Skiftarbeid og smerte Dagfinn Matre Forsker Avd for arbeidspsykologi og –fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) dagfinn.matre@stami.no

Agenda Litt om STAMI Arbeidstid og helse Smerte Skiftarbeid, søvn og smerte

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Det nasjonale forskningsinstituttet på arbeidsmiljøområdet Underlagt Arbeids- og sosialdepartementet Visjon: norsk arbeidsliv skal være i stand til å skape et arbeidsmiljø som forebygger sykdom og fremmer god helse

STAMIs rolle i samfunnet Myndighetene Arbeidstakersiden Arbeidsgiversiden

Forskning på arbeidsmiljø Epidemiologi Feltstudier Eksperimentelle metoder

Arbeidstid og helse To systematiske litteraturstudier fra STAMI (2008, oppdatert 2014) Primært basert på epidemiologiske studier

Arbeidstid som eksponering Overtid og lange arbeidsdager Mer enn planlagt (> 8 timer) Skift-/turnusarbeid Skillet mellom skift og turnus er et særnorsk fenomen, rapporten omfatter begge deler Skiftrotasjon 3-skift (dag, kveld, natt) 2-skift (dag, kveld eller dag, natt) Mål for eksponering Subjektive data (spørreskjema, dagbøker, intervju) Registerdata (lønn) Andre faktorer (psykososiale og mekaniske forhold)

Måling av helseutfall Subjektive Kliniske undersøkelser, biologiske prøver Registerdata (f.eks. kreftregisteret) Kombinasjonen av eksponering, utfall og design sammen med andre faktorer gjør bildet komplekst Eks: sammenlikning av dag/natt-arbeid forutsetter at den fysiske belastningen er lik

Rapportenes hovedfunn sortert etter utfall Søvn og søvnforstyrrelser Funksjon Sikkerhet og ulykkesrisiko Psykiske plager Hjerte- og karsykdommer, diabetes, hypertensjon, metabolsk syndrom, overvekt, ugunstig helseadferd Kreft Andre helseutfall Fertilitet og reproduksjon Mage- og tarmplager Muskel- og skjelettplager PågåendeSTAMI-prosjekt: ”Skiftarbeid, søvn og smerte”

Smerte En ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse forbundet med vevsskade eller truende vevsskade, eller beskrevet med ord som for en slik skade (IASP; Brodal 2013) Tracey and Mantyh, 2007

Smerte Akutt Kronisk Fra Stein Knardahl

Forekomst Forekomst av smerte i Europa (Breivik et al, 2006) 41 % av alle legemeldte sykefraværsdager i 3. kvartal 2013 rapporterte muskelskjelett-smerter som den medisinske årsaken til sykefraværet (NAV 2013)

Eksempel på at forventning gir plager Medisiner mot migrene ble undersøkt (dobbelt blindt) Placebo resulterte i samme type bivirkninger som medikamenter (bl.a. svimmelhet, oppkast, kvalme) Forklaring: alle fikk informasjon om mulige bivirkninger Informasjonen ga forventninger som resulterte i plager (nocebo) Et eksempel på hvordan forventning resulterer i plager Italiensk forskergruppe undersøkte tester av nye medisiner mot migrene (Amanzio et al, 2009)

Smerte ikke kun biologi Biologisk (nerve, vev, …) Psykologisk (kognitive, humør, kontekst, forventning…) Sosiologisk (miljø, media, familie, legen, …) Smerte må forstås i en biopsykososial modell Sosiologiske og psykologiske forhold påvirker de nociceptive signalene og fortolkningen styrer hvordan man oppfatter smerter

Skiftarbeid, søvn og smerte Hvordan henger de sammen? Skiftarbeid og søvn Søvn og smerte Skiftarbeid og smerte Skiftarbeid Søvn Smerte

Skiftarbeid og søvn STAMI-rapporter 2008 og 2014 Søvnforstyrrelser er den vanligste konsekvens av endret døgnrytme Toleranse varierer mellom individer Betydning av kjønn og alder usikkert

Skiftarbeid Søvn Smerte Nødvendig for overlevelse 50 % med insomni har kronisk smerte ? Skiftarbeid Søvn Smerte Nødvendig for overlevelse 67-88 % med kronisk smerte har søvnplager

Kan belyses med ulik design ? Søvn Smerte Epidemiolgiske studier Eksperimentelle studier Feltstudier

