PSY2405: Kap. 9 Læring og trening på arbeidsplassen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Arbeid Trygd Bistans Attføring Trygdekontorprogrammet
Advertisements

4.3 FORSKRIFT OM ORGANISERING, LEDELSE OG MEDVIRKNING
Advokat Ann Helen Aarø ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER & Co MNA
TUNGT OG ENSFORMIG ARBEID
Lederutvikling og skreddersøm
Aktuelle lover og forskrifter
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
Mestring og forebygging av depresjon
Først vil jeg takke for at Arbeidstilsynet er invitert hit til å holde innlegg om hvordan vi jobber med på å sette fokus på helsefremmende arbeidsplasser.
Arbeidstakermedvirkning i HMS-styring
Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
TALENTUTVIKLING. DAGENS INNHOLD •Intro bakgrunn svømmer/trener •Hva er viktig for meg som trener •A. Veiledningsrollen •B. Trenings og prestasjonskultur.
Tema 4: BEDRIFTEN SOM LÆRESTED Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere.
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Sverre Nesvåg Forskningsleder
eksempler på HMS-faktorer:
Trening i arbeidet – kap. 10
Trening i arbeidet – kap. 10
Lynkurs i SWOT-analyse Roald Bjørklund, Psykologisk Institutt
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.
7. Motivasjon i organisasjoner
Hovedtyper av ledelsesteorier:
Tilpasset opplæring i en lærende skole
En første innføring i læringsteorier med utgangspunkt i Imsen, 2006.
Veiledning av studenter
Jeg er verneombud i HFK.
Støttende undervisning (Læreren som støttestillas)
Byggherreforskriften
Empiriske metoder Oppgaveanalyse, observasjon
SATS PÅ DE ANSATTE! LA DEM FÅ BRUKE SINE FERDIGHETER!
ARBEIDSKONFLIKTER I BARNEHAGER – en praktisk tilnærming
PBL - PROSJEKT.
Forsøk med Utdanningspermisjoner/ Utdanningsvikariater Seniorrådgiver Kirsten Nieuwejaar, Arbeids- og velferdsdirektoratet 14. Oktober 2008.
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Universitetet i Tromsø
Spillteknologi som læringsarena
Lokal arbeidstidsavtale
Tillitsvalgtes medvirkning i budsjettarbeidet
Tre ”klasserom” Tor Sofie Haldis Ut.pkt Kunnskaper Metoder/læring
Workshop, Dokka – 9. nov
Rolle og Etikk Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning
MÅLRETTET MILJØARBEID
1 Kap 17: (Finnes ikke) Kortfattet gjennomgang av konklusjoner i forelesningene Kommentarer til karakterskalaen AML og lovdata.no Kommentarer til eksamensoppgaver.
1 Kap 17: (Finnes ikke) Kortfattet gjennomgang av konklusjoner i forelesningene Kommentarer til karakterskalaen AML og lovdata.no Kommentarer til eksamensoppgaver.
PSY (Videregående modeller i arbeids- og organisasjonspsykologi)
Diskriminerings lovgivningen
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
PPU1, uke Eli Kari Høihilder
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Liv M. Lassen,2008 Etikk og Holdninger Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning 1. September, 2008 Liv M. Lassen.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Oppsartsmøte Byåsen IL. ALLSIDIG TRENING, HVA ER DET? Finnes ingen regler Treningen i seg selv er lite forutsigbar Må være motiverende og utfordrende.
Tillitsvalgtes rolle under omstilling Individuelle konsekvenser? Sørmarka 2016.
ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNINGS- LOVEN Nils Kristian Lie Advokat Fagforbundet.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Å stimulere til læring. Læring Læring er en aktiv prosess der mennesker gjennom trening og erfaring lærer seg nye ferdigheter i samspill med andre.
Foto: Bjørn Erik Olsen Bruk av medarbeider- plattform i en avdeling.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Arbeid ved dataskjerm -Om forskriften og veiledningen Hilde Bernhardsen og Håvard Sandberg 20. Februar 2008 i Tromsø.
Skranker i arbeidslivet
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Utkast til eksamensoppgaver PSY 2401 – Vår 2006, versjon
Kapittel 11 Læringsteori.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
7. Motivasjon i organisasjoner
Arbeidsmiljøloven En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.
7. Motivasjon i organisasjoner
Trening i arbeidet – kap. 10
Utskrift av presentasjonen:

PSY2405: Kap. 9 Læring og trening på arbeidsplassen Aktuell eksamensoppgave Hva er trening ? En del begrep knyttet til læring på arbeidsplassen. Den lærende organisasjon. Generelle læringsprinsipper. Læringsteorier. Trender innen læring på arbeidsplassen.

