The Earth Charter -Erklæringen om Jorden Verdier og prinsipper for en varig fremtid

THE EARTH CHARTER Verdier og prinsipper for en varig fremtid Felles verdier og prinsipper som fundament for strategier og handlingsplaner Konferanse NIF – NHO Ingeniørenes Hus 10.juni 2003 Sivilingeniør MNIF Halvor Stormoen Hastor Management Coach

5.Juni 2003: Motivation of the panel of independent experts for their choices of the winners of The European Sustainable City Award 2003 City of Oslo: Oslo exhibits an active, progressive and on-going commitment to the sustainable development process. It signed the Aalborg Charter in 1994, has been working with a Local Agenda 21 process since 1995 and elaborated its LA21 action plan in 1998. Oslo has also signed and is working towards the goals defined by the Earth Charter, which furthermore indicates its positive attitude to sustainable development and the city’s global as well as local responsibilities.

Begrunnelse fra juryen av uavhengige eksperter for valg av vinnere til prisen European Sustainable City Award 2003 “Europas bærekraftby 2003” Oslo: Oslo utviser en aktiv, progressiv og pågående forpliktelse til prosessene for bærekraftig utvikling. Aalborg- charteret ble undertegnet i 1994, Lokale Agenda 21- prosesser har pågått siden 1995, og LA21 handlingsplan ble vedtatt i 1998. Oslo har også forpliktet seg til, og arbeider mot målene i The Earth Charter, som ytterligere bekrefter byens positive holdning til bærekraftig utvikling, og at byen erkjenner globalt så vel som lokalt ansvar.

Hvorfor The Earth Charter? Hva er The Earth Charter? Hvordan bruke det i praksis? Hvorfor et felles etisk fundament?

Hvorfor et felles etisk fundament? Bærekraft er en global utfordring Ikke lenger bare et avgrenset fagansvar, men vel så mye et lederansvar og politisk ansvar Før: Økologiske og miljøriktige produkter Nå: Også nye globalt etiske funksjoner og løsninger

Bærekraftbegrepet får nytt og videre innhold: Før: Miljø og økologi Nå også: Etikk og Samfunnsansvar Før: Lokal fokus Nå også: Global fokus Hvorfor? DET ER FORTSATT VÅRE STRATEGISKE VALG OG OPERATIVE HANDLINGER SOM GIR RESULTATENE

Hvilken ambisjon har vi for vår framtidige utvikling? Nivå 4. System innovation 3. Function innovation 2. Redesign product 1. Product improvement Tid

Utviklingsnivåene som må analyseres Forbedring eksisterende produkt Redesign av Produkt Funksjons- innovasjon System- innovasjon Konsekvensene av å engasjere seg i nivå 3 og 4, er at man har behov for endringer utover de områder man har myndighet til, og kan beslutte selv. Andre må med.

Up to what level do we extend the development approach? 4. System innovation 3. Function innovation 2. Redesign product 1. Product improvement Den fremtidige veksten vil heller ikke treffe alle likt, vi må ha et etisk fundament å styre etter Time

Up to what level do we extend the development approach? 4. System innovation 3. Function innovation 2. Redesign product 1. Product improvement Vi står ved terskelen til en nødvendig systeminnovasjon Time

Decision Levels 4.Ideological 3.Strategic 2.Tactical/Administrative 1.Operative Trust, empathy, confidence, belief, love, hate Creative use of competence. Developing solutions Contracts, formalize, rules The doing, following the rules, focus on aims, reacting to change/disturbance

Nye funksjons- og systemløsninger krever samarbeid på tvers av fag og gamle grenser Forbedring eksisterende produkt Redesign av Produkt Funksjons- innovasjon System- innovasjon

Vi har forbedret og redesignet produktene våre lenge nok Level 4. System innovation 3. Function innovation 2. Redesign product 1. Product improvement Vi står ved terskelen til en nødvendig systeminnovasjon Time En brytningstid i dagens samfunn

Samspill mellom bærekraftige løsninger og god økonomi Hele bildet må analyseres Tidligere oppfatning: Sustainability Economical productivity

Samspill mellom bærekraftige løsninger og god økonomi Hele bildet må analyseres Tidligere oppfatning: Sustainability Economical productivity

Nytt ideologisk fundament, ny etisk plattform for bærekraftige løsninger Her står vi nå: Økonomisk produktivitet

Nytt ideologisk fundament, ny etisk plattform for bærekraftige løsninger Nye løsninger og systemer 4 3 2 1 Økonomisk produktivitet

The future area for opportunities and threats: Sustainability The future solutions The fanatics Economical productivity The unprofessionals The short term YAP’s

Ser vi tegn til slike nye løsninger og systemer? Nasjonalt/lokalt: Nye samfunnsroller/nytt innhold: Avregulering og nye tilsynsbehov - standardisering og sporbarhet Globalt: Nye konstellasjoner, store utfordringer

