Skogbruket i et bioøkonomisk perspektiv Johan C. Løken Styreleder i Det norske Skogselskap Alstahaug kommunes sitkalakskonferanse Petter Dass Museet i Alstahaug 19. Mars 2015

Vender vi tilbake til skogen? Biomasse fra skogen som fór til husdyr og fisk!?

I Stortingsmeldingen som ble lagt fram 6. februar 2015 framgår det: Meld. St. 13 (2014–2015): Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU I Stortingsmeldingen som ble lagt fram 6. februar 2015 framgår det: Regjeringen vil legge større vekt på klimapolitiske målsettinger i forvaltningen av norske skoger. For å sikre overgangen til et lavutslippssamfunn, både i Norge og andre land, må opptak av CO2 i skog og på andre arealer som ikke skyldes nye tiltak, komme i tillegg til, og ikke til erstatning for, utslippsreduksjoner i andre sektorer. Meld. St. 13 (2014-2015) s. 22

Meld. St. 13 (2014–2015): Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU Her bør det ses på tiltak som kan ivareta eller styrke skogens karbonlager, og tiltak som gjør at trevirke kan erstatte mer utslippsintensive materialer, samt at fornybar bioenergi fra skogen kan erstatte fossil energi. Regjeringen ønsker også å legge til rette for å øke avvirkningen av skog. Meld. St. 13 (2014-2015) s. 22

Meld. St. 13 (2014–2015): Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU Nye tiltak i skog og andre arealer for å bidra til å nå forpliktelsen vil være redusert avskoging, planting av skog på nye arealer, gjødsling, økt plantetetthet og planteforedling. Meld. St. 13 (2014-2015) s. 17

Skogselskapets gjennomgang av Meld. St. 13 (2014-2015) En gjennomgang av Stortingsmelding nr. 13 gir full dekning for å fastslå at dette er en seier for skogstrategien på alle fronter. Stortingsmeldingen fremhever skogens rolle i klimasammenheng helt i samsvar med det Skogselskapet gjennom mange år har foreslått. Meldingen understreker og er i tråd med de siste argumentene fra FNs klimapanel (IPCC) om skogplantingens helt avgjørende betydning for klimaet.

Skogselskapets gjennomgang av Meld. St. 13 (2014-2015) Meldingens forslag om økt bruk av tre og biomasse i alle sammenhenger er så tydelig som det er mulig å ønske seg. Føringene er så overordnede at det er stor handlefrihet for å utforme en virkningsfull skogpolitikk i klimaets tjeneste.

Meld. St. 13 (2014–2015): Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU Det har i en årrekke pågått en kamp mellom to motstridende syn på bruken av skogen i klimaets tjeneste. Det er positivt at Regjeringen nå inviterer Stortinget til en aktiv skogpolitikk framfor at skogen skal råtne på rot.

Revidert nasjonalbudsjett 2014 «Skog spiller tre roller i klimagassregnskapet: som utslippskilde, som karbonsluk og -lager, og som kilde til råstoff i andre sektorer, enten til energi eller byggematerialer som kan erstatte fossile utslipp. Skog og andre arealer bør inkluderes i en framtidig klimaavtale for å bidra til at avtalen omfatter så mange kilder til menneskeskapte utslipp av klimagasser som mulig.»

Status for norsk planteproduksjon Det samlede jordbruksarealet er svakt fallende. En økende andel er ikke i bruk. Kornarealet er sterkt fallende. Kornproduksjon er ned en femdel i forhold til toppnivået. Beitingen er fallende. Melkeproduksjonen er fallende. Den grasbaserte kjøttproduksjonen er fallende. Tilveksten i skogen er fallende. Skogplantingen er bare en femtepart i forhold til toppnivået. En stadig mindre andel av tilveksten av tømmer avvirkes.

Klimakrisen endrer skogforvaltningen Fra tradisjonell bærekraft: Avvirkningen skal ikke overstige tilveksten Til dynamisk bærekraft: Avvirkning, tilvekst og stående masse øker samtidig

Biologisk fangst og lagring Den norske skogen fanger våre totale utslipp (50 mill. tonn CO2) - og lagrer mer enn halvparten!

Bygging med tre Erstatter stål og betong Tre gir varig lagring av karbon Byggebransjen er den største klimaverstingen og står for 30 prosent av utslippene!

