Individuelle forskjeller, arbeidsstress og helse – kap. 5 Stigende antall longitudinelle studier viser at arbeidsstress er kausal faktor for helse med korrelasjon 0.20 – 0.30 Frese (1985) finner tredoblet risiko for psykosomatiske plager blant høy- sammenlignet med lav-stress gruppe Marmot (1999) rapporterer 2 – 6 ganger forhøyet risiko for koronar hjertelidelse (CHD) knyttet til ubalanse mellom innsats og belønning Spector (2002) viser forskjeller mellom individer, når det gjelder oppfatning, mestring og terminering av stress Det finnes også kulturelle aspekt ved stress

Disposisjon Hva er årsakene til at stressorene stresser? Individuelle forskjeller i ressurser, kalt ”resourceful belief system” Individuelle forskjeller i mestring av stress

Stress-begrepet Stress anvendes noe løst, som en tilstand av spenning som oppleves som uønsket og gir opphav til negative emosjonelle tilstander som angst, frustrasjon, sinne, skyld, o.a. (Lazarus, 1999). Stress viser til hvorledes normale mennesker vil reagere på spesielle hendelser, en normal oppfatning av ”sosiale representasjoner” av hendelser

Hva fører til at stressoren blir stressende Hva fører til at stressoren blir stressende? Betydning av mål og forhåpning i stress-prosessen. Lazarus & Folkman (1984) antok at stress i første omgang dreier seg om vurdering av trussel og/eller tap Utfordringer betraktes ikke som stress som sådan, siden dette innebærer positive vurderinger og følelser, som ofte skaper et potensial for å terminere stress Stress innebærer at målsetting og mening med livet kommer på tverke

Stress og livsmening Cropanzano (1993) angir at personligheten består av et hierarki av mål, fra svært enkle til slike som har med verdier, selvidentitet, personlige prosjekter og delmål. Relasjon til kollegaer inngår også, jfr. Maslows behovshoerarki Semmer (1984) definerer stress som barrierer som hindrer utføring av mål Barrierehindring kan gi frustrasjon med sinne og fiendtlighet

Stress og forpliktelse til måloppnåelse Studier av : jobb-tilfredshet (Roberson, 1990): mulighet for suksess, forholdet mellom positive og negative mål, forpliktelse til målene og tidsramme for måloppnåelse er knyttet til jobbtilfredshet Person-miljø overensstemmelse (Edwards, 1998), antar at uoverensstemmelse mellom hva personen (P) ønsker og hva miljøet (E) kan tilby gir grunnlag for belastning McClellands motiv-studier

McClellands motiv-studier McClelland antar motiver, høye motiver og mye hindringer gir arbeidsstress. Personer med sterkt behov for sosial kontakt og lite hindringer på arbeidsplassen har bedre helse og immunfunksjon sammenlignet med kontroller Affilativ stress utvikles hos arbeidstakere med stort behov for kontakt (NeedAffiliation) når de møter sosial motstand Personer med kontrollmotiv (NeedPower) reagerer sterkt mot alt som reduserer deres kontroll

McClelland - Prestasjonsmotiv Studier av personer med høyt og lavt NeedAchievement tyder på to former, et ”toksisk” (TA) og et ”ikke-toksisk” (NTA) prestasjonsmotiv. TA kjennetegnes med utålmodighet, fientdlig innstilling til å vinne i enhver sammenheng, sinne dersom måloppnåelse hindres NTA er positive forhold ved prestasjoner TA er en risikofaktor for menn, mens NTA er en beskyttelsesfaktor for kvinner

Type A adferdsmønster og TA Type A adferdsmønster kjennetegnes ved høye ambisjoner, konkurranseinnstilthet, fiendtlighet, aggressivitet, høyt behov for kontroll. Fiendtlighet, sinne og sinnereaksjoner er nøkkelsymptomene ved Type A atferdsmønster, og det ”toksiske” aspektet ved prestasjonsmotivet synes å gjenspeile disse reaksjonene

Type A og kontroll Type A synes å strebe etter kontroll i enhver arbeidssituasjon De har sterk reaktivitet, både atferdsmessig og kardiovaskulært Siegrist (1998) viser at høyt behov for jobbkontroll øker risiko for kardiovaskulær sykdom både i tverrsnittsstudie og langtidsstudie