Victor Norman om tilsyn og kontroll: DN 24.11.2001: Victor Norman om tilsyn og kontroll: ”-- Tilsynsmyndigheter vil spille en stadig viktigere rolle etter hvert som avregulering, fristilling og konkurranseutsetting blir det normale også innenfor offentlig sektor.—” ”—Skal det være mulig å sikre produktkvalitet, miljøstandarder, konkurranse og sikkerhet i et avregulert system, er forutsetningen sterke og kompetente tilsynsmyndigheter.—”

Nye samfunnsroller/nytt innhold Politikkutforming Tilsyn, kontroll Kunnskapsformidling (beste praksis) Utvikling av ny kunnskap (Forskning) Utvikling av nye produkter og løsninger Styring av produksjon (logistikk) Ledelse av bedrifter, organisasjoner og prosjekter Omsorg/pleie/personvern

Etiske kjøreregler for å sikre ønsket opptreden og utvikling I organisasjoner I Bedrifter Men også på samfunnsnivå: Menneskerettighetserklæringen Religionene, humanetikerne osv NÅ TRENGS ET NYTT FUNDAMENT FOR NYE UTFORDRINGER

Hvorfor Earth Charter?

”Det finnes jo en Agenda 21? - ja, med 40 kapitler og tungt innhold ”Den er laget av spesialister” - ja, men oppfattes som eid av fanatikere, en sektorsak ”Hva er galt med det, når den er god?” - Det trengs et grunnleggende eierskap fra både folk og myndigheter, et etisk fundament - Vi må også respektere de økonomiske termer som styrer oss - Det må sikres lyst, tro og tillit til systemendringer som krever grunnleggende medvirkning og ikke bare gjelder en sektor

Det 20. århundre

var et enestående århundre

– men også med mistak

ET ÅRHUNDRE SOM LÆRTE OSS

OM BETYDNINGEN

AV VERDIER

OM

SOLIDARITET

KJÆRLIGHET

FRIHET

RESPEKT

RETTFERDIGHET

DETTE ER VÅR HISTORIE

OG DU ER DEL AV DEN

De Forente Nasjoner identifiserer tre globale temaer å prioritere: 1945 De Forente Nasjoner identifiserer tre globale temaer å prioritere:

FRED

MENNESKERETTIGHETER

SOSIALØKONOMISK UTVIKLING

1972 Økologi fremstår som det fjerde globale tema å prioritere Miljø og miljøvern blir en ny dimensjon å ta hensyn till Stockholm-konferansen om Miljø (Stockholm Conference on the Human Environment)

1982 Verdensdeklarasjonen om natur En milepæl i utviklingen av en global miljøetikk. Denne første internasjonale deklarasjonen krever respekt for naturen som et grunnprinsipp for miljøvern. Men den viser ikke sambandet mellom miljøødeleggelse og fattigdom. Like muligheter for alle til menneskelig utvikling er ikke med. Verdensdeklarasjonen om natur (The World Charter of Nature)

FN-kommisjonen for Miljø og Utvikling (WCED) (Bruntland-komissionen) 1987 Bærekraftig utvikling blir det nye konseptet som favner miljø, fattigdom, helse, utdannelse og utvikling. FN-kommisjonen for Miljø og Utvikling (WCED) (Bruntland-komissionen) Rapporten om Vår Felles Framtid

“VÅR FELLES FRAMTID” sa: Rapporten “VÅR FELLES FRAMTID” sa: “Det er behov for et nytt charter om miljø og bærekraftig utvikling. Dette charter bør beskrive nye former for nasjonal og internasjonal atferd for å opprettholde levevilkåret og livet på vår planet.”

FN-KONFERANSEN OM MILØ OG UTVIKLING 1992 Konferansen tok opp utfordringen med å skissere et Earth Charter. Dette første forslaget til Earth Charter kom fra NGOer. Konferansen antok den såkalte “Rio-deklarasjonen”. NGOer blir viktige samarbeidspartnere for regjeringenes diskusjoner Alle søker metoder for å bygge et globalt partnerskap FN-KONFERANSEN OM MILØ OG UTVIKLING (UNCED) Río de Janeiro

1994 Earth Council (Agenda 21) Ett nytt initiativ til Earth Charter kommer fra: Earth Council (Agenda 21) Green Cross Den hollandske regjeringen Forskjellige NGOer En verdensomspennende konsultasjonsprosess settes i gang for å definere verdier og prinsipper som skal veilede bærekraftig utvikling

1995 Fredspalasset i Haag om Earth Charter: Global Dialog om Earth Charter: Gjennomgang av forskning innen juss, vitenskap, religion, etikk, miljøvern og bærekraftig utvikling. Earth Council i Costa Rica blir internationalt sekretariat for Earth Charter. Fredspalasset i Haag

