Kva treng helsevesenet av kompetanse for å takle dei utfordringar vi står overfor framover.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Advertisements

HVORFOR ER VI HER? Fortid – Nåtid - Fremtid
Bedre tilbud i psykiatrien Ny samhandling Rapport fra fire dialogkonferanser Psykisk helsevern for voksne Stjørdal 13. mai 2009.
Samhandlingsreformen Tove Karoline Knutsen 3. februar 2010.
Videreutvikling og ny organisering
U TDANNING OG FORSKNING AV BETYDNING FOR SAMHANDLINGSREFORMEN Marianne Hedlund, dekan ved Helse- og sosialfag, HiT.
Samhandlingsreformen; Intermediæravdelingens plass? Samarbeidsseminar Hallingdal - Alta Ål 14. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm.
Samhandlingsreformen
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Statssekretær Ellen Birgitte Pedersen August/september 2009.
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
KOMPETANSEBEHOV ”Helseregion Sør-Gudbrandsdal” Gausdal – Lillehammer – Øyer – Ringebu Partnerskapsavtalen Gjøvik 9. september 2011 TRUST Tiltak for Regional.
Samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal
Haugalandsløftet Møte i styringsgruppen Kari Ugland, samhandlingssjef.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
- Samhandlingsreformen –
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
Statssekretær Roger Ingebrigtsen Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Dagkirurgisk forum, 8. januar 2010 Samhandling mellom primærhelsetjenesten og dagkururgiske.
Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg AHS studieåret
Hva betyr de politiske føringene for ergoterapeuters prioriteringer? Møteplass: Allmennhelse 14.- mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Helhetlige helsetjenester i MNS
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
45          Hvordan skal vi sikre god kvalitet og kompetanse og fornøyde pasienter i fremtidens helse- og omsorgstjeneste? Lisbeth Normann, forbundsleder.
Assertive Community Treatment (ACT) Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Mosseregionen, Sykehuset Østfold og Sosial- og Helsedirektoratet.
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Reformtider Arne Flaat Sykehusdirektør, Helse Nord-Trøndelag.
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Hvordan kan samhandlingsreformen gi bedre diabetesomsorg?
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Lagt fram 19. juni 2009.
Toril Lahnstein Divisjonsdirektør Divisjon primærhelsetjenester
Hvordan planlegge framtidas sykehus
Klinisk aktivitetsavdeling (KLA)
Hvordan møter kommunene samhandlingsreformen?
Samhandlingsreformen Blå byer blir røde Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 31. mars 2009.
Hans Seierstad, Leder i KS i Oppland og ordfører i Østre Toten Begrensninger og muligheter Dialogkonferansen 2011.
Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen Guri Rørtveit Professor dr. med. Institutt for samfunnsmedisinske.
Samhandlingsreformen Av Vigdis Giltun. Riktig diagnose: Må samle et helhetlig ansvar for helsetjenesten Behov for mer spesialiserte helsetjenester i kommunene.
Etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i Fosnes kommune Med fokus på et helhetlig pasientforløp og kompetansebygging Gardermoen 4 juni-14 Anne Johanne.
Samhandlingsreformen Av Kari Kjønaas Kjos. Riktig diagnose: Et mer helhetlig ansvar for helsetjenesten Flest mulig helsetjenester i kommunene Tiltak for.
KOMPETANSEBEHOV Helseregion Sør-Gudbrandsdal Gausdal – Lillehammer – Øyer – Ringebu Partnerskapsavtalen 2. samling Gjøvik 23. november 2012 TRUST Tiltak.
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Opplæring av pasienter og pårørende Fagdirektør Jan Eirik Thoresen.
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Master i avansert geriatrisk sykepleie- trenger vi det?
Hvorfor er folkehelsearbeid en viktig del av samhandlingsreformen? - Storfjordkonferansen 12. september 2012, Bjarne Håkon Hanssen.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Status for samhandlingsreformen etter 3 år i Vestfold
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Forprosjekt Pasientbehandling og samhandling Styremøte HMR
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
Samhandlingsreformen Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 22. august 2008.
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
Samhandlingsreformen og ledelsesutfordringer Januar 2009.
En ny helsereform Samhandlingsreformen Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 15. oktober 2008.
SAMHANDLINGSREFORMEN 25. august 2009 Tromsø Randi Røvik Samfunnspolitisk enhet.
| Workshop om samhandlingsstatistikk - SSB og Helsedirektoratet | 1 Samhandlingsreform og to nye lover: Behov for ny kunnskap.
Follo – et spennende utgangspunkt Befolkning Enebakk Frogn Nesodden Oppegård Ski Vestby Ås
Årsrapporter pasient- og brukerombudene RBU-møte 19. mai 2014 Oddrun Nasvik.
Rehabilitering i samhandlingsreformen Knut Tjeldnes, seniorrådgiver.
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Levanger 26. september 2017.
Samhandling – internt og mellom nivåene – er det pasientforløp vi i hovedsak bør ha fokus på ? Samfunnsmedisinsk kurs G.
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Namsos 5. oktober 2017.
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Utskrift av presentasjonen:

Kva treng helsevesenet av kompetanse for å takle dei utfordringar vi står overfor framover.

