Telemedisin, elektronisk samhandling og helsenett Margunn Aanestad HINF september 2004

I dag... Telemedisin Utfordringer med å bygge ein informasjons-infrastruktur –”Bootstrapping” som strategi: –Telemedisin fra ambulanser –Meldingsutveksling Redesign/reengineering Praktisk om prosjekt

"medicine practised at a distance" Telemedicine is the use of electronic information and communications technologies to support long-distance clinical health care, patient and professional health-related education, public health and health administration Telemedicine is the use of electronic information and communications technologies to provide and support health care when distance separates the participants "Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og personale via systemer som gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten eller relevant informasjon er geografisk plassert." Definisjonar på telemedisin:

Kommunikasjon mellom spesialister (formell/uformell) (t.d. via vanleg epost med vedlegg eller spesiallaga e-post-programmer) Eit vidt spekter av teknologiar og bruksområde

Videotelefonar IP-videokonferanse ISDN-videokonferanse Heimebaserte tenester: Automatisk overføring av målingar Kommunikasjonstenester

Utstyr for bruk i undersøkelsesrom eller operasjonsstuer (videokonferanse):

Velkommen til Nordnorsk Helsenett portalen! Nordnorsk Helsenett er et lukket datanett for helsepersonell. Hensikten er å kunne kommunisere sensitiv pasientinformasjon slik at personvernet blir ivaretatt. NH portalen er tilgjengelig både utenfra og innenfra helsenettet, og er lansert for åpent å informere og diskutere helsenettets framtid - velkommen skal du være! I Norge er det nå etablert: - regionale helsenett - nasjonalt helsenett som kobler desse saman (Arbeidsverktøy for helsepersonell, informasjons- og kommunikasjons- teneste for pasientar/brukarar)

NST-prosjekt: Fra 1992: allmennlegen i Alta kan ha konsultasjoner med øre-nese-hals-spesialist i Tromsø via videokonferanse. Troms Militære Sykehus: Har ingen radiolog, alle røntgen-bilder sendes til Tromsø for tolkning Automatisk overføring av blodsukker-målinger via SMS hos barn/ungdom med diabetes ’Født med bredbånd’: CTG og ultralyd fra Lofoten sykehus til Bodø Telemedisin til Arkhangelsk Nasjonalt Senter for Telemedisin

Kvifor telemedisin? Lik tilgang til tenester av høg kvalitet –Betre behandlingskvalitet gjennom kunnskapsoverføring –Livreddande i akutte situasjonar –Redusert reisebelastning (for pasient eller ambulerande spesialist) ’Screening’ av pasientar –Redusert antall unødvendige henvisningar –Redusert ventetid og ressursbruk

Generelt: Telemedisin er ”De Tusen (Døde) Piloters Land” Suksesshistorier finst, men telemedisin har ennå ikkje blitt tatt i bruk i stor skala. Korleis skal ein gå fra prosjekt til rutinebruk? –”Vi trenger mer kunnskap om effekten, fra skikkelige ’clinical outcome’-studier” –”Hvis bare sikkerhetsproblematikken var løst..” –”Først må vi jo ha en skikkelig infrastruktur”

Viktige ikkje-tekniske element ved telemedisin: Bruksrutinar: koble saman telemedisin med nåv. arbeidsorganisering. Lover og reglar –medisinsk ansvar –er nødvendig/tilstrekkelig informasjon overført? –debatt om bildekvalitet og sikkerhet) Økonomiske forhold (asymmetri mellom kostnader og gevinster). Takster.

Om å bygge ein informasjons- infrastruktur Ein felles infrastruktur for mange tenester vil involvere mange teknologiar, brukergrupper og bruksområde: –T.d. heimebaserte tenester, akuttmedisin, ’second opinion’, rutinesamarbeid –Bilde, lyd (hjertelyd), grafiske kurver (EKG) osv. –Sykehus-tilsette, lokale pleie-/aldershjem, pasientar, allmennpraktikarar Nettverkskøkonomi: –Meir attraktivt med aukande størrelse –Sjølvforsterkande mekanismar –Eksternalitetar, vei-avhengighet, treghet

Dilemma Koordinert endring fra mange aktørar er nødvendig for å realisere gevinster (’stordriftsfordeler’). Vi kan ikkje få med alle utan å godtgjera at dei vil få gevinst. Desse gevinstane blir ikkje realisert før alle (mange) er med. Så: Korleis skal ein oppnå ”kritisk masse”? Helsevesenet: lite ressurser til eksperimentering, lite ’toleranse’ for feil og forstyrrelser (som følger med læring). Lettare å fortsetja som før. ”Oppoverbakke”