Rollekonflikter Studier av rollekonflikter hvor ansatte har uklare oppfatninger av arbeidsoppgavene, assosieres med symptomer på redusert velvære i arbeidet (Kahn & Bysiere, 1992) Kvinner er utsatt for multiple rollekonflikter i kombinasjon med arbeids- og familie-roller, forholdet mellom familie-stress og arbeidsstress for kvinner er noe uklart

Kjønnsforskjeller og motiv Frankenhauser (1991) har studert forskjeller mellom menn og kvinner i arbeidslivet og deres evne til å håndtere stress Det er en tendens til at kjønnsforskjellene avtar etter hvert som arbeidsoppgavene blir likere for menn og kviner

Stress, målsetting og sårbarhet En av de viktigste årsakene til forskjeller i sårbarhet mellom arbeidstakere når det gjelder stressreaksjoner i arbeidet, synes å være forskjeller i de mål arbeidstakerne setter seg når det gjelder: Kortsiktige arbeidsmål Lengre mål Karrieremål Globale mål

Reduksjon av målsetting som en metode for stressreduksjon Jackson (1984) anbefaler å etablere realistiske forventninger av hva som kan oppnås og hva som ikke kan oppnås for å hindre utbrendthet. Reduksjon av målsetting kan lindre stress Ellis ”rational-emotive” terapi vektlegger korreksjon av irrasjonelle mål Justering av målsetting inngår i flere programmer for stressreduksjons programmer Kan redusert arbeidsmålsetting gi redusert helse?

Redusert målsetting og helse Frese (1992) viser at manglende evne til å ta kontroll og ansvar ikke senker betydningen av stressorer, men kan lede til depressjon, psykosomatiske plager, redusert jobbtilfredshet, lavere selvaktelse og integritet og lavere generelt velvære Reduksjon av aspirasjonsnivå (streben) og forventninger vil ut fra dette være uheldig mestringsstrategi i et langt livsløp

Balansering av målsetting og vanskelig tilpasning Høye målsettinger på jobben kan lede til sårbarhet for jobbstress og redusert helse Reduksjon av aspirasjonsnivå kan senke den generelle livstrivselen og forventningen om meningsfullt liv Cobb, 1973, viste at svært ansvarsfulle personer representerte risiko for egen helse i jobber som krevde høyt ansvar, samtidig som disse personene trengs i slike jobber Målsetting og tilpasning må betraktes i kulturelt perspektiv, det kan i dag være vanskelig å predikere god tilpasning utover ”the golden rule”

Oppsummering - stress Hofstede (1991) har studert arbeidsmål i arbeidsorganisasjoner over landegrenser. Han finner forskjeller mellom kulturer som vektlegger individualisme i forhold til kollektivisme Individualisme tillater trolig andre former for velvære og helserisiko sammenlignet med kollektivisme Sunn arbeidshelse inkluderer moralske forhold organisasjonen må håndtere, og dermed bygge opp egen organisasjonskultur

Sårbare versus hardføre personer ”vulnerabilitet versus resiliens” Oppfatninger av verden og ens relasjon til denne Hardførhet (hardiness) – Kobasa, 1988 Sence of coherence – Antonovsky, 1991 Locus of Control – Rotter, 1966 Self-efficacy – Bandura, 1989 Self-esteem, verdighet, selvbilde Optimisme – Scheier & Carver, 1992 Fiendtlighet – hostility – Siegman, 1994 Aggressivitet Negativ affektivitet

Hardførhet – Kobasa, 1988 Beskrives som en kombinasjon av: Control – kontroll Commitment – forpliktelse Challenge – utfordring De tre C’er Hardførhet har vært studert i forhold til nevrotisisme og negativ affektivitet (NA) Positive aspekt sidestilt med stress resiliens, mens negative reflekterer stress sensitivitet (nevrotisisme)