Utkast til eksamensoppgaver H-2008 Diskuter forhold knyttet til trening og læring på arbeidsplassen. Diskuter forhold som må ivaretas i forbindelse med læring for en organisasjon som er under omorganisering.

Arbeidsmiljøloven § 4 – 2, punkt 1), 2) og 3). § 4-2. Krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling (1) Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes løpende informert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet. De skal gis nødvendig opplæring for å sette seg inn i systemene, og de skal medvirke ved utformingen av dem.

(2) I utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal: a)det legges til rette for at arbeidstaker gis mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeid, b)arbeidet organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger, c)det legges vekt på å gi arbeidstaker mulighet til selvbestemmelse, innflytelse og faglig ansvar, d)arbeidstaker så langt som mulig gis mulighet til variasjon og for å se sammenheng mellom enkeltoppgaver, e)det gis tilstrekkelig informasjon og opplæring slik at arbeidstaker er i stand til å utføre arbeidet når det skjer endringer som berører vedkommendes arbeidssituasjon.

(3) Under omstillingsprosesser som medfører endring av betydning for arbeidstakernes arbeidssituasjon, skal arbeidsgiver sørge for den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er nødvendig for å ivareta lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Hva er trening Porteous (1997) skiller mellom tre sentrale forhold i tilknytning til trening: 1. Kunnskap: teknisk informasjon som er nødvendig for å utføre jobben tilfredsstillende 2. Ferdigheter: psykologiske og motoriske prosesser som er nødvendig for å kunne utføre jobben. 3. Evner: Kognitive faktorer som representerer kapasiteter.

Komponenter ved treningsprosessen Schultz & Schultz (1998) angir: Formålet med treningsprogrammene Treningspersonell: kvalifikasjoner, entusiasme & treningsstil Treningsmiljøet på arbeidsplassen: eksplisitte og implisitte holdninger til trening Treningskapasitet til den ansatte: evner, forventninger, motivasjon, engasjement, kontroll, Psykologiske faktorer ved læringen: aktiv – passiv, helhet – del, kompakt – distribuert, tilbakemelding, forsterkning Treningsmetoder: på jobben, simuleringer, instruksjon, PC-basert, jobbrotasjon, case-studier, rollespill Evalueringssystemer

Treningsevne Forberedt på å trene: evnen til å lære og å se at treningen er nødvendig og ikke preget av angst Motivert for å lære: dette kan være et resultat ev tidligere vellykkethet med treningsprogrammer Mestringsevne: den ansattes ønske om å lære, erverve nye ferdigheter og kunnskap,

Læring vs trening Filosofi: Teoretisk/abstrakt Praktisk/konkret Mål: Forståelse Utførelse Kontekst: Kontekst-uavhengig Kontekst-spesifikk Tids-ramme: Lang-tid Kort-tid, umiddelbar Ressurser: Egen-initiert Fremskaffet Tone: Kritisk/skeptisk Entusiastisk Medium: Verbal/prosesser Diagrammer/modeller Verdier: Innhold Stil

Den lærende organisasjon Deling av kunnskap i hele organisasjonen Publisering av ansattes erfaringer i og utenfor organisasjonen Ansette inforasjonsansvarlig Oppmuntring til og finansiering av sabbatsperioder for å erverve ferdigheter/kunnskap Fremskaffe gode, hjelpsomme og tilgjengelige ressurser

Generelle læringsprinsipper s.442 Motivasjon er en nødvendig forutsetning Antall treningsøkter må vurderes grundig – dette skjer for ofte tilfeldig Treningsomfanget for hver økt må vurderes grundig Trening må tilpasses oppgavene: det er ikke nødvendig å kjenne alle detaljer ved en motor for å kjøre en bil Arbeidsoppgavene må demonstreres – vises. Demonstrasjonene må umiddelbart etterfølges av egenaktivitet En diskusjons og spørsmålssekvens bør etterfølge hver egenaktivitet Det må stimuleres til at utøverne praktiserer nye ferdigheter hyppig Det kan være en lang vei for å bedre ferdighetene. En læringskurve kan eventuelt tegnes. Den som lærer bør beskrive hele læringsprosessen.

