Kunnskap om kausalsammenhenger FIL1002, 01.03.06 Øistein Schmidt Galaaen oisteing@ifikk.uio.no

Betydningen av kausalkunnskap Kausalkunnskap er viktig av de samme grunner som induktiv kunnskap er viktig Kan gi oss kunnskap som går utover umiddelbar sansekunnskap La oss forutsi hva som vil skje La oss manipulere hva som vil skje Men også fordi kausalitet er et filosofisk fundamentalt og interessant begrep Kausale teorier om handling og ansvar Kausale teorier om referanse Kausale teorier om persepsjon

Men hva slags kunnskap er kausalkunnskap? Kurset har så langt behandlet A priori kunnskap Sansekunnskap Induktiv kunnskap Hvor hører kausalkunnskap hjemme?

Hume og hans kritikere Hume: Strawson mfl: Ikke a priori kunnskap (fordi kausalpåstander ikke er analytiske el. logiske sannheter) Ikke direkte sansekunnskap (fordi det ikke er noe sanseinntrykk av kausalitet i individuelle tilfeller) Men: Induktiv kunnskap basert på flere sanseinntrykk/flere observasjoner over tid Strawson mfl: Kausalitet er noen ganger observerbart i enkelttilfeller, så kausalkunnskap er ikke alltid induktiv kunnskap

Kontekst: Humes empirisme og reduksjonisme Erkjennelsesteoretisk empirisme/fundamentalisme Sansekunnskap er fundamentalt Reduksjonisme Alle legitime idéer må føres tilbake til sansekunnskap

Kort om Hume og kognitiv arkitektur (Treatise 1-7) Sammensatte Ideas Enkle Perceptions (Kognitivt innhold / materiale for tenkning) Gradsforskjell: Impressions mer livaktige Enkle ideas er kopier av impressions Impressions (Sanseinntrykk)

Kognisjon er assosiasjon Opprinnelsen til ideer (ideas) er altså sanseinntrykk Vi tenker (går fra en idé til en annen) gjennom assosiasjon Eks. kausalitet: Vi assosierer årsak (billiardkule As bevegelse) med virkning (billiardkule Bs bevegelse)

Fundamentalisme Kopiprinsippet: Enkle ideer (ideas) er mindre livaktige kopier av sanseinntrykk (impressions) Vi kan ikke ha noe kognitivt innhold som går utover sanseinntrykk el. kombinasjoner av sanseinntrykk

Reduksjonisme Konsekvens: Alle legitime (ikke-tomme) ideer må kunne føres tilbake til sanseinntrykk. Filosofisk oppgave: Analysere ideer som kausalitet og gi dem legitime definisjoner (”just definitions”) i form av sanseinntrykk

Reduktiv metode for termer som ’kausalitet’ Finn ideen som termen er knyttet til Ingen idé -> Termen mangler kognitivt innhold  Hvis ideen er kompleks, del den opp i enkle ideer Finn sanseinntrykkene til de enkle ideene Ingen sanseinntrykk -> Ideen mangler kognitivt innhold  Det finnes sanseinntrykk -> Vi har funnet ideens ”just definition”/kognitive innhold 

Analysen av kausalitet Forrige gang: Kausalkunnskap er ikke a priori kunnskap, så den må direkte eller indirekte (v. induksjon) føres tilbake til sanseinntrykk Analysens mål: Hvilke sanseinntrykk?

1) Sanseinntrykket må svare til en relasjon mellom objekter Billiardkule A støter borti kule B, og forårsaker at kule B beveger seg A og B har mange observerbare egenskaper (farge, masse osv) Men å være en årsak/effekt er ikke slike egenskaper Så ideen om kausalitet må stamme fra en relasjon mellom objektene. (Treatise 75)

2) Nærhet og temporal prioriet Hume finner først to trekk ved årsaksrelasjonen Romlig nærhet: Årsaksobjektet er nær effektobjektet i rommet (Treatise 75) Temporal prioritet: Årsaksobjektet kommer før effektobjektet i tid (Treatise 76) Men dette er ikke tilstrekkelig for kausalitet: Kan ha nærhet og prioritet uten kausalitet (Treatise 77)

3) En nødvendig forbindelse I den komplekse ideen om kausalitet finnes også en mer problematisk idé om en nødvendig forbindelse: Like årsaker etterfølges alltid av like effekter (Treatise 77-78) Må ha en konseptuelt reduktiv redegjørelse for denne forbindelsen Det er ikke noe godt svar å si at årsaker ’produserer’, eller ’frembringer’ virkninger for disse termene er synonyme m. ’forårsaker’ (Treatise 77) Så hvilket sanseinntrykk svarer ideen om en nødvendig forbindelse til???