Føringer om samhandling ”Pasientene taper på at samhandling mellom sykehus og kommune ikke er bra nok. Det er ikke vond vilje, men det er systemet som svikter” Bjarne Håkon Hansen ”Kommunene og HF’ene må finne løsninger sammen for å arbeide med pasientforløp – unngå ”søylefokus” og unngå ”brudd” i forløpet Samhandlingsreformen 2009 Regionale helseforetak skal tilby pasienter og brukeren helhetlig tjeneste som er godt samordnet, preget av kontinuitet og med helhetlige behandlingskjeder og pasientforløp som ivaretar god behandlingskvalitet Oppdragsdokumentet 2011

Begrunnelse –Ny kommunerolle –Demografisk utvikling –Endrede behandlingsformer –Mer fokus på forebyggende helsearbeid –Økt fokus på pasientrettigheter

Redusert egenmestring/ bekymring Gjenvunnet egenmestring/ redusert bekymring Pasientens egenomsorg Primærhelsetjeneste Spesialisthelsetjeneste Pasientbehandlingen i makroperspektiv Verdi for pasienten, og skal være styrende for alt vi gjør

Ny kommunerolle Før, istedenfor, etter sykehus Tverrfaglige team Læring og mestring Forebygging Samfunnsmedisinske oppgaver

Endring i spesialisthelsetjenesten –Utflating av døgnopphold –Økning i poliklinikk og dagbehandling

Erfaringer medsamhandlingsreformen Pasientene kommer raskt ut fra sykehus Tettere dialog om oppfølging mellom helseforetak og kommune Utskrivingsklare pasienter er ikke ”ferdigbehandlet” – Oppfølging krever god planlegging og faglige ferdigheter

Ø-hjelpsenger i kommunene En vesentlig del av samhandlingsreformens intensjoner er å bygge ut helsetilbud der folk bor. Ett av tiltakene er at det skal etableres døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i alle kommuner. Basiskompetansen skal være en kvalifisert sykepleietjeneste 24/7.

Erfaring fra Øhjelp senger – type diagnoser Kols, diabetes, ernæringsproblemer, dehydrering, mageplager, smertebehandling og lindring for terminale pasienter, kreftpasienter, cellegift, urinplager, lungebetennelse, blodoverføring, infeksjoner i fbm kreft, alkoholabstinens hvis pasienten er håndterbar, psykiatri, med mer.

Demografisk uvikling – forventede konsekvenser når det gjelder helse Økningen i antall eldre vil føre til en vekst i de store sykdomsgruppene: kols, hjertekarsykdommer, demens, diabetes, kreft og psykiske lidelser.

Samhandlingsreformen – Synspunkt på kompetansebehov fra mellomledere God på fag, klinisk kunnskap, sykdomslære og observasjon Behov for myndiggjorte sykepleiere. Takle å jobbe sjølstendig. Beherske prosedyrene. Være flink med folk – både pasienter, pårørende og kollegaer. Kunne kommunisere og være skrivefør

Kompetansebehov: Dokumentasjon og lovverk – det juridiske Endringskompetanse Medikament Mer kompetanse om den kritisk syke Mer kompetanse om de store sykdomsgrupper Rus/psykiatri (livstilssykdommer) Etikk, respekt

Kompetansebehov : ” Du skal vite hvor du kan bruke deg selv og hvor det gjelder eksakte størrelser”. ”Det trengs profesjonelle sykepleiere som kan fagkunnskapen og se pasienten som menneske”.

Refleksjon - ”close the cap” Hva er særlig viktig å vektlegge i mht til kompetanse sett fra ditt ståsted?

Samarbeid om forskning, kunnskapsutvikling og utdanning Tettere kontakt mellom og internt i yrkesfeltet og utdanning Det er behov for å videreutvikle dagens utdanninger og å etablere nye studier som møter framtidas kompetansebehov.

Utvikling innenfor fag- og behandlingstilbud Det skjer svært mye fagutvikling i og mellom tjenestenivå I og mellom yrkesfelt og utdanning

Kompetanse ”I fremtiden trenger vi sykepleiere med utvidet kompetanse” Professor Marit Kirkevold

Klinisk ekspertsykepleier Samhandlingsreformen er en utvikling som også skjer i flere andre vestlige land. USA, Danmark, Finland, England og Nederland har sett betydningen av og muligheten til å vurdere nye og utvidede roller for sykepleiere og annet helsepersonell. Et eksempel: I Danmark pågår et arbeid for å etablere en rolle som klinisk ekspertsykepleier i kommunehelsetjenesten. Kompetansen rettes inn mot pasienter med kroniske sykdommer som kols, kreft, diabetes, hjertelidelser, psykiske lidelser og demens.

Sykepleie for framtida Rollen som klinisk ekspertsykepleier blir også vurdert i Norge. Det blir knapphet både på helsearbeidere, sykepleiere og leger i framtiden. Det er viktig at tilgjengelige helsepersonellressurser blir brukt på en god måte.

Sluttord Det er i høy grad de mennesker vi møter, som avgjør om vi føler, at behandling, kommunikasjon og oppfølgning er god eller dårlig. En skal lære og sno sig og forsøke å forbedre og utvikle systemer, der en har innflytelse og mulighet. Hver især har en daglig kjempe betydning for andre