Sence of Coherence (SOC) – Antonovsky, 1991 Miljøet oppfattes som strukturert, predikerbart (forutsigbart) og forklarlig, hvilket innebærer forståelig (comprehensible) Personen skal ha ressurser til å håndtere miljøet, påvirkelighet (manageability) Utfordringene i miljøet skal bli oppfattet som verdifult å håndtere, meningsfullhet (meaningfulness)

Locus of Control – Rotter, 1966 Opplevd kontroll synes å være en faktor for hvorledes personen vurderer at ytre forhold påvirker egen helsetilstand, en selv eller utenforliggende faktorer. Omfattende studier støtter antagelsen, bl.a. Karasek & Theorell, 1990), mens longitudinelle studier gir noe annet bilde (Sonnentag & Frese)

Self-efficacy – Bandura, 1989 Begrepet innført av Bandura for å håndtere en persons opplevelse av egen evne til å håndtere utfordringer Begrepet av svært stor utbredelse i USA, og har likhetstrekk til det europeiske begrepet self-esteem (selv-aktelse, selv-respekt) Self-esteem synes å kunne ”bufre” betydningen av stressorer

Self-esteem, verdighet, selvbilde Personens oppfatning av egen-verdi Omfattende studier i senere år viser betydningen av personens verdighet og selvrespekt som en moderator som har betydning for opplevelse av stress, eks. Jex & Eløaqua, 1999

Optimisme – Scheier & Carver, 1992 Tro på at ting har en tendens til å ende positivt, uansett aktuell tilstand Verden er i all vesentlighet benign – godartet, til forskjell fra malign - ondartet Motsats til pessimisme, hvor pessimistene benytter mer nektingsorienterte mestringsstrategier

Forklarings stil (Buchanan & Seligman, 1995) Inneholder elementer fra optimisme/pessimisme, locus of control En gjennomgående måte å forklare hva som skjer

Fiendtlighet – hostility – Siegman, 1994 ”Toksiske” elementer av Type A atferdsmønster Kognitiv komponent (kynisme, mistro, fiendtlig attribusjon av andres atferd) Emosjonell komponent – sinne Atferds komponent – fysisk eller verbalt angrep Studert inngående i forhold til CHD, fysiologisk reaktivitet o.a.

Aggressivitet Modellen bygger på aggresjons-frustrasjons hypotesen (Dollard & Miller) Aggresjon inndelt i innadrettet sinne og utadrettet sinne

Konvergenser: generelle eller spesifikke faktorer Resiliente arbeidstakere synes å Fortolke miljøet som godartet, ting går bra, og mennesker er vennlige Akseptere tilbakeslag og feil som normalt og ikke tegn på egen utilstrekkelighet eller grunnleggende fiendtlig verden Betrakte livet som noe som kan påvirkes og handles i forhold til (indre kontroll), og betrakte seg selv som å være i stand til å handle i forhold til utfordringer Være emosjonelt stabile og ikke oppleve negative følelser (nevrotisisme, negativ affektivitet)

Betydningen av ressursfulle anskuelsessystemer (”tro”) på ulike trinn av stressfulle transaksjoner Stress braktes som et resultat av hvorledes personen forholder seg til miljøet (transaksjon) Resursfulle anskuelsessystemer (Resourceful Belief Systems) antas å være en mellomliggende variabel som predikerer og påvirker mestringen av utenforliggende faktorer Vanskelig å evaluere modeller, personer med høy NA har tendens til å være i høy-stress jobber, og personer med høy selvaktelse velger andre jobber

Negativ affektivitet Samling av negative tanker, følelser og handlinger som en mestringsstrategi går under betegnelsen negativ affektivitet – NA NA er studert i forhold til nevrotisisme, type-a atferd og fiendtlighet Det er videre omfattende studier av sammenheng mellom NA og fysisk helse

Tro og virkelighet Det må være et visst samsvar mellom tro og virkelighet Positive illusjoner kan være helsebringende, men i moderat grad (Taylor et al 1988) Trossystemene må være gjenstand for justering (Colvin, 1994) Høy selvaktelse kan resultere i uheldige mestringsstrategier hvor søking etter mer informasjon var mer hensiktsmessig Frese, 1992: Ødelagte illusjoner kan være verre enn realistisk pessimisme