Prinsipper for etikk, miljøvern og bærekraftig utvikling etableres 1996 Over 50 internasjonale juridiske verktøy stilles til disposisjon for de som deltar i konsultasjonsprosessen. Konsultationsprosessen enes om at: Earth Charter må bli en deklarasjon med basis i grunnleggende etiske prinsipper. Prinsipper for etikk, miljøvern og bærekraftig utvikling etableres

Earth Charter- kommisjonen etableres 1997 Utkast 1 (Benchmark Draft) av Earth Charter legges fram under Rio+5 Forum Fortsatt internasjonal dialog om Earth Charter for å forbedre teksten. Earth Charter begynner å brukes i forskjellige land innen flere aktivitetsområder. . Earth Charter- kommisjonen etableres

1998 Benchmark Draft II tar form. Nasjonalkommitteer for Earth Charter etableres i 35 land. Benchmark Draft II tar form. Grupper begynner å bruke Earth Charter som verktøy i skolene. FORTSATTE EARTH CHARTER- KONSULTASJONER

Earth Charter konsultasjoner 1999 Mange oversettelser lages av det nya Earth Charter -utkastet. 3 regionale Earth Charter- konferenser. Antallet nasjonalkommitteer øker til 45. World Conservation Union IUCN tilbyr en dyptloddene juridisk gjennomgang. Earth Charter konsultasjoner Benchmark Draft II

Er nå oversatt til 28 språk 2000 Sluttversjonen av Earth Charter presenteres i mars ved UNESCOs hovedkvarter i Paris. En andre offisiell publisering av Earth Charter-initiativet finner sted i juni i Fredspalasset i Haag. Sluttversjonen Er nå oversatt til 28 språk

Is Ethics The Missing Link? 2002 Februar: Earth Dialogues, Lyon: Is Ethics The Missing Link? WSSD Johannesburg

Hva er Earth Charter?

Earth Charter er: Et universelt adferds-codex basert på grunnleggende verdier og prinsipper En deklarasjon om gjensidig ansvar En deltakerprosess som griper inn i samfunnets beslutningsapparat

The Earth Charter: 4 grunnleggende pillarer: I. RESPEKT OG OMSORG FOR MENNESKEHETEN II. ØKOLOGISK INTEGRITET III. SOSIAL OG ØKONOMISK RETTFERDIGHET IV. DEMOKRATI, IKKEVOLD OG FRED

The Earth Charter: 4 grunnleggende pillarer: 4 prinsipper under hver pillar, dvs i alt 16 omforente prinsipper Et antall utdypende punkter under hvert av de 16 prinsippene Dessuten et forord og en erklæring om VEIEN FRAMOVER Innbyrdes avhengighet mellom prinsippene

The Earth Charter: VEIEN FRAMOVER Et etisk fundament for å mestre de utfordringene som ligger i nivå 4: Globalt ansvar og - dialog Lokal handling med kulturelle forskjeller Et økonomisk fundament som gir handlekraft for å bedre de tunge både lokale og globale samfunnsutfordringene vi har påført oss Demokratisk respekt for behovet for tilsyn styring og kontroll i et mer avregulert desentralt samfunn Lette mulighetene for de som legger til rette for standardisering i stedet for monopolisering

Vi har forbedret og redesignet produktene våre lenge nok Level 4. System innovation 3. Function innovation 2. Redesign product 1. Product improvement Vi står ved terskelen til en nødvendig systeminnovasjon Time En brytningstid i dagens samfunn

EARTH CHARTER Hvordan bruke det i praksis? En mengde eksempler på god praksis finnes, blant annet: For barn og utdanning For næringslivet For offentlig sektor Toronto Joondalup, Australia

TORONTO: TRCA Application of Earth Charter Principles After its endorsement of the Earth Charter, the TRCA went through a very interesting chart to better understand the vision and prepare the implementation of the Earth Charter. They went through the Charter and pointed out the principles specially relevant to them, They listed the associated sub-principles, and then for each of them, came up with: Their interpretation and comments of the sub-principle, how it can be implemented in their organization.

EARTH CHARTER Hvordan bruke det i praksis? En mengde eksempler på god praksis finnes, blant annet: For barn og utdanning For næringslivet For offentlig sektor Toronto AJoondalup, Australiaustralia

Våre utfordringer: Klarer Norge å samles om et felles etiske fundament? Vil den nasjonale handlingsplanen bli tverrsektoriell? Har den nasjonale handlingsplanen god nok etisk og strategisk forankring hos de som berøres? Oslos strategi for bærekraft har et etisk fundament i The Earth Charter, er handlingsplanen tverrsektoriell eller bare et byøkologisk program for spesielt interesserte? Næringslivet og CSR – Samfunnsansvar, hvor står vi på skalaen? Må alt lovreguleres allikevel? Er ansvar kun knyttet til straffereaksjoner? Hvor er kundenes markedsreaksjoner? Ville det hjelpe med en Nobelpris for bærekraftig innsats?

Takk for oppmerksomheten! Erklæringen om Jorden Takk for oppmerksomheten!