sørlandet kjøpt inn tjenester innen området gjeldsrådgivning for ca kr ,- Utover disse tallene finnes det store mørketall.

Kristiansand 13. mars 2008 Gjeldsrådgivning Effekt av samarbeid: Mer målrettet og robust tjeneste Økt kompetanse på området Mer systematisk og forpliktende samarbeid med andre aktører Billigere enn å kjøpe tjenesten av konsulentfirmaer Bedre oversikt over omfang – strategiske grep Nettverkets anbefaling: Opprette felles rådgiverstilling for KnS kommunene som skal ha fokus på: Kompetanseoppbygging / veiledning i den enkelte kommune Gjeldsrådgivning / saksbehandling i henviste saker. Oversikt over omfang - bedre statistisk grunnlag

Kristiansand 13. mars 2008 Gjeldsrådgivning Videreutvikling: Tiltaket forsøkes styrket ytterligere ved å utvikle et kompetansesenter innen gjeldsrådgivning i Agder regionen. Utviklingen av dette vil skje i samarbeid med: Universitetet i Agder Sosial- og helsedirektoratet Fylkesmennene i Aust- og Vest-Agder Sosial- og helsedirektoratet har gitt muntlig tilsagn på 2,7 mill fordelt over 3 år til oppretting av kompetansesenter med forbehold om at KnS-kommunene oppretter en interkommunal stilling.

Kristiansand 13. mars 2008 Rehabilitering rusavhengige Etablering av rehabiliterings- og kompetansesenter for rusmiddelavhengige i regionen. Bakgrunn: Individuell oppfølging i egen bolig like etter en behandling i institusjon er ikke tilstrekkelig for mange Overganger som ikke er solide nok, slik at mange begynner å ruse seg igjen og må inn til ny behandling på et senere tidspunkt. Rehabiliteringsforløpet blir for kort og en har ikke tilstrekkelige virkemidler og rammer til at man har fått på plass bærekraftige nettverk, trygge bosituasjoner, arbeid / utdanning og andre relasjoner som kan understøtte et videre rusfritt liv. Stort behov for tiltak som ivaretar sammenhengende tiltakskjeder fra behandling til ettervern.

Kristiansand 13. mars 2008 Rehabilitering rusavhengige Utvikle rehabiliteringstiltak som øker mulighetene for rusfrihet og reduserer risiko for tilbakefall for aldersgruppen år + Kompetanseutvikling og kvalifisering Tiltaket skal utarbeides i nært samarbeid med –SSHF / kommuner i regionen –Brukerorganisasjoner –Kultur og næringsliv

Kristiansand 13. mars 2008 IKT Helsenett Økt kompleksitet i tjenestene Krav til effektivisering Krav til sikkerhet og personvern Kravstore innbyggere Døgnåpen forvaltning Rekruttere og beholde medarbeidere Sårbarhet

Kristiansand 13. mars 2008 IKT Helsenett

Kristiansand 13. mars 2008 Forebyggende tiltak for barn og unge Mange barn og unge har behov for tiltak og tjenester fra flere instanser. En sentral forutsetning for å lykkes med forebygging er derfor et godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Forebygging og samarbeid er forankret i en rekke lovverk, for eksempel; barnevernloven: barnevernets forebyggende virksomhet (§ 3-1), samarbeid med andre deler av forvaltningen (§ 3-2) og samarbeid med frivillige organisasjoner (§ 3-3), barnehageloven: opplysningsplikt til sosialtjenesten (§ 21) og barnevern (§22), opplæringsloven: krav om pedagogisk-psykologisk tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner (PPT) (§ 5-6), politiloven: §§ 1,13,14, politiinstruksens § 15-1, sosialtjenesteloven: §§ 1-1 og 3- 1, alkoholloven: formål om å begrense alkoholskade (§1-1) og krav om alkoholpolitisk handlingsplan (§1- 7 d), kommunehelse- tjenesteloven Barn og unges oppvekstvilkår fastsettes i stor grad ut fra kommunale beslutninger, og gjennom kommunale tilbud og tjenester.

Kristiansand 13. mars 2008 Forebyggende tiltak for barn og unge Mulige strategier: Kartlegge tiltak og tilgjengelig kompetanse innen området i kommunene Utrede behov for nye samarbeidsstrukturer og hvordan unngå fragmentering Utrede felles kompetansebehov/plan for medarbeidere i kommunene Gjennomføre brukerundersøkelser Felles oppvekstplan (360 grader) i KnS? Oppvekstkoordinatorer? Ungdommens representantskap? Felles hjemmeside for barn/unge? Statlige midler til forsøksordninger?

Kristiansand 13. mars 2008 Folkehelse Overordnede mål i stortingsmelding 16 ( ) – Resept for et sunnere Norge –Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet –Redusere helseforskjellene mellom sosiale lag, etniske grupper, kvinner og menn. Regjeringen slår fast at folkehelse må være et hovedhensyn ved all areal- og samfunnsplanlegging.

