CREE Minibrukerseminar Fleksibilitet på etterspørselssiden i kraftmarkedet Professor Nils-Henrik M. von der Fehr Oslo, 10. november 2014.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Refleksjoner etter NVEs notat Medlemsseminar KS Bedrift og DEFO 11/2-10 Jørgen Bjørndalen ECgroup Oslo.
Advertisements

Regionalnettsordningen og fleksibelt forbruk
Oppsummering AMS unntak fra funksjonskrav Gardermoen 9. januar 2012.
Housing careers, rental equivalence and PR-ratios Trond Arne Borgersen/Dag Einar Sommervoll Fagforedrag på NRØA-møte 2-10 Halden 10. mai 2010.
Vannkraft og markedsmakt
MARKEDSBASERT FORVALTNING Stein Ivar Steinshamn Senter for fiskeriøkonomi SNF.
ER VI I TIDE? 1. Dialogkonferanse om Bussanbud Møte med Ruter 25. november 2013.
25. april 2006 •1•1 Privatisering og liberalisering set ud fra en konkurrence-økonomisk synsvinkel Nils-Henrik M. von der Fehr Universitetet i Oslo Dansk.
Divisjonssjef Harald F. Sande
Styr Smart I Smarte Nett
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
SNoW-modellen(e) - Statistics Norway World model(s)
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
Velkommen til temadag! Litt om Norsk senter for prosjektledelse
Fremtidens elektriske energisystem er et Smart Grid
Konsernstrategi: Sammensetting, styring og organisering
KAP. 2: BUDSJETT-RESTRIKSJON
Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet IT-kontrakter Innledning.
NTEs strategiske virksomhetsområder
Relevant utdanning med høy kvalitet – realistiske forventninger til norsk høyere utdanning Marianne Harg, president i Tekna NOKUT-konferansen
StartsideFaktaOmråderHva gjør viHistorieMiljøEtikkOrganisasjonSamarbeidUtstillingerDagens tema MTFs symposium 11. og 12. mars 2008 Losby gods Sentralisering.
NOx MÅLINGER - ALTERNATIVE METODER
Defo – Distriktenes energiforening, Knut Lockert1 Tariffseminar En rekapitulering.
Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Tromsø kommunes regnskap for 2007.
Velkommen til Markedskonferansen 2010 Einar Westre, Direktør Nett og Marked.
Matkjedeutvalgets analyseramme
Koblingssalg i fellesavtaler - Bredbånd og TV-tjenester 13
4.4 Immaterialrett Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
Forelesning 4 12.september 2012
Energisystemet 2050 Klima  Global oppvarming -> ekstremvær  Kulde i nordområdene Demografi -økonomi  Befolkningsvekst mot 7 mill  Sentralisering og.
BYENES GEOGRAFI FLYTTING, NABOLAGSENDRINGER OG BOLIGMARKED.
Olje- og energidepartementet Fremtidige politiske krav til 2VK EBL Kompetanse – Samfunnsmessig nytteverdi ved bruk av 2VK 16. mars 2004 Statssekretær Øyvind.
Oss Smarter Things AS har utspring fra Sørensen Elektronikk AS Utvikle og selge sensorplattformer for deteksjon av menneskelige hendelser, aktiviteter.
Økonomiske teorier om patetnrett 1 Innledning 1.1 Hovedproblemstillinger: Hvordan virker patentrett? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
M&L2 Kap. 8 Distribusjonsstrategier Oslo, januar 2010.
Markedsutvikling, nettbehov og lønnsomhet mot 2040 Anders Kringstad Nasjonalt Kraftsystemmøte 31. august 2016.
1 Snart kommer vinteren - har vi nok kraft i Midt-Norge på kort sikt? 22. september 2006 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett SF.
Alternativer til nett Enova og Statnett starter FoU-prosjekt for å få fram de beste totalløsningene Nasjonal kraftsystemmøte, Gardermoen, Jan.
BRANSJENYTTFAG OG VERKTØYBRANSJEKALENDERJOBB OG KARRIERELEVERANDØRGUIDEOM INMA BAKGRUNN Store markeder har startet bølgen.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
Mot et utslippsfritt kraftsystem: hvilke implikasjoner for nettet? Runa Haug Khoury Seniorrådgiver Energi og Industri Nasjonalt Kraftsystemmøte 31.august.
Trøndelagsrådets AU Håvard Belbo, NTE og Ståle Gjersvold, Trønderenergi.
SINTEF Energiforskning AS 1 Funksjonsbeskrivelse full-skala utbygging av avanserte måle- og styringssystemer Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning.
Kapittel 2 – Tilbud og etterspørsel. I kapittel 2 skal du lære: Hvilke forhold som bestemmer etterspørselen etter en vare Hvilke forhold som bestemmer.
NVEs konsepthøring for tariffer i d-nettet – mulige tariffmodeller – Energi Norges foreløpige vurdering 9. November 2016.
På borregaards vis Kultur & verdier i Borregaard.
Gruppe- og bedriftssalg
Status for NVEs arbeid med forskriftshøring tariffer
Husbanken og kommunene
Norsk energipolitikk mot 2030
Kapittel 5 Monopol, monopolistisk konkurranse og prisdiskriminering
Oppsummering ECON 3610/4610 – høst 2015
Dialogkonferanse Ruter
Dialogkonfernse Ruter
Utnyttelse av sluttbrukerfleksibilitet (Overordnet tema: Prosumentens rolle i framtidens energisystem) Birger Bergesen.
Introduksjonstime Presentasjon av forelesere
Brukercase Prosumers Ove Wolfgang CENSES møte 24 august 2017
Statnett og prosumenter
Status for NVEs arbeid med tariffer og anleggsbidrag
Gassbasert fermentering og dets kompetansebehov
Veiledning - Verktøy for vurdering av strategier i en anskaffelse
Microeconomics (ECON 1010) Førstelektor Ivar Bredesen
Wenche Teigland,
The Nature and Causes of Economic Fluctuations
Høgskolen i Rena Høstsemester 2004
Etterspørsel og konsument-atferd
Del III: Relasjonsforhold mellom kunde og leverandør
Kompetansebarometeret 2018
Etterspørsel Etterspørselen etter en vare er avhengig både av prisen på varen og av prisen på andre varer Som regel synker etterspørselen når prisen øker.
Utskrift av presentasjonen:

