1 NFI 19. nov Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Kjell Bratbergsengen Norsk fagråd for informatikk, 19. november 2007

2 NFI 19. nov –Faktisk rekruttering –Søkere og opptak til datastudiene –Frafall –Hvorfor? –Arbeidsmarkedet –Omdømmet –Faget –Samfunnet –Bransjen –Organisering og nøkkeltall –Utdanning –Bemanning –Budsjetthistorien Hovedpunkter

3 NFI 19. nov Totalt antall søkere, datateknikk

4 NFI 19. nov Primærsøkere og opptak – 2, datateknikk

5 NFI 19. nov Opptak, datateknikk

6 NFI 19. nov Rekruttering til frie studier Har også gått ned Med kvalitetsreformen er studiene blitt programmert Få studieprogram har våre fag i seg

7 NFI 19. nov Internasjonal trend Fra CACM September 2005, David Patterson: President’s Letter

8 NFI 19. nov Frafall Også betydelig større enn tidligere fra 5-10 % på 60- tallet til % nå –Enkelte klasser halveres - > dårlig stemning i klassen Vi vet for lite om årsakene Gjorde en undersøkelse blant jentene i regi av Jenter og data for to år siden: –Ingen enkelt årsak –Studiene var godt likt

9 NFI 19. nov Alt som er galt med faget og bransjen IT- ingeniør, informatiker, dataingeniør Er det et yrke? Peter Hidas skriver i ComputerWorld i januar i år at datautdanning ikke gir en egen yrkesstatus, men må lære seg noe annet i tillegg for å få et ordentlig yrke Det kom ingen motinnlegg som jeg registrerte

10 NFI 19. nov Bransjen Tar lite samfunnsansvar –Roper på flere nyutdannede når det er mye å gjøre –Sier opp når det ikke er nok arbeid –Skummer fløten –Fellesskapet tar investeringene (i opplæring) Tar lite ansvar for sine ansatte –Lite etter- og videreutdanning –Ansetter nyutdannede i stedet, sier opp 40-åringer Machopreg, kjøp – selg – bli rik Lange dager - ingen overtid

11 NFI 19. nov Utdanning ikke verdsatt Heltene har gutterommet som basis Eks: DVD-John Skiller ikke mellom aktiviteter som krever lang utdanning eller bare kort brukeropplæring Alle kan få til noe uten eller med liten opplæring Kan du programmere – hva mer er det å lære? En holdning blant NTH/NTNU-kolleger vi har levd med i alle år

12 NFI 19. nov Fagets positive sider Grunnleggende og mangesidig: Infrastruktur –Transport av data, datanett –Informasjonstjenester (AltInn) –Datasamlinger Publiserings- og kommunikasjonsmedium Personlig hjelpemiddel –”Sekretærfunksjoner” Undervisnings- og formidlingskanal Beregningsverktøy Logikk og resonering Konstruksjonselement Kunnskap i beredskap – typisk eksempel ABS og ESP ”Innovasjonspådriver” IKT har vært - og vil være i lang tid: Den største produkt og prosessfornyer

13 NFI 19. nov IT-utdannelse gir mange muligheter Mangfoldigheten bidrar også til mindre synlighet eller mindre tydelighet Kan ikke lene seg på, eller identifisere seg med en stor og tydelig bransje Ingen skarpe rollemodeller som f.eks.: –Lege –Sykepleier –Lærer Fagets mange muligheter må kommuniseres bedre En viss robusthet mot: –Konjunktursvingninger –Strukturelle endringer i en bransje

14 NFI 19. nov IDIs organisering, oversikt

15 NFI 19. nov Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, nøkkeltall: Budsjett 2007: ca 65 MNOK (NTNU) + 15 MNOK (eksterne) Personale: totalt ca. 180 –22 midlertidig ansatte i vitenskapelig stilling (faglærer, post doc, forsker) –65 stipendiater, ca. halvparten fra andre land enn Norge –Hvert semester engasjerer vi ca. 100 studenter som læringsassistenter Fagtilbud: –Mer enn 100 fag Retter ca besvarelser per år, halvparten er ”andres” studenter 43 faste vitenskapelige stillinger derav 22 professorer –God blanding aldersmessig, 6 kvinner derav 3 professorer, mange nasjonaliteter Utdanner ca 130 sivilingeniører i datateknikk og 30 master i informatikk hvert år