Kristiansand 13. mars 2008 Folkehelse Folkehelsepartnerskap på Agder ble etablert i kommuner + begge fylkeskommunene. Sentrale verdier: Fokus på ressurser mer enn begrensninger, mestring, livskvalitet, mangfold, deltakelse, myndiggjøring, raushet og handlingsrom. Forutsatt særskilt samarbeide innen KnS Vurdere mulighetene for å utarbeide et overordnet folkehelseprogram for KnS herunder utvikle gode modeller for godt folkehelsearbeid, ivareta det tverrsektorielle perspektivet og inkludere samarbeid med frivillige organisasjoner og andre aktuelle aktører.

Kristiansand 13. mars 2008 Folkehelse Aktuelle områder FOU - Utvikle ny kunnskap om hvilke tiltak som gir best effekt Utvikle modeller som stimulerer til mer forebyggingsaktivitet innen helse- omsorg og sosialtjenestene, skoler og barnehager. Retningslinjer for folkehelse i lokalt og regionalt planarbeid Miljørettet helsevern

Kristiansand 13. mars 2008 Beredskap Mål: Kommunene i KnS samarbeider om forbedring og kvalitetsutvikling av den kommunale beredskapen. Styrke generell skadeforebygging og bidra til at innbyggerne i KnS kan få råd og viktig informasjon om beredskap / skadeforebygging.

Kristiansand 13. mars 2008 Beredskap Områder: Utvikle felles kompetanse og mer helhetlig fokus ift Arealplanlegging (ATP) og større planer. Forebygge kriser. ROS-analyser, herunder ekstremvær (brøyting), strømsvikt, svikt IT-Tele, skipsulykker. Kommunelegesamarbeid, smittevern, evakuering, helse- og sosialberedskap, legevakt, kriseteam med mer. Felles samarbeid og øvelser med eksterne herunder frivillige organisasjoner, Sørlandet sykehus, Mattilsynet, Forsvaret/sivilforsvaret og Politi. Felles informasjonsplattform, felles ressursoversikt herunder oversikt over hvem har hvilket utstyr, personellressurser, lokaler etc.

Kristiansand 13. mars 2008 Rehabilitering Fagnettverk - rehabilitering Arbeidsgruppe: Avklare hva som ligger i rehabiliteringsbegrepet Jobber med utforming av forslag til felles satsningsområder Hvorfor sette fokus på rehabilitering? Forebygge etterspørsel av omfattende pleie- og omsorgstjenester

Kristiansand 13. mars 2008 Tjenesteområder som krever særskilt spisskompetanse Tre områder 1.Rus / psykiatri 2.Utagerende demente 3.Barn / unge med multifunksjonshemming Hvorfor disse områdene? Krever spisskompetanse –Rekruttere, bygge og beholde slik kompetanse Relativt få brukere med særlige behov. –Samarbeid for å bedre tilbudet til hele brukergruppa Fagfolks ønske om samarbeid

Kristiansand 13. mars 2008 Tjenesteområder som krever særskilt spisskompetanse Status: Rus / psykiatri Kristiansand er ansvarlig for prosjektgruppe Utagerende demente Lillesand er ansvarlig for prosjektgruppe Arbeidet kobles til interkommunalt fagnettverk demens Barn / unge med multifunksjonshemming Arbeidet kobles opp mot ny enhet i Kristiansand kommune Samarbeid med skolenettverk

Kristiansand 13. mars 2008 Barnevern Nedsatt arbeidsgruppe med representanter fra ulike kommuner og tillitsvalgte Utformer mandat Vurdering av antatt ”gevinst” i forhold til anbefalt samarbeidsområde: Sårbarhet i mindre og mellomstore kommuner i forhold til fagmiljø

Kristiansand 13. mars 2008 Barnevern Mulige samarbeidsområder: Adopsjon Fosterhjem Advokattjeneste Samarbeid med BUF-etat Spille på det kommunesamarbeidet vi har, bl.a. barnevernsvakt Se på felles organisering innen ulike områder

Kristiansand 13. mars 2008 Barnevern St.melding nr. 39 (1995 –96:35 fra Barne- og familiedep. om barnevernet: ”Beslutninger i de fleste barnevernsaker innebærer vanskelige avveininger av verdimessig karakter og vil også være basert på utøvelsen av et faglig skjønn. Utøvelsen av dette skjønnet er av de mest kompliserte oppgaver som den offentlige sektor blir stilt overfor.”

Kristiansand 13. mars 2008 Hovedtillitsvalgte Hovedtillitsvalgtes rolle Representerer 2 hovedorganisasjoner: –LO –UNIO Opplevelse av samarbeid Utfordringer Skape engasjement Arbeidsforhold som blir berørt

Kristiansand 13. mars 2008 Kvalitet og nivå på tjenestene Rikdommens dillemma: Store private kjøpekraftsforbedringer øker forventningene til offentlige ytelser Enorme arbeidskraftutfordringer knyttet til eldrebølgen fra 2020 Udekket finansieringsbehov, selv med dagens dekningsgrader og standard Hvilke konsekvenser bør dette få for finansiering og organisering av offentlig sektor?

Kristiansand 13. mars 2008 Kvalitet og nivå på tjenestene Stigende forventninger til velferdstilbudet Forlanger mer og bedre tjenester, også av de som er gratis Samtidig forventer vi mer og bedre standard også på det offentlige tjenestetilbudet ”De stigende forventningers misnøye”

Kristiansand 13. mars 2008 Kvalitet og nivå på tjenestene Hva er godt nok? Prioriteringer Frivillig innsats