Østfold fylke innb kv.km. Fram til 1998: 5 sykehus 5 akuttmottak Etter 1998: 2 akuttmottak (Moss og Fr.stad)

MobiMed teknologien Sendarar i ambulansar (GSM-basert) EKG kan overførast til mottaker på sykehus Lege tolker det oversendte EKG’et Tidlig deteksjon av hjerteinfarkt, og deretter: –Trombolytisk behandling før innleggelse –Og/eller: Omgå akuttmottaket og bringe pasienten direkte til hjerteintensiven

MobiMed-historien (1) 1997: Lege + ambulansesjåfør besøkte Falun (Sverige) for å sjå MobiMed i bruk Februar 1998: Mottakar ved hjerteavdelinga i Fredrikstad, sender i to Halden-ambulanser Utstyr lånt fra leverandør, ingen økonomisk støtte, frivillig deltakelse Prosjektet kunne dokumentere tid spart ved å omgå akuttmottaket for 16 pasienter i Case fra Nina Mikkelsons hovedoppgave frå februar 2002

MobiMed-historien (2) Anestesisykepleier fulgte Halden- ambulansane. Frå januar 1999: tillatelse til å gi trombolytisk behandling under transport (på legens ordre) Juni 2000: Meir enn 400 EKG hadde blitt sendt, total ”call-to-needle-time” var redusert med gj.snittlig minutt. Slutt på frivillig bruk: kardiolog på vakt blei pålagt å tolke innsendte EKG.

MobiMed-historien (3) 1999: Askim mister akuttmottaket April 2000: MobiMed i Askim-ambulansar Oktober 2000: Meir enn 200 EKG er sendt, sykepleier gir medikament Ambulanse-personellet når nivå 3 i sin utdanning (nasjonalt initiativ) og kan gi medikament 2001: MobiMed også i ambulansane i Sarpsborg, Moss og Fredrikstad

”Bootstrapping” Alle bruksområde er ikkje like komplekse, kritiske osv. Alle tekniske løysingar er ikkje like (pris, kompleksitet) Nokre brukarar er meir motiverte enn andre Poeng: Utnytt desse forskjellane Pluss eksemplets makt: ’det virker jo!’

Ein ’Bootstrapping’-strategi Start med den enklaste og billegaste løysinga Velg motiverte og kunnskapsrike brukarar Velg bruksområde som er enkle og ikkje-kritiske Utvid heller enn å bytte ut Velg bruksområder der gevinsten er umiddelbar og lett synlig Velg bruk/teknologi som har eit stort potensiale for å få mange brukarar

.. Bruk dette så langt som mogleg, dra inn flest mogleg brukarar Bruk samme løysing på meir innovative måter som gir meir gevinst Bruk løysinga for meir kritiske oppgåver Bruk løysinga for meir komplekse oppgåver Redesign løysinga slik at nye oppgåver kan løysast (Gjenta fra begynnelsen).

Elektronisk samhandling: Meldingsutveksling Hovedtyper meldinger: Laboratoriesvar og bestillinger, henvisningar og epikriser (sykemeldingar og resepter) 1987: Fürst Medisinske Laboratorier, Oslo tilbaud allmennleger programvare (+ modem) der labsvar vart sendt elektronisk og lagt inn i journalen. Fleire andre laboratorier følgte etter. Behov for standardisering CEN starta standardiseringsarbeid (EDIFACT). Meldingsstandarder, top-down-tilnærming (informasjonsmodell som dekker all informasjon) Norge: Kritisk masse har ikkje blitt nådd, Danmark: MedCom-nettet ( Idag: fortsatt i hovudsak papirbasert. Proprietære løysingar fra journalleverandørar. XML-basert standardiseringsarbeid. (ELIN og PKI-prosjelta)

Gradvis endring eller radikal redesign? Hammer: It’s time to stop paving the cow paths!” – bruk mulighetene som teknologien gir til å organisere annleis Business Process Reengineering Helsevesenet: Pasientfokusert redesign – Velg linken ’Pasientfokusert redesign’ –Esther-prosjektet utanfor Jönköping: Søk på ’Esther’ Pasientlogistikk, prosess-optimering: IKT sentralt

Prosjekt Mål: eigen læring gjennom å arbeide med konkrete og reelle eksempler på IKTs rolle i det norske helsevesenet Tema: regionale IT-strategiar og aktivitetar Utdelt materiale + web + epost + evt. intervju Innlevering av rapport fredag 29. oktober. (Mellom 10 og 15 sider m/enkel linjeavstand) Rapport skal godkjennast (bestått/ikkje bestått) Muntleg presentasjon 19. november Gruppe-prosesser