Andre ressurser Fysisk helsetilstand, Fiedler, 1995 Energi nivå, så vel fysisk og psykisk Forutgående trening og tidligere erfaring Sosial støtte Sosial status Kognitive feil (Brodbent,1982): mental fraværenhet som et relativt stabilt trekk øker sårbarhet ved stress

Responstendenser og mestring Lazarus og Folkman (1984) skiller mellom problemorientert og følelsesorientert mestring Andre teorier inndeler mestring i alternative kategorier, bl.a. unngåelsesmestring, sosial støtte søking, følelsesventilering, McCrae & Costa (1986) skiller mellom ”moden” og ”nevrotisk” mestring Alkoholbruk, spising og røyking kan være unngåelses- eller benektingsfaktor, men også emosjons-fokusert faktor

Inndeling av mestring Teoriene om mestring viser at det er betydelig variasjon mellom vektlegging av individorientert mestring og mestring utviklet i et sosialt, kulturelt fellesskap

Vansker med ”Emosjons-fokusert Mestring” Det rapporteres ofte at ”emosjonell mestring” er assosiert med dårlig mental helse og dårlige prestasjoner. Dette funn er vanskelig å fortolke. Det kan være at spesielle hendelser krever emosjonell håndtering forut for problemorientert håndtering. Andre fortolkinger: lite hensiktsmessige trekk ved personen, utilstrekkelig metodetilnærming (selvrapportering i etterkant)

Mestring eller Lidelse Mestringstendens måles gjennom selvrapporteringer. Det kan ikke utelukkes at disse målinger registrerer opplevelse av hendelsen fremfor hvorledes arbeidstakeren håndterer belastningen/hendelsen ”Impact of event” skalaer måler ”inntregning”, slik at skalaen måler emosjonell reaktivitet fremfor hvorledes personen mestrer hendelsen For kvinner er det registrert fordeler med emosjonell mestring, mens det for menn er assosiert med grublerier

Uttrykk for følelser: Mestring eller Forverring? Det er antatt at ventilering av følelser er hensiktsmessig Uttrykking av følelser kan ha motsatt effekt i forhold til kollegaer som blir mindre villig til å gi sosial støtte Fører uttrykk av følelser til at disse holdes unødvendig i live? Engebretson (1989) viser problem knyttet til om uttrykk av følelser gir lindring eller forverring av tilstanden

Uttrykk av negative følelser Pennebarker (1999) finner at uttrykk av følelser med få negative ord kan resultere i en negativ spiral som hindrer konstruktive prosesser Spørsmålet synes mindre å være om personer skal uttrykke følelser, men om hvorledes følelsene uttrykkes slik at de gir økt innsikt og leder til positiv utvikling

Oppsummering om mestring Generelt synes personer som bearbeider problemer aktivt å fungere bedre Lindrende – palliativ – mestring er fordelaktig i: Svært stressende situasjoner hvor lindring er viktig for å bygge opp andre mestringstyper I situasjoner som ikke kan kontrolleres Mestring er avhengig av personlige karakteristikker som fiendtlighet og særlig nevrotisisme, og bygger på hensiktsmessige verdisystemer og andre ressurssystemer hos personen

Avsluttende kommentarer God mestring: Det fremkommer et bilde av en person med lav nevrotisisme, få antagonistiske forhold, med gode mestringsressurser som hensiktsmessig verdisystem, god trening, gode sosiale ferdigheter til å frembringe sosial støtte, tendens til å benytte aktiv, problemorientert mestring så ofte som mulig, og med evne til realistiske tilpasninger hvor virkeligheten ikke kan endres, samt evne til å håndtere negative følelser på konstruktivt vis.

Avsluttene kommentarer - 2 Resiliente personer har stor fleksibilitet i mestring av utfordringer I mange sammenheng er det ikke realitetene i situasjonen som er viktige, men personens håndtering av egen opplevelse som gir helseeffekter Kritiske enkelthendelser kan gi markerte effekter, men det er hovedsakelig de vedvarende, kroniske selvopplevde forholdene som overskrider personenes mestringsressurser Personens persepsjon av forholdene kan gi kumulative effekter som forverrer selvopplevelsen