Store ulykker i transport Forekomst, læring og forebygging Et prosjekt i RISIT-programmet.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
F/NLF Fagseminar 2011 Formell skjermutdanning F/NLF Endre Jacobsen.
Advertisements

Vesentlige kapasitetsendringer i basisperioden 15. august 2011 George Nicholas Nelson.
Systematisk HMS arbeid
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Kvalitetssikring av h.app.tilpasn.
Hjerneslag Primær- og sekundærprevensjon
Psykiske utfordringer ved MS
Hydro Oil & Energy Stavanger, Redusert sykefravær – Nærværsarbeid i O&E Offshore Forpleining.
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Fysisk aktivitet og helse
Risikovurdering Systematisk HMS – arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne.
Prosjekt Skadestatistikk - Bakgrunn Møte i referansegruppen 17. september 2004.
Brukermøte 2007 Stavanger Forum.
Helse og sykdomsbegrepet
Navn, Tittel, LEDELSE Workshop. Hva hvis ledelse ikke fantes? Må vi ledes? Hvorfor må vi ledes? Hva er forskjellen med og uten ledelse?
Nasjonal strategi for diabetesområdet
KOMMUNEN- EN AKTØR I GRUNNBEREDSKAPEN
Foreldet risikotenkning I Norge?
Vurdering av statistiske analysemetoder brukt i Læringslabens undersøkelser i videregående skole i Rogaland.
Grunnleggende spørsmål om naturfag
BIT-programmet, EFFEKTMÅLING Statens nærings- og distriktsutviklingsfond Effektmåling i utvalgte bransjer, november 2001.
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
1 Nettverkskonferanse om barnefattigdom Gardermoen 29. mai 2008 Går fattigdom i arv? En studie av mottak av sosialhjelp hos foreldre og barn Thomas Lorentzen.
Økonomisk kriminalitet: mediabildet og klipp fra nyere undersøkelser
eksempler på HMS-faktorer:
FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og familieavdelingen.
Kapittel 7: Prosjektanalyse og evaluering
Helge Brunborg Statistisk sentralbyrå
Grunnkurs Arbeidsmiljø Våren 2014
1 ForskningsResultater og Informasjon for Dokumentasjon av forskningsAktiviteter.
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
Folkehelsestatistikk – muligheter, hensyn, begrensninger
Bibliotek, digitale medier og læring: Lykkelig trekant? Det norske bibliotekmøte 2010 Hamar, Maren Hegna Kunnskapsdepartementet.
Prognose av framtidig etterspørsel
Konstruksjoners sikkerhet
Landbrukskriteriet, og finansiering av landbruksforvaltning
Farlig avfall i tall - Hva sier tallene, og hva sier de ikke?
Kontaktmøte med Høgskolen i Lillehammer 23. januar 2013.
Gruppe 3 Henning, Andre, Mats, Per A. og Vegard 1/73.
Johannes Kristoffersen Hålogaland kraft AS Endringene i regionalnettet og konsekvenser for enkeltselskap.
SINTEF Energi AS 1 Jørn Heggset SINTEF Energi AS Nytt i FASIT kravspesifikasjon v og forslag til endringer i v
Litt om håndtering av risiko
PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006
Økonomiske virkemidler Skogkultur –etablering og oppbygging av kvalitetsskog inkl miljøhensyn –distriktsprofil –statlig tilskudd pga langsiktige tiltak,
SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet
HMS petroleum Kompetanseprosjekter
Undersøkelsen 2009 Kommunikasjon. Innledning Kvantitativ undersøkelse av kommunikasjon Hensikt: ikke nødvendigvis å finne noe nytt, men å danne et bilde.
Generell brannforebygging Erik Markhus og Ragnhild Ø. Mortensen
Bygg og miljø 1 Ansvar og sikkerhetsmessige konsekvenser av ulykker Hovedmål: Prosjektet skal gi grunnlag for forbedring av sikkerheten mot ulykker og.
Kartlegging av oppfatninger om trygghet ved transport Rune Elvik & Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt Programseminar RISIT 1-2. Oktober 2003,
Risiko og sikkerhet i transportsektoren – et transportovergripende forskningsprogram Programstyreleder Finn Harald Amundsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet.
En komparativ analyse av normative premisser for transportsikkerhetspolitikken Et prosjekt i RISIT-programmet.
Oslo kommune Kommunerevisjonen KOMMUNEREVISJONEN - INTEGRITET OG VERDISKAPING Rapport 9/2009 Avgangskarakterer i grunnskolen - Likebehandles elevene i.
HMS i Petroleumsnæringen
HMS i Petroleumsnæringen. VISJON Et godt arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten Et tydelig fokus på arbeidstakernes sikkerhet, helse og trivsel, på kort.
1 3 søknader til Forskningsrådet: ”Feilhandlinger, informasjonsbearbeiding og ulykkesrisiko i framføring og overvåking av transportmidler” (TØI) ”Mennesket.
3/29/2015 Et skolebygg å være stolt av!. 2 Nøkkeltall  etablert 1. januar 2002  eier og drifter alle skolebygningene i Oslo  ca. 1,3 millioner kvm,
Innledning til: Tilsyn, hva finner vi av avvik og hvordan lukke disse avvikene? Regelverk og veileder; § 3a og rapport fra ROS.
Definisjon av ulike HMS-begreper
Arbeidsmiljøet for ansatte
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 11 Prosjektvett.
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther Gyldendal Akademisk Prosjektanalyse © Gyldendal Akademisk Innholdet i dette dokumentet.
Samfunnssikkerhet i ny plan- og bygningslov Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold.
2 HMS og beredskap ved UiO 16. oktober HMS og beredskap - UiO –HMS og Beredskap (EHMSB) ble etablert med i alt syv medarbeidere (tre nye.
Kjemikaliehåndtering
En forskningsstudie utført av SINTEF og advokatfirma Schjødt
Fra kunnskap til handling
Hensynssoner rundt Borregaard
Utskrift av presentasjonen:

Store ulykker i transport Forekomst, læring og forebygging Et prosjekt i RISIT-programmet

Hovedproblemstillinger Hvor ofte kan store ulykker (ulykker med minst 5 drepte) forventes å forekomme i transport i Norge? Er det mulig å tallfeste usikkerheten i den anslåtte hyppigheten av store ulykker? Kan man si om hyppigheten av store ulykker har endret seg over tid?

Hovedproblemstillinger Hvilke typer uønskede hendelser i transport kan utvikle seg til katastrofer? Hvilke faktorer påvirker sannsynligheten for at en uønsket hendelse utvikler seg til en stor ulykke (katastrofe)? Hvordan kan store ulykker forebygges (omfanget eller hyppigheten reduseres)?

Litt bakgrunnskunnskap 80% av alle ulykker med 5 eller flere drepte i Norge i perioden inntraff i transportvirksomhet I motsetning til mindre ulykker, synes antallet store ulykker ikke å ha avtatt over tid (men har heller ikke økt) Beregning av forventet langsiktig hyppighet av store ulykker er vanskelig

Litt mer bakgrunnskunnskap Det er vesentlige forskjeller mellom transportgrener med hensyn til hyppigheten av store ulykker Tidligere beregninger av hyppigheten av store ulykker er svært usikre og bør oppdateres og utdypes Norsk historisk statistikk gir alene ikke et tilfredsstillende beregningsgrunnlag

Noen tilnærmingsmåter Analyser av historisk statistikk Sannsynlighetsteoretiske modeller FN-diagrammer Fysiske/kjemiske modeller Andre tilnærmingsmåter ….. ?

Hva skaper en katastrofe? Høy fart (store energimengder) Store enheter (supertankere, Jumbojet) Farlige stoffer (brannfarlige, eksplosive) Ikke evakueringsmulighet (tunnel, stormfullt hav) Tettbygd strøk (flystyrt, eksplosjon, mv) Ny type hendelse (utenkelig)

Prosjektorganisering Samarbeidsprosjekt mellom TØI og SINTEF sikkerhet og pålitelighet Pågår 2003 og 2004 Økonomisk ramme 1 mill kr Dokumenteres med rapporter og vitenskapelige artikler

Prosjektplan – mill kr Part TØI0,250,60 SINTEF0,050,10