Ole Kr. Fauchald1 Formålet med forelesningen n Gi en oversikt over grunnstrukturene i miljøretten og menneskerettighetene n Gi et bilde av hvordan miljøretten.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
Advertisements

Miljøstatusrapportering i Norge 1992: Første, digitale State of the Environment Norway presentert i Rio av GRID-Arendal 1996: Miljøtilstanden i Norge.
Barn og unges rett til deltakelse
Makt og Global Styring Ole Jacob Sending NUPI. Globalisering –Globalisering: • Verden blir ”mindre” (tid/rom) • Spredning av ideer og problemer • Ofte.
Kurs i forvaltningsrett
Varsling om kritikkverdige forhold
Prosessuell Materiell Personell
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Prof. Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk
Noen studietips I Valg av litteratur
Helseøkonomi Forelesning nr. 8.
Oversikt over forelesningene
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold v11 Erik Røsæg og Endre Stavang.
Viktige lover og regler
Etiske regler for ansatte i Oslo kommune
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Moralsk arbeidsdeling og bedrifters samfunnsansvar Alexander W. Cappelen Senter for etikk og økonomi, NHH.
JUS100 Dag
14 Samarbeid over grenser
Bærekraftig bioteknologi
Utbyggingsavtaler Egil Stabell Rasmussen
Ved bevissikring utenfor rettssak
1/9 Christian Steel Rådgiver, SABIMAs sekretariat Ny naturmangfoldlov – Blir det godt nok?
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Notater til Dag Wiese Schartums forelesning den 8. september 2003
Ole Kr. Fauchald MR i grenselandet folkerett / nasjonal rett n Røttene i nasjonal rett – samspillet mellom forfatningsrett og folkerett ä Dualisme.
Orientering om rettsøkonomi, 4. avd
Lucy Smiths Barnerettighetsdag 2014 Internasjonale erfaringer med klageordninger og barns muligheter for å bruke domstolene Kirsten Sandberg.
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Oppgavegjennomgåelse i forvaltningsrett 13. November 2007.
Rettslig orientert forskning innen forvaltningsinformatikken - forskningsspørsmål og -metoder Dag Wiese Schartum, AFIN.
Dokumentasjon og systemutvikling som regelverksutvikling Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer Dag Wiese Schartum, AFIN.
Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet
Justis- og beredskapsdepartementet Norsk mal: Startside Etikk og politikk Dilemma i et politisk/administrativt system Ekspedisjonssjef Øystein Blymke UiO.
Diskriminerings- og likestillingsrett høst 2012 Marianne Jenum Hotvedt, stipendiat Vern mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.
Internasjonale menneskerettigheter
Regionale forskningsfond
Arbeidsrett – Den individuelle del Høst 2010 Universitetet i Oslo Arbeidsrettens grunnlag og tema Advokat (H) P.hD Jan Fougner.
Ole Kr. Fauchald Kort om oppgaven n Oppsummering av fase 1 ä Hva har vi lært (utover kunnskap om investeringsavtaler)? ä Forhandling av avtaler.
Oppsummering ved Professor Hans Petter Graver
Ole Kr. Fauchald Noen studietips I n Valg av litteratur ä Viktig at boka er best mulig oppdatert ä Kjøp traktatsamling og bruk den aktivt! n.
Likhetsprinsippet Likhetsprinsippet er grunnleggende i alle rettssystemer Nær sammenheng med tanker om rettferdighet, rettsstat og demokrati Likevektsrettferdighet.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Forklaring av faget Professor dr. juris Giuditta Cordero Moss.
Introduksjon til bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet og emnet DRI1001: Digital forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Kommunens plikt til å forfølge ulovlige forhold
Ole Kr. Fauchald1 Oversikt over forelesningene n 1. time: Problemtyper, rettskilder og internasjonal miljørett n 2. time: Prinsipper og virkemidler n 3.
Internasjonale menneskerettigheter Kursdato
Oversikt over forelesningene
Ole Kr. Fauchald 1 Oversikt over forelesningene n 1. time: Problemtyper, rettskilder og internasjonal miljørett n 2. time: Virkemidler og prinsipper n.
Ytringsfrihet for offentlig ansatte og offentlige organer Advokat (H), Dr. juris Kyrre Eggen Oslo, 14. oktober 2015.
Valget mellom lov og andre virkemidler Lovgivningslære 13/10-15 Inge Lorange Backer.
I de fleste samfunn blir godene i dag fordelt på to måter: Fordeling gjennom offentlige budsjetter, der politikeres prioriteringer og vedtak står sentralt.
Den naturlige skolesekken Utbygging av Fossum Bruk.
Offentlige anskaffelser i vegsektoren Seminar NVF 8. september 2010 Advokat Ingrid Lund Logo til kunde el.
Om reguleringer Randbemerkninger til Baldwin, Cage and Lodge: Understanding Regulation Forelesninger i lovgivningslære H 15 Professor Inge Lorange Backer.
Kapittel 2- Juridisk metode
Kurs i forvaltningsrett
Miljøproblemer. Miljøproblemer Miljøproblemer Miljøproblemene skyldes gjerne eksterne virkninger, dvs. virkninger av produksjon og forbruk som rammer.
Dokumentasjon av rettslige beslutningssystemer
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Masteroppgave i forvaltningsrett/miljørett?
Valget mellom lov og andre virkemidler
Om reguleringer Randbemerkninger til
Bærekraft og global bevissthet
Forelesninger i statsrett -Rettighetsdelen Lovskrav, tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske.
Tverrfaglige tema.
Styreansvar i praksis Oslo, 26. februar 2019 Andrea Dahlum.
Utskrift av presentasjonen:

Ole Kr. Fauchald1 Formålet med forelesningen n Gi en oversikt over grunnstrukturene i miljøretten og menneskerettighetene n Gi et bilde av hvordan miljøretten forholder seg til andre fag ä Menneskerettigheter, folkerett, forvaltningsrett, privatrettslige fag n Oversiktsbilde over noen forskjellige tilnærmingsmåter i jussen n Overføringsverdi?

Ole Kr. Fauchald2 M.R., hva er det? n Hvordan gjenkjenne en m.r.? ä Innholdsmessige og formelle kriterier n Liberalismen / sosialismen ä Begge er anerkjent, men forskjeller n Menneskerettighetskatalogen i Grl. ä Liberalistiske ideer n Internasjonalisering av m.r. ä Globalt – regionalt n Anerkjennelse av nye m.r. n Individer som rettssubjekter i folkeretten

Ole Kr. Fauchald3 Miljørett – hva er det? n Ny rettsdisiplin vs. integrering i eksisterende ä Virkemiddelorientert, utvikling av nye virkemidl. n Offentlig rett eller privatrett? ä Fra privat til offentlig og tilbake? n Folkerett eller nasjonal rett? ä Problemenes art n ”Trinnhøyde” i rettssystemet ä Anerkjennelsen av visse verdier som grunnleggende ä Fra ordinær lov til grunnlov ä Utviklingen av prinsipper n Antroposentrisme vs. økosentrisme

Ole Kr. Fauchald4 Interessefellesskap/-konflikt n Eksempler på interessefellesskap mellom m.r. og miljø ä Helse ä Naborettslige problemstillinger ä Fri flyt av informasjon ä Deltagelse i beslutningsprosesser ä Organisasjonsfriheten ä Eiendomsrettigheter / ressursutnyttelse ä Retten til mat n Eksempler på interessekonflikter ä Eiendomsrettigheter / ressursutnyttelse ä Retten til mat ä Retten til arbeide

Ole Kr. Fauchald5 Retten til miljø som m.r.? n Retten til viss miljøkvalitet ä Hvordan angi miljøkvalitet? ä Helse / ressurser / biologisk mangfold ä Bærekraftig utvikling n Ulike interesser ä Antroposentrisme/økosentrisme ä Individ – samfunn – fremtidige generasjoner – miljø n Prosessuelle rettigheter ä På vei inn, men nivået for m.r.? ä Forankret, men ikke foreskrevet i Grunnloven

Ole Kr. Fauchald6 Forholdet miljø/m.r. i praksis n Undersøkelse av praksis under EMK ä 42 relevante saker: 16 til fordel, 26 til skade ä 25 av sakene angikk plan- og bygningsrett n Ikke ubetinget “win-win”-forhold, hvorfor? ä Menneskerettigheter: individenes interesser ä Individene og miljøet: interessefellesskap og interessekonflikter n Aktuelle saker ä Naborettslige tvister (tilbake der miljøretten startet) ä Hatton-saken (2001 / 03) ä Guerra-saken (1998) ä Lopez Ostra-saken (1994)

Ole Kr. Fauchald7 Grl. § 110b n Rent politisk erklæring? ä Er det noe som skiller § 110b fra §§ 110, 110a og 110c? ä Er det noe ved miljøretten som gjør grl. § 110b viktig? n Selvstendig rettsgrunnlag? ä Rettstomme rom n Påvirke balansen i Grl.? ä § 97: Når vil inngrep i forhold til handlinger i fortiden / bestående rettigheter være ulovlige ä § 105: Når innebærer rådighetsinnskrenkninger erstatningsplikt + innholdet i ”fuld Erstatning” n Tolkningsfaktor

Ole Kr. Fauchald8 Konsekvenser av Grl. § 110 b n Konsekvenser for forvaltningsrettens materielle del ä Unnlatelse av bruk av fullmakter – handlingsplikt? ä Hjemmelsproblematikk – manglende eller tvilsom hjemmel, ”spesialitetsprinsippet”. –Rt. 93/528 – Lunner pukkverk ä Andre grenser for utøvelsen av forvaltningsskjønnet – formålsbetraktningers betydning ä Vilkårslæren –Tolkning av lovhjemmel / adgangen forøvrig ä Omgjøring til skade / til gunst –Gasskraftsaken

Ole Kr. Fauchald9 Konsekvenser … II n Forvaltningsrettens prosessuelle del ä Offentlighetsprinsippet – miljøinformasjonslov, offentlighetsloven, utvidelse til ”private” ä Informasjonsplikt ä Klageadgang ä Deltagelse i beslutningsprosesser n Konsekvenser for domstolene ä Domstolenes prøvelseskompetanse –Forvaltningsskjønnet: Faglig / politisk – rettslig? ä Rettslig interesse – Rt 2003/1630 ä Bruken av domstoler som rettspolitisk arena –Eks.: Ulvesaken

Ole Kr. Fauchald10 Miljørettslige prinsipper n Hva er et ”prinsipp”? ä Ulike kriterier –Stor grad av enighet om hovedinnholdet, men ikke nødvendigvis alle enkeltheter –Generelt og kortfattet –Backer: Vidt begrep ä Rettslige prinsipper vs. politiske prinsipper –Prinsippets funksjon – prinsipper og m.r. n Samme prinsipp kan ha ulikt innhold ä Avhengig av anvendelsesområde og profesjonstilhørighet ä Eks. føre var, forurenseren betaler og bærekraftig utvikling

Ole Kr. Fauchald11 Nærmere om noen prinsipper n Bærekraftig utvikling ä Generell målsetning ä Bringer inn tidsperspektivet og solidaritetsperspektivet ä Formelt gjennomslag i rettssystemene internasjonalt og nasjonalt ä Reelt gjennomslag? Problemer mht. operasjonalisering – genteknologiloven § 10 ä Forholdet til m.r. –Solidaritetsperspektivet n Føre var prinsippet ä Forvaltning av usikkerhet – teknologiutvikling ä Håndtering av risiko ä Speilvending/bevisbyrde/int’le standarder

Ole Kr. Fauchald12 Nærmere om prinsipper II n Føre var prinsippet forts. ä Konfliktlinjer –Internasjonal handel, næringsregulering –Nytte/kostnadsanalyser, samfunnsøkonomisk effektivitet ä Forholdet til m.r. –Helse og risiko – genteknologi n Forurenseren betaler / tiltakshaveren betaler ä Vid betydning –Korreksjon av markedsimperfeksjoner og valg av virkemidler –Rettsøkonomisk interessant –effektivitet vs. rettferdighet ä Snever betydning - rettslig prinsipp? –Subsidieforbud –Erstatningsrettslig: Hvem skal holdes ansvarlig ä Forholdet til m.r. –Fordeling av kostnader v/ miljøinngrep – eierrådighet