Høgskolen i Oslo Videre om Oslomodellen Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk IKT-utvalget ved LUI 15.12.2008 Vibeke.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Advertisements

Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Forventninger og videre arbeid…...
Det digitale læringsmiljø – for alle?
NES VIDEREGÅENDE SKOLE
Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse
Blikk på ikt •Handler om data •Design og layout •Programvare •Handler om utstyr •Handler om nye ting og gagets •Handler om folk •Vanlige.
Erfaringer med akkreditering av masterprogram ved HiAk Oversikt over de masterne (og en ph.d.) HiAk har fått akkreditert fra 2004 – d.d. ■Læring i komplekse.
NVU – aktører De som presenteres her er: •HiA •HiB •HiNT •HiST •UiS.
Bård Ketil Engen & Leikny Øgrim
ved Wenche Natland Dahlen Karl-Johan Johansen
Pedagogikk og veiledning for bibliotekansatte NFK / Høgskolen i Bodø Merete Hassel, Bodin vgs.
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
”Vurdering av hjemmesider” ”Vurdering av hjemmesider” en undersøkende oppgave om førsteklassenes hjemmesider. Av Fouzia, Benedicte og Svein.
Etterutdanning Lillehammer barnehage - HIO høst Vibeke Bjarnø Innvandrere, hverdagsliv og sosial integrering Mestrer du møtet/ samarbeidet med.
Høgskolen i Oslo IKT – kommende utfordringer Hvilke utfordringer står vi overfor i neste studieår for å styrke integreringen av pedagogisk bruk av IKT.
Ungdomstrinnsstrategien Hva er nytt? Personalmøtet GFU – Vibeke
Oslo kommune Utdanningsetaten. Oslo kommune Utdanningsetaten Delprosjekt 1: Anvendelse og spredning av eksisterende digitale læringsressurser i realfag.
Praksis i ny grunnskolelærerutdanning
Den informasjonskompetente lærer Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, Hordaland fylkesbibliotek og praksisskoler i Hordaland Presentasjon ved.
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
En helhetlig tilnærming til lærerutdanning
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
24. mars 2009Stokmarkneswww.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Lærende nettverk og nasjonale.
Læremidler – hvordan de kan støtte læringsarbeidet
Utredning om digital tilstand i høyere utdanning – om forhold knyttet til bruk av IKT i undervisningssammenheng.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Didaktiske analysekategorier
Integrering av IKT i allmennlærerutdanning (uten PLUTO) Leikny Øgrim og Vibeke Bjarnø Haustseminar Stord
Implementering av LMS ved Avdeling for lærerutdanning Faglig og administrativ bruk av Classfronter Vibeke Bjarnø Seminar for personalseksjonen
Høgskolen i Oslo Introduksjon til Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Nye allmenn- og førskolelærerstudenter ved Avdeling for lærerutdanning.
Lærerutdanning 2005 Leikny Øgrim, Monica Johannesen IT-seksjonen Personalseminaret, LU
E-læring: Erfaringer med kompleksitet og grenseoverganger Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning Helge Høivik, Pedagogisk utviklingssenter Høgskolen.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
Høgskolen i Oslo Bruk av blogg og wiki i arbeid med bokbaser – et komparativt studium Vibeke Bjarnø (IKT) og Eva Michaelsen (norsk) Avdeling for lærerutdanning.
Høgskolen i Oslo Samling II: Norgesuniversitetets mentorordning for lærerutdanning Konkrete eksempler på hvordan det jobbes med IKT i undervisning ved.
Rekruttering til lærerutdanningene Akademisk kvalitet Profesjonskvalitet.
DidIKTikk, digital kompetanse i praktisk undervisning
Utdanningsforbundet Bergen Seksjon grunnskole Nettverk våren 2011 Den digitale lærer.
Dokumentasjon av et strukturert førstelektorløp
Nye nett- og praksisbaserte grunnskolelærerutdanninger GLU-NP 1-7 og GLU-NP 5-10 Programansvarlig 5-10.trinn Nils Ole Nilsen:
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
Høgskolen i Oslo Integrering av IKT i lærerutdanningen (S1C) 1) Utfordringer og ideer om videreføring og utvikling i arbeidet med ny grunnskolelærerutdanning.
Høgskolen i Oslo Arbeidsseminar Utdanningsforbundet: Digitale læremidler og læringssyn Behov for nasjonalt trykk og bevisste handlinger i barnehage og.
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
Høgskolen i Oslo Oslomodellen: Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen Avdeling for lærerutdanning.
Høgskolen i Oslo IKT i ny grunnskolelærerutdanning ved LUI, HiO Seminar i regi av Ballast Hovedfunn fra Ballast-prosjektet. 2.Hva er digital.
Høgskolen i Oslo Samling 1: Norgesuniversitetets mentorordning for lærerutdanning Hvordan jobbes det med IKT i undervisning ved LUI, HiO? Allmennlærerutdanninga.
Innlegg på fagdag for øvingslærere
Høgskolen i Oslo Oslomodellen: IKT integrert i allmennlærerutdanninga IKT’s rolle i lærerutdanningen, og spesifikt om IKT-faget Studiebesøk fra Göteborg.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Er gullfuglen skutt? LMS i Norsk utdanning Mattias Øhra ProgramForum for Program for digital kompetanse
Høgskolen i Oslo Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga Besøk fra Høgskolen i Volda Vibeke Bjarnø, Fagenhet for IKT, Avdeling for lærerutdanning,
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Status 3 LUT klasser  Lut1 Lut1  Lut2 Lut2  Lut3 Lut3 Nye LUT praksisskoler  Teigar  Borgheim  Hof.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Ny vri Kany, Lene og Mona.
Studieleder Vibeke Bjarnø Fagansvarlig Aina Fossum
Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning
Personalmøte på GFU onsdag Vibeke bjarnø
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
Overgangen barnetrinn - ungdomstrinn B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Høgskolen i Oslo Videre om Oslomodellen Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk IKT-utvalget ved LUI Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen

Oslomodellens problemstilling konkretisert gjennom rollen som endringsagent : –Hvordan kan IKT-seksjonen være en konstruktiv endringsagent? –Hvordan legge til rette for at IKT-seksjonen blir didaktiske samtalepartnere, og ikke reduseres til å være ”verktøyleverandører” og ”tekniske guruer? –Hvordan etablere ny og videreutvikle den flerfagsdidaktikk med IKT som er etablert i prosjektet Fleirfagleg og som har vist seg å være en styrke i studentenes læringsprosess?

Tre idealtypiske rollebeskivelser l Beskrivelse av oppgavene IKT-seksjonen måtte ivareta –Den innvidde: Skape en sterk og konstruktiv relasjon mellom IKT- seksjonen og kollegaene i andre fag –Den involverte: Skape konkrete møteplasser for ”speiling”, og utvikling av felles virkelighetsforståelse –Den integrerte: Fokus på en helhetlig profesjonsutdanning

Hvilke utfordringer har lærere i møtet med IKT generelt, digitale læremidler og nettressurser spesielt? l Ta kontroll over IKT i barnehage og skole –Ikke overlever barna og elevene til seg selv! IKT er ikke et tryllestøv! l Systematisk bruk – tilrettelegging, integrering i læreprosesser l Kritisk bruk Må velge og vurdere etter konkrete behov – systematikk og dokumentasjon – l Bygge opp en felles samling av evalueringer l (Digitalt utstyr og oppdatering/tilpasning)

Et skritt videre etter Oslomodellen... MathWhiz – Globs (Game Like Learning Object) l Valg og vurdering av digitale læringsressurser l Partnere i Kina og Norge: –Studenter (bachelor, master) –Øvingslærere og deres elever –Lærerutdannere og Pedagogisk utviklingssenter

Erfaringer fra valg og vurdering av digitale læringsressurser i skole og læreutdanning l Overordna mål: Bevisst bruk av digitale læremidler gjennom valg og vurdering l Eksempel 1: Et FoU-prosjektet MathWhiz – Planlegging, gjennomføring og evaluering: Gamelike Learning Objects (Globs)Globs –Deltakere: Lærerstudenter, elever ved praksisskoler, øvingslærere og lærerutdannere –Utvikle/tilpasse nye animasjoner i tråd med uttestingsresultater –[Undersøkelse|Automatiske resultater]UndersøkelseAutomatiske resultater l Eksempel 2: Felles base med ressurser –DidIKTikk: skjema for valg og vurderingskjema

Erfaringer fra et praksisstipend l IKT-lærer delta i praksisopplæringen l Praksisbesøk –Hjelpe øvingslærere til å være gode rollemodeller for bruk av digitale verktøy i alle fag og på alle nivåer –Delta i faglige diskusjoner rundt bruk av digitale verktøy i barnehage/skole –Veilede studentene på deres undervisning og veiledning hvor det blir brukt digitale verktøy i barns/elevers lek og læring

Digitale læringsressurser fører IKKE nødvendigvis til: Ny pedagogikk, ny metodikk, nye læringsformer og merverdi for læring l Avhenger mye av læreren/pedagogen og tilrettelegger/utvikler l Må være en bevisst del av konteksten - ”Putter” IKT inn i læringsprosesser slik de alltid har vært, eller utnytter teknologien og endrer ordinær læringsprosess? –Viktig med støtte i nasjonale planer, skoleeier og ledelsen –Tettere bånd til praksisopplæringen i lærerutdanninga

Spørsmål til diskusjon l Hvordan legge til rette for at studentene får nok digital kompetanse til å ta i bruk digitale verktøy i barns/elevers lek og læring? –Praksisoppfølging, veiledning i praksis? l Hva har vi lært av arbeid med Oslomodellen og hva kan vi dra nytte av i relaterte utviklingsarbeider? l Annet? Jfr. Sakslista til IKT-utvalget