Johan C. Løken Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017 Etter oppdrag av Daria Kovalevskaya.

Presentasjon om: "Johan C. Løken Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017 Etter oppdrag av Daria Kovalevskaya."— Utskrift av presentasjonen:

1 Johan C. Løken Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017 Etter oppdrag av Daria Kovalevskaya

2 Et bioøkonomisk perspektiv på klimapolitikken
La plantene redde verden Utviklingen av en klimapolitikk Fra agrobiologi og bioteknologi til bioøkonomi Skogens ubegrensede potensiale

3 4. Skogens ubegrensede potensiale
Forelesning nr. 4, 4. Skogens ubegrensede potensiale Av Johan C. Løken

4 Axel Heiberg - Stiftet det norske Skogselskap i 1898 og var formann i 25 år.
”Man maa erindre at Skovplantingen øver en ganske eiendommelig humaniserende Indflydelse paa selv de raaeste Naturer: Træplantingen mildner Sæderne og bringer Forstaaelse af Naturens vidunderlige Herlighed”. Axel Heiberg ( )

5 Nasjonalhelten Fridtjof Nansen - var Skogselskapets viktigste støttespiller
( ) ”Den store begivenhed i det forløbne aar er Stortingets og Regjeringens fastlaaen av Det norske Pengelotteri til fordel for Skogsaken og Turberculosesaken”. Tidsskrift for Skogbruk januar 1913

6 Stortingets pengelotterivedtak i 1913 til fordel for skogsaken - ga grunnlaget for en aktiv skogpolitikk Er tilsynelatende fortsatt en suksess.

7 Den nye grønne løgnen? - Dramatisk fall i karbonopptaket i norske skoger
Miljødirektoratet Rapport M

8 Plantingen faller: Leverte skogplanter

9

10 Gro Harlem Brundtland Avvikler aktiv skogpolitikk ved å stoppe Syseregjeringens Lysebuplan for skogplanting Gro Harlem Brundtland

11 Skogselskapets framstøt 1998
Skogselskapets Skog-klimaprosjekt 1998 Mål: å binde mer CO2 og å redusere utslipp av fossilt CO2

12 Skogstrategien - For god til å være sann
Skogstrategien - For god til å være sann? Klimameldingen 2012 en viktig seier Et enstemmig Storting vedtar dette gjennom klimaforliket Lars Peder Brekk

13 Kampen pågår fortsatt - Oppfølgingen i alle senere statsbudsjetter er skuffende
Erna Solberg Nina Jensen

14 Komiteen lever i den utrolige villfarelsen at skogvern ikke belaster klimaregnskapet.
Det norske skogvernet betyr at skogen råtner på rot.

15 Virkningen kan vises slik:
Når 100 mill. m3 råtner på rot - og ikke høstes - så går 200 mill. tonn CO2 til himmelen. Norsk skog fanger hvert år 50 mill. tonn CO2. Vernet hindrer en fangst på 5 mill. tonn CO2 pr år. Aktiv skogpolitikk fordobler produksjonen og ville reddet klimaregnskapet for 10 mill. tonn CO2 pr år.

16 Mengden død ved øker

17 Fredet urskog har et fotavtrykk!
”De urskogene Stoltenberg vil frede er urgamle skoger som er i balanse med hensyn til binding og utslipp. Dette er altså et nullsumspill fordi CO2 frigjøres gjennom råtning av biomasse som bindes på nytt i tilsvarende mengde. Når menneskene hugger i skogen kan imidlertid biomassen nyttiggjøres. Skog som fredes belaster atmosfæren med CO2-utslipp uten at menneskeheten kan nyttiggjøre seg råstoffet fra skogen til bygninger, papir og energi. Fredede skoger klarer verken å fange eller erstatte det karbonet som belaster atmosfæren”. Johan C. Løken i VG 6. januar 2011

18 Verdens utslipp av klimagasser
Figur 1.3 Utslipp av klimagasser. Mrd. tonn CO2-ekvivalenter Kilde: FNs klimapanel, IEA og OECD.

19 Utslippsscenarier

20 Klimakrisen endrer skogforvaltningen
Fra tradisjonell bærekraft: Avvirkningen skal ikke overstige tilveksten Til dynamisk bærekraft: Avvirkning, tilvekst og stående masse øker samtidig

21 Skogforvalterens mantra:
Utnytt markens produksjonsevne. Hogg skogen og få opp ny! Hogg mye og plant enda mer! Et mangfold av tiltak. Gjødsling – sterk og rask virkning. Påskoging – store muligheter i Norge og globalt.

22 Biologisk fangst og lagring
Den norske skogen fanger våre totale utslipp (50 mill. tonn CO2) - og lagrer mer enn halvparten!

23 Bygging med tre Erstatter stål og betong
Tre gir varig lagring av karbon Byggebransjen er den største klimaverstingen og står for 30 prosent av utslippene!

24 Skogen tilbyr CO2-binding til 10 kr/tonn
Vi planter ny skog Regner med tilvekst på 500 m3/km2/år Regner med binding av 2 tonn CO2/m3/år Dette gir 1000 tonn CO2/km2/år Planter en km2 for 1 million kroner Dette binder tonn på 100 år Dette gir en kostnad på kr 10 pr tonn CO2 Rensing av CO2 fra gasskraftverk koster kr/tonn…

25 Effektiv karbonbinding
m3/ha/år Årlig tilvekst Årlig middel-tilvekst Tid Økonomisk hogstmodenhetsalder Kilde: UMB

26 Norske utslipp av klimagasser
Fra Finansdepartementets Perspektivmelding

27 Karbonopptak i skog Fra Finansdepartementets Perspektivmelding

28 Skogen og klimaregnskapet
Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet – mill. tonn CO2 Brutto binding 8.2 50 Netto lagring 2.4 28 Samlet utslipp mill tonn CO2 53 Netto binding 7.0 ÷3 Netto effekt lagring ÷25 Multiplikator brutto/utslipp 6 1 Verdi av bruttobinding i mill. kr. 100 kroner pr.. tonn 820 5000 1000 kroner pr. tonn 8200 50000

29 Globale karbonstrømmer

30 La skogen redde verden

31 Det biologiske karbonlageret
Det biologiske karbonlageret har samme størrelse som det atmosfæriske lageret. Det betyr at vi kan håndtere krisen dersom det biologiske lageret økes med en prosent pr år.

32

33 Skogbruk i Norge i forhold til Sverige
Ressursgrunnlag = 30 (areal og produksjonsevne) Tilvekst = 25 Avvirkning = 10 Investering = 3

34 Skogpolitikkens kors Rovhogst- strategien Suksess- strategien
Høy avvirkning Rovhogst- strategien Suksess strategien Lav investering Høy investering Forvitrings-strategien Lager-strategien Lav avvirkning

35 Norsk rovhogst i fire århundrer
Reduksjon av stående volum

36 Suksess-strategien varte i hundre år
Perioden

37 Den tapte muligheten – så langt
Fordobling av stående masse – og tilvekst, på 100 år

38 Plantetall

39 IPCCs synteserapport «De mest kostnadseffektive måtene vi i dag vet om for å fjerne CO2 fra atmosfæren, er å produsere bioenergi fra biomasse med karbonfangst og lagring (bio-CCS), samt planting av ny skog i stor skala.»

40 SKOG22 SKOG22 er en bred og samlende strategi for forskning, utvikling, innovasjon og kunnskapsformidling for skog- og trenæringen. Strategien peker på anbefalinger og tiltak som berører grunnlaget for utvikling av en robust og konkurransedyktig skog- og trenæring

41 SKOG22 MÅL SKOG22 har satt som et langsiktig mål at verdiskapingen fra norsk skog- og trenæring skal firedobles fram til Strategien for å nå dette bygger på følgende fem pilarer: 1. En bærekraftig skog- og trenæring skal gi et vesentlig bidrag til utviklingen av norsk bioøkonomi og til overgangen til lavutslippssamfunnet. 2. Høy løpende skogproduksjon og økt avvirkning av tømmer til industri, ved og til eget bruk (husbehov) fra dagens nivå på om lag 11 mill. m3 til 15 mill. m3 i Høy grad av videreforedling og verdiskaping i Norge med en produksjon som er bærekraftig. 4. Kontinuerlig innovasjon og effektivisering i norsk skognæring. 5. Skognæring med høyt kompetansenivå, en sterk kunnskapsbase i alle ledd, og en aktiv rekrutteringspolitikk.

42 SKOG22

43