1 Statsbudsjettet 2011 Adm dir Sigrun Vågeng Bodø

2 Statsbudsjettet meldte behov og innfrielse 5,5 mrd i frie inntekter - demografi - Økte pensjonskostnader - Tilrettelegge for 3 pst driftsresultat – redusert gjeldsbelastning - Økt vedlikeholdsinnsats - kollektivsatsing - Fullfinansiere barnehageløft - ”Smøre” nye kostnadsnøkler 2,75 mrd i frie inntekter - Demografi og økte pensjonskostnader stort sett dekket - Tapskompensasjon 400 mill innenfor frie inntekter KS i konsultasjonsmøterStatsbudsjettet 2011

3 Kommunesektoren bidro mest til veksten i norsk økonomi siste år

4 Særlig sterk vekst i kommunesektorens investeringer, 50 pst på fem år Den sterke investerings- veksten synes å ha fortsatt inn i 2010 –investeringene står nå for en rekordhøy andel av sektorens utgifter Kan delvis forklares med spesielle forhold –barnehageløftet –overføring av riksveier ga 1 mrd kr årlig ekstra til fylkeskommunene –annet (Holmenkollen?) Men økte inntekter og lave renter forklarer også mye

5 Uten egenkapital gir økte investeringer galopperende gjeldsvekst Store investeringer som i stor grad blir lånefinansiert –svake driftsresultat –høyt demografitrykk –statlige programmer –lave renter Gjeld som andel av inntekt er høyere enn noen gang siste 30 år De kommende årene må veksten i driftsutgiftene ned og investeringene reduseres

6 Veksten er spredt på de fleste tjenesteområder

7 Stort demografi-trykk – allerede i forkant av eldrebølgen Befolkningsvekst 2010 og demografikostnad 2011 Kom. prp ,4 Ny SSB- prognose ,6 NB2011: Dekkes av frie midler 2,1

8 Er kommuneøkonomien bærekraftig? Netto driftsresultat har bare ligget på eller over 3 pst i tre av de siste tolv årene Venter at resultatet vil havne under 3 pst også i år og neste år Regnskapet er ”sminket” –momsrefusjon på investeringer kan føres som driftsinntekter –pensjonskostnadene er undervurdert, 18 mrd kr vil belaste driften i årene som kommer belaster likviditeten i dag

9 Statsbudsjettet – endringer for 2010 Økt anslag på skatteinngang på 0,8 mrd kr, engangsvirkning i 2010 – kommuner 650 millioner – fylkeskommuner150 millioner Økt lønnsvekst – pris- og lønnsveksten (deflatoren) oppjustert fra 3,1 pst. til 3,25 pst, utgjør ca 400 mill kr – vil sammen med sent virkningstidspunkt for lønnstillegg føre til høyere premie og større premieavvik i 2010 Konsekvenser for 2011 – skatteveksten trekkes inn, men utgiftene beholdes

KS’ vurdering av Kommuneopplegget 2011 Mrd kroner Vekst i samlede inntekter5,7 Vekst i frie inntekter2,75 Demografikostnader2,1-2,6 Pensjonskostnader (minimum)0,6 I tillegg økte rentekostnader 0,2 Forsiktig innstramming

11 Helse, pleie- og omsorg Investeringstilskudd til 2000 sykehjem/omsorgsboliger – forbedring av ordningen kan være aktuelt for å nå målet i omsorgsplanen 2015 på nye plasser 200 mill til nye samhandlingsprosjekter i stat og kommune –midlene smøres tynt ut over mange gode formål –sats heller på grunnleggende forutsetninger for å lykkes, slik som elektronisk samhandling – målt mot forventningene er 200 mill for lite Rus 70 mill til kommunale tjenester –for mange små tiltak –bør innlemmes i rammetilskuddet

12 Ressurskrevende tjenester KS er imot svekkelsen av tilskuddsordningen som kom i fjorårets statsbudsjett Utredning vist: hovedgrunnen til økte kostnader reell vekst i antall brukere og mer omfattende tilbud pr bruker KRD varsler at de vil vurdere ”ytterligere forbedring av kontrollen med ordningen”

13 Barnevern: Byråkratisk satsing 240 mill (- 8 mill) øremerket til stillinger i barnevernet – fordeles av fylkesmennene, etter søknad fra kommunene – ressurskrevende søknadsprosedyre Midlene kunne vært fordelt etter kostnadsnøklene - mer legitimt og langt mindre ressurskrevende KS hadde ønsket en mer helhetlig, målrettet satsing

14 Tiltak mot uønsket deltid – KS positiv Oppfølging av IA avtalen – arbeidsgivers medfinansieringsansvar endres ikke nå – styrking av arbeidslivssentrene – ny strategi for å rekruttere personer med nedsatt funksjonsevne; krever finansiering og nye holdninger – viktige tiltak ift legers sykmeldingspraksis Økt fedrekvote til 12 uker - likere deling menn/kvinner bra for arbeidskraftsituasjonen i kommunene Ingen økning til tilskudd til fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag 2200 nye studieplasser innenfor viktige velferdsområder Arbeidslivsområdet

15 Samferdsel i statsbudsjettet Drift/vedlikehold fylkesveier – ingen ekstra satsing – (statlige riksveier: mill/60%) Rentekompensasjonsordning – investeringsramme 2 mrd kr, som i 2010 Rassikring – totalt 1,05 mrd, 536 mill til fylkesveinettet Belønningsordning i byområder – 431 mill, økning på 100 mill (30 pst) fra 2010

16 Skape arbeidsplasser Utdanning Kommunen som tilrettelegger for næringsinnovasjon Innovasjon i kommunale tjenester Kommunene skal selv ta mye av ansvaret for nyskaping, men har behov for gode støtteordninger/risikoavlastning

17 Nytt næringshageprogram lykkes ikke uten fullfinansiering Helårs kostnad 2011 for begge program ca 43 mill kr, i budsjettet avsatt 25 mill Arbeidsgruppen forutsatte – Nytt program forutsetter full offentlig fullfinansiering av driften KS mener det er behov å vurdere om manglende finansiering kan hindre utviklingen av kompetanse- arbeidsplasser i distriktene

18 Gir statsbudsjett økt lokalt handlingsrom? Innlemming av øremerkede tilskudd går i riktig retning Finansiering av barnevernet går i gal retning Økonomisk er det ikke rom for nye satsinger, bedring i standard og dekningsgrad på tjenestene eller styrket vedlikehold, utover hva som kan oppnås gjennom effektivisering av driften Med strammere inntektsvekst og stigende renter framover – håndteringen av gjeldsøkningen vil måtte få økt fokus – veksten i driftsutgiftene må ned og nivået på investeringene må trolig reduseres

19 Mindre statlig styring? KS forventer at stortingsmeldingen varsler tiltak som gir større lokalpolitisk handlingsrom større likeverdighet mellom stat og kommunesektor KS ser positivt på at man vil – drøfte både juridiske, økonomiske og pedagogiske styringsvirkemidler – ta opp utviklingen i rapportering, tilsyn og kontroll KS ønsker innspill fra medlemmene på hvilke statlige styringsgrep som oppleves som mest problematiske