Læringsteorier/prinsipper Målsetting: man lærer best når det er formulert klare mål Forsterkning: man lærer best når det gis umiddelbar positiv belønning Tilbakemelding: det er nødvendig med klar og nøyaktig tilbakemelding Modeller: man lærer effektivt ved å kopiere andre som har ferdighetene Distribuert praksis: ansatte foretrekker å lære kompliserte oppgaver i forskjellige sammenheng, fremfor ved en hendelse Helhet vs del: Mange kompliserte oppgaver læres best ved del-trening fremfor helhetlig trening. Overføring av læring: likhet ved sted, redskap og andre betingelser ved treningssted og aktuell arbeidsplass gjør det lettere å dra nytte av treningen på aktuell arbeidsplass

Prinsipper ved tilbakemelding Indre versus ytre: En flyger får indre tilbakemelding gjennom flyets bevegelser, ytre ved å se på instrumentene Primær versus sekundær: en bueskytter får primær tilbakemelding ved å se pila som treffer målet, sekundær ved ansiktsuttrykket til instruktøren Umiddelbar versus oppsummeringsmessig: Umiddelbar knyttes til den aktuelle atferden, oppsummeringsmessig kommer senere. Spesifikk versus generell: Spesifikk knyttes til en aktuell hendelse, generell til personens alminnelige fremtreden

Læringsteorier Klassisk betinging: læring ved assosiasjoner, Pavlov Operant betinging: læring ved straff og belønning, Skinner (1957): Effektloven Observasjonslæring: læring ved å etterligne modeller Forsterkningsskjemaer Nyere trender i trening

Forsterkningsskjema Faste intervall skjema: belønning inntrer ved faste intervaller Variable intervall skjema: belønning inntrer ved variable intervaller Faste ratio skjema: belønning inntrer etter at et bestemt antall arbeidsoperasjoner er utført Variabelt ratio skjema: belønning inntrer etter at et variabelt antall arbeidsoperasjoner er utført

Straffeprosedyrer s. 448 Straff synes å virke best når: Straff gis umiddelbart etter at en uønsket hendelse har oppstått. Anvend moderat straff, verken for sterk eller mild. Straff uønsket hendelse, ikke personen. Anvend straff konsistent i forhold til alle ansatte. Gi en klar begrunnelse for straffetiltakene. Utøv forsiktighet med å etterfølge straffesanksjoner med belønning som er ubegrunnet

Nyere trender innen trening (Kraiger, 2003) Komputer-basert trening Team-trening Kryss-kulturell trening Korporasjonstrening (fjern-undervisning og spesialiserte kurs mellom innlemmede deler av en større organisasjon)

Momenter ved nyere trening Læring fremfor trening, læring er mer generell Mindre provinsielt, chauvinistisk og etnosentrisk perspektiv, mer global Kompetanseorientert trening (hva er nødvendig) Team-bilding fremfor lederskap Virtuel-realitetsorientert trening Anvendelse av ledere som trenere Anvend tilbakemelding fra underordnede

En del treningsmetoder s. 453 On the job training Off the job training Computer trening Simulator-trening Case-studier Spill og simuleringer Kommunikasjonstrening Rolle-spill Atferds-modelering Sensitivitetstrening

Konklusjoner Trening og læring på arbeidsplassen har alltid vært sentralt tema. Det legges stadig mer vekt på et lærende arbeidsmiljø, dette er sentralt i arbeidsmiljøloven. Læring i arbeidslivet krever grundige analyser både av arbeidsplass, de ansatte og av organisasjonen. Det arbeides kontinuerlig med å tilpasse læringsprinsippene til moderne organisasjoner hvor målsettingen er å ”forvalte den humane kapital” best mulig.