CREE Minibrukerseminar Fleksibilitet på etterspørselssiden i kraftmarkedet Professor Nils-Henrik M. von der Fehr Oslo, 10. november 2014

Innledning Ny teknologi utvider mulighetene for måling, overføring av data og styring –toveiskommunikasjon –løpende priser Økende innslag av vind- og solkraft krever større fleksibilitet i andre deler av markedet –mindre aktuelt i Norge (Norden) enn andre steder Problemstillinger –forbrukeradferd –prisrespons og rasjonering –aktører og forretningsmodeller –rammebetingelser 10. november 2014von der Fehr: Fleksibilitet på etterspørselssiden i kraftmarkedet

Forbrukeradferd Tradisjonell konsumentteori –nyttemaksimering, gitt priser og inntekt Produksjonsteknologi –elektrisitet som innsatsfaktor for forbruksgoder Etterspørsel etter elektrisitet avhenger av –behov –priser –produksjonsteknologi Andre momenter –transaksjons-/tilpasningskostnader –vaner, oppfatninger, kultur 10. november 2014von der Fehr: Fleksibilitet på etterspørselssiden i kraftmarkedet

Priser, teknologi og respons Prissignaler med høyere frekvens –timesoppløsning Gevinst ved å flytte forbruk fra høypris- til lavprisperioder –potensiell gevinst mindre i Norge (Norden) enn i andre land Responsen avhenger av måten signalene formidles på –type, plassering og utforming av målere og applikasjoner –brukerstøtte, annen informasjon, kontekst, sosiale nettverk –først og fremst reduksjon i generelt forbruk Responsen forsterkes dersom tilpasningen automatiseres –varmtvannsbeholdere, varmeovner, kjøleanlegg, frysere Kostnader –utstyr –transaksjonskostnader 10. november 2014von der Fehr: Fleksibilitet på etterspørselssiden i kraftmarkedet

Fjernstyring og rasjonering Timesmåling gir sterkere kortsiktig prisrespons –utjevning av forbruk over tid –redusert forbruk i høylastperioder Balansering krever i tillegg rasjonering –overstyring av forbruksbeslutninger –automatisert (frekvensbasert) –manuelt (markedsbasert) –kontrakter 10. november 2014von der Fehr: Fleksibilitet på etterspørselssiden i kraftmarkedet

Markedet for fleksibilitet Aktører –distributører/nettselskaper –detaljist –aggregatorer –utstyrsleverandører –softwareprodusenter Forretningsmodeller –strømsparing (forbrukstilpasning, energieffektivisering, “smarte hjem”) –salg av fleksibilitet (balansetjenester, effekt) 10. november 2014von der Fehr: Fleksibilitet på etterspørselssiden i kraftmarkedet

Forskningsspørsmål Hvordan vil ny teknologi endre forbrukernes adferd? –prisrespons –balansetjenester Hvilke aktører og hvilke forretningsmodeller har størst mulighet til å lykkes? Hvordan må rammebetingelsen utformes for å legge til rette for utnyttelse av teknologien? –regulering av målevirksomheten 10. november 2014von der Fehr: Fleksibilitet på etterspørselssiden i kraftmarkedet