Skogen tilbyr CO2-binding til 10 kr/tonn Vi planter ny skog Regner med tilvekst på 500 m3/km2/år Regner med binding av 2 tonn CO2/m3/år Dette gir 1000 tonn CO2/km2/år Planter en km2 for 1 million kroner Dette binder 100 000 tonn på 100 år Dette gir en kostnad på kr 10 pr tonn CO2 Rensing av CO2 fra gasskraftverk koster 1000-3000 kr/tonn…

Skogbruk i Norge i forhold til Sverige Ressursgrunnlag = 30 (areal og produksjonsevne) Tilvekst = 25 Avvirkning = 10 Investering = 3

Skogpolitikkens kors Rovhogst- strategien Suksess- strategien Høy avvirkning Rovhogst- strategien Suksess- strategien Lav investering Høy investering Forvitrings-strategien Lager-strategien Lav avvirkning

Norsk rovhogst i fire århundrer Reduksjon av stående volum 1500 - 1900

Suksess-strategien varte i hundre år Perioden 1900-2000

Den tapte muligheten – så langt Fordobling av stående masse – og tilvekst, på 100 år

Forvitrings-strategien Leverte skogplanter 1950 - 2014

Det biologiske karbonlageret Klimakrisen består i at atmosfærens karbonlager øker med snaut en prosent pr år. Det biologiske karbonlageret har samme størrelse som det atmosfæriske lageret. Det betyr at vi kan håndtere krisen dersom det biologiske lageret økes med en prosent pr år.

Fotosyntesen – den glemte kunnskap Kulldioksidassimilasjonen er fundamentet for vår tilværelse. Plantene forener: • Solenergi • CO2 • Mineralsk materiale Og skaper: • Plantemateriale Dette organiske materiale er vår eneste form for mat.

Fotosyntesen De viktigste råvarene er: Sollys Karbondioksid Finnes i uendelige mengder og er gratis!

Fotosyntesen : Vår Herres kløktigste oppfinnelse! Fotosyntesen gjør energien i sollyset om til en energibærer i form av biologisk materiale – fanger karbonet og frigjør samtidig oksygenet i CO2. Fotosyntesen er en helt grunnleggende prosess som gir oss plantemateriale og dermed den eneste form for energi som mennesket selv kan nyttiggjøre seg. Det enestående med treet i forhold til andre planter er at det samtidig er både lager og produksjons-apparat.

Jared Diamond: «Våpen, pest & stål» «Ved å velge ut og dyrke de få plante- og dyreartene vi kan spise, slik at de utgjør 90 prosent i stedet for 0,1 prosent av biomassen på 1 hektar jord, kan vi utvinne langt flere spiselige kalorier pr mål».

Var den industrielle revolusjon en landbruksrevolusjon?

Realpris (indeks) på norsk bygg Utvikling 1945-2011 (Høyeste realpris = 100)

Bioteknologiens muligheter Ny teknologi gir helt nye muligheter: til å gi planter og dyr nye egenskaper foredle og utnytte biologisk materiale

Bioøkonomien gir revolusjon i skogen Skogen har en overordnet interesse for forståelsen av bioøkonomiens potensial, fordi den så lettfattelig viser fotosyntesens virkemåte og effektivitet. Skogen har et særlig fortrinn i evnen til å produsere store mengder biomasse til en lav kostnad. De tilhørende verdikjedene har også høy effektivitet. Dette er et viktig fortrinn i lys av bioøkonomiens muligheter. Den legger til rette for en vesentlig økt produksjon av biomasse, for en økt utnyttelsesgrad og ikke minst at produktene får en bredere anvendelse.

Trekull – et urgammelt skogprodukt redder verden Norges Forskningsråd har gitt 10 mill. kroner til å modernisere trekullet. Biokull kan lages av alle former for biomasse - også av torv fra myr. I tillegg til biokull får vi varme og bioolje. Biokull er et varig lager av karbondioksid. Biokull kan brukes som jordforbedring.

Bioøkonomien:Tre store utfordinger De tre store utfordringene for Norge: • Tilpasninger og muligheter i forhold til våre bionæringer • Bioøkonomien som investeringsunivers for vårt finansielle overskudd • Bioøkonomien som trussel for vår oljeøkonomi

Seier i Stortinget takket være KrF Det er et historisk vedtak – nesten en sensasjon – at Stortinget utstyrer Klima- og miljødepartementet med et oppdrag om å plante skog som en del av klimapolitikken. Kristelig Folkepartis Line Henriette Hjemdal har fått alle de fire partiene med på dette viktige klimatiltaket. Det fortjener hun ros for i en situasjon hvor sterke krefter er mot skogplanteplanen.

«Allerede i dag binder skogen over halvparten av de menneskeskapte klimautslippene. Ved en aktiv skogpolitikk kan CO2-opptaket økes ytterligere. Dette er enkel, billig og jordnær klimapolitikk og en mulighet vi ikke kan la gå fra oss.» Jonas Gahr Støre, Bondebladet , 5. februar 2015