16 NFI 19. nov Utdanning IDIs studieprogrammer Master i teknologi, 5 år (sivingstudiet) Master i teknologi, 2 år (sivingstudiet) Bachelor i informatikk, 3 år Master i informatikk, 2 år Årsenhet i informatikk PLU – Program for lærerutdanning Teknologilektoren Master in medical technology –Health informatics –Bioinformatics Master in information systems Nye fordypninger: –Spillteknologi –Offentlige informasjonssystemer

17 NFI 19. nov Doktorgradsstudiene, Rekruttering –Situasjonen har vært tilfredsstillende, gradvis vanskeligere å rekruttere norske –Bare 1 på doktorskolen i år –Utlendinger søker ! Gjennomføring –Ca 35% faller ut –2 obligatoriske biveiledere –Midtveisevaluering –Snaut 10 per år i gjennomsnitt har fullført Finansiering –I perioden med finansiell vekst ansatte vi mange på interne midler, kortsiktig forpliktelse –Nå reduseres dette kraftig, viktig med ekstern finansiering

18 NFI 19. nov Doktorgrader Sluttdato i 2006: 7 ferdige, 8 forsinket Etterslep (vs sluttdato) ved utgangen av nye, 5 gamle (3 gamle har levert i 2006) 13 forsinkede totalt, 11 med realistisk fullføring Prognosetallene ( ) er eksklusivt forsinkede Prognosen for 2007 er uten 4 svært usikre prosjekter

19 NFI 19. nov Bemanning i detalj Per (lønnsoppgjøret) –182 i 20% stilling eller mer. –145 i 100% stilling 22 Professorer 2 Professor II 17 Førsteamanuensis 6 Førsteamanuensis II 5 Amanuensis 3 Universitetslektor (0,8 årsverk) 7 Post doc 12 Forsker 63 stipendiater

20 NFI 19. nov Bemanning (2) Professor i språkteknologi, tilbud ute Førsteamanuensis i helseinformatikk Pieter Toussaint, begynte 1. august 2007 Arbeider med to utlysninger (Disse er også i fryseboksen pga. budsjettsituasjonen, sentral hjelp for å kunne lyse ut stillingen i bioinformatikk): –Professor i visualisering –Professor eller førsteamanuensis i bioinformatikk, har fått finansiering Har lagt på is: –Professorat i drift av datasystemer (utlyst en gang) –Professorat i simulering –Førsteamanuensis i IKT og læring (utlyst en gang) –Førsteamanuensis i bildebehandling –Førsteamanuensis i ytelsesvurdering 11 personer må slutte i de neste 10 år pga oppnådd aldersgrense

21 NFI 19. nov Aldersmatrisen, avgang ved 70 år Prof FamAm

22 NFI 19. nov HMS-betraktninger Merker slitasje i forskjellige sammenhenger IDI har vært under kontinuerlig omstilling og kamp for fag og posisjon helt siden før opprettelsen i 1972 Siste 4 år har vi hatt flere langtidssyke (nytt for IDI) –Somatiske sykdommer –Stress eller pressrelaterte sykdommer Årsaker: –Eldre stab –Flere –Prestasjonsmiljø, legger stort press på den enkelte, kommer innenfra, ikke lett kontrollerbart –Innføring av nye datasystemer –Kvalitetsreformen –Bøter ved for sein sensur –Press på stipendiatene –Høyt arbeidspress over lang tid, underbemanning –En viss økonomisk usikkerhet når budsjettene går ned –Mange engasjementer, kan ikke love fast stillinger –…

23 NFI 19. nov Budsjetthistorikk ÅrÅrNTNU , ,0