Noen har tenkt på dette før “During a period of prolonged wakefulness (60 hours) there is developed a marked increase in cutaneous sensitivity to painful stimulation, while there is no change in sensitivity to touch”

Søvn og smerte Epidemiologiske studier, tverrsnitt Edwards et al, 2008: Befolkningsstudie (n=971) Foregående natts søvn predikerte dagens smerte < 6 timer og > 9 timer: mest smerte Sivertsen et al, 2009: Befolkningsstudie (n=47 700), HUNT 2 Prevalsens insomni: 13,5 % Økt forekomst av bl.a. smerte blant insomni Sier ikke noe om årsakssammenheng

Søvn og smerte Epidemiologiske studier, prospektive Ødegård et al, 2011: Personer uten hodepine (n=15 268), HUNT 2 og 3 Insomni er risikofaktor for hodepine 11 år etter (RR = 1,4) Søvnproblemer → smerte Gupta et al Rheumathology 2007: 3 171 voksne smertefrie ved baseline fulgt med 15 mnd intervaller (av totalt ca 10 000 tilfeldig valgte) Hvem utvikler smerte? Risikofaktor: Skår > 9 på ”Sleep problem scale” Utfall: OR 2.7 for utvikling av utbredte smerter

Søvn og smerte Skiftarbeid Søvn Smerte

Søvn og smerte Epidemiologisk studie, prospektiv Ødegård et al, 2013: Personer uten søvnproblemer (n=19 271) Kroniske muskelskjelettplager er risiko for insomni etter 11 år (OR = 2.2) Smerte → søvnproblemer

Søvn og smerte

Søvn og smerte Eksperimentelle studier Tiede et al, 2010: Søvnrestriksjon (2 netter, 50 %) Laser-indusert smerte viser tendens til økning Smith et al, 2009: 53 pas med kjeveleddsmerter (TMD) 43 % diagnostisert med to eller flere søvnlidelser Insomni assosisert med hyperalgesi både i og utenfor smertefullt område (trykk/varme) Sentrale mekanismer involvert?

Skiftarbeid, søvn og smerte Skiftarbeid fører til søvnforstyrrelser Søvnforstyrrelser og lite søvn fører til Økt forekomst av smerte (epid) Økt følsomhet for lab-indusert smerte (eksp) Kan vi konkludere at skiftarbeid har en sammenheng med smerte?

Arbeidstid og smerte Lipscomb et al, 2002: Trinkoff et al, 2006: 1 163 sykepleiere, spørreskjema, tverrsnittstudie Risikofaktorer: lange arbeidsdager (> 12 timer/dag, > 40 timer/uke) og helge-/kveldsjobbing Utfall: 50-170 % økt riskiko for muskelskjelettplager i nakke/skulder/rygg Trinkoff et al, 2006: 2 617 sykepleiere, 3 spørreskj, ca 6 mnd imellom, prospektiv Risikofaktorer: arbeidstid > 13 timer/dag, overtid, arbeid mens man har fri Utfall: OR 2.9 for utvikling av nakkeplager Andre studier viser en effekt (Morikawa et al, 2007), noe effekt (Kleiven et al, 1998) eller ingen effekt (Leroyer et al, 2006)

Skiftarbeid, søvn og smerte Epidemiologiske og til dels eksperimentelle studier støtter sammenheng Mekanismer relativt ukjente Skiftarbeid → smerte Via søvn? Søvn → smerte Positiv og negativ affekt (humør, emosjoner) Dopamin- og opioid-systemene Inflammatoriske faktorer Studiedesign Mikrolongitudinelle studier Finan et al, 2013

Skiftarbeid, søvn og smerte Eksp? Epid Epid Skiftarbeid Søvn Smerte Epid Epid

Søvn og inflammasjon Haack et al, 2007: Lab-studie over 16 dager, n=18 Design: 8 eller 4 timer søvn pr natt i 12 dager Utfall, biomarkører: IL-6, CRP, TNF-R Etter 10 dager Økt IL-6 i 4-t gruppen vs. 8-t gruppen Sammenheng med kropslig ubehag

Skiftarbeid, søvn og smerte Eksp Epid Epid Skiftarbeid Søvn Smerte Epid Epid Eksp?

Eksperimentelle studier Smertefølsomhet etter frivillig søvnrestriksjon og etter nattevakt KSS – karolinska sleepiness scale PPT – pressure pain threshold Control Test Study I - experimental sleep restriction Exposure: two nights partial sleep restriction Exposure: none (normal