4) Problem Det må finnes et sanseinntrykk som svarer til en nødvendig forbindelse hvis årsaksideen ikke skal være tom (Kopiprinsippet) Men vi finner ikke noe ytre sanseinntrykk som korresponderer til denne ideen Vi sanser ikke at årsaker nødvendiggjør effekter

5) Løsning: Constant Conjunction Jeg har en serie av sanseinntrykk der årsak etterfølges av virkning (Treatise 87) Ser at alle tilfeller av bevegelse i ball A har blitt etterfulgt av bevegelse i ball B Kausalitet mellom objekter A og B kan dermed defineres som Nærhet: A er nær B i rommet Prioriet: A er før B i tid Regularitet: Alle objekter som ligner A etterfølges av objekter som ligner B (Treatise 170)

Men hvor er så inntrykket av den nødvendige forbindelsen? Svar: Inntrykket er et indre inntrykk (refleksjonsinntrykk): Min følelse av forventning som oppstår som følge av gjentatte observasjoner Humes andre ”psykologiske” definisjon av kausalitet Nærhet: A er nær B i rommet Prioriet: A er før B i tid Assosiasjon: Ideen om A fører til en forventning om B (Treatise 170)

Observerte regulariteter skaper assosiasjoner <A, B> <A, B> <A,B> <A, B> <A, B> <A, B> <A, B> ..... <A, B> observasjoner Skaper A  B (Psykologisk assosiasjon mellom A og B, s.a. sansning av A gir en forventning av B)

Radikal ”psykologisering” av nødvendighet Det finnes ingen nødvendig forbindelse mellom objektene ute i verden Nødvendigheten er et rent psykologisk fenomen: Vi kan ikke annet enn å forvente at like årsaker etterfølges av like effekter

Alternativ lesning: ”Den nye Hume” NB: Det finnes alternative lesninger av Hume Galen (ikke P.F.) Strawson mfl: Hume benektet ikke at det finnes en nødvendig forbindelse mellom objektene Han hevdet bare at denne er epistemisk utilgjengelig for oss

Kausal tenkning er basert på statistikk Hume: Vi bør slutte at A forårsaker B, hvis alle observerte Aer etterfølges av Ber P(B/A) = 1 Senere filosofer og statistikere har utviklet mer sofistikerte tester, og myket opp kravet om at A alltid må etterfølges av B: Veldig grovt sagt bør vi slutte at A forårsaker B hvis A øker sannsynligheten for B P(B/A)>P(B/ikke-A) Men felles for Humeanere er at kausalkunnskap er basert på induksjon og statistikk

Innvending: Mekanismer Er mekanismer de nødvendige forbindelsene Hume ikke fant? Vi slutter ikke til kausalitet m. mindre vi tror det finnes en mekanisme som forbinder årsak og virkning P(sol/hanegal)>P(sol/ikke-hanegal) Men vi slutter ikke at hanegal forårsaker soloppgang (Cheng mfl) Kunnskap om mekanismer er viktig for kausale slutninger Regulariteter mellom A og B gir oss ikke forklaringer, vi vil vite hvordan (ved hvilken mekanisme) A forårsaket B (Strawson mfl)

Innvending: Observerbarhet Strawson, Anscombe, Ducasse m.fl Kausalitet / nødvendig forbindelse kan observeres i enkelttilfeller Fysiske krefter er fundamentale for vår kausalforståelse Vi sanser kausalitet når vi sanser at krefter virker på oss/når vi utøver krefter Humes avvisning av dette beror på en primitiv sansedata-teori (Strawson 118) Argumentet fra kausale verb: Verb som ’knekke’ og ’flytte’ uttrykker kausalitet, og knekking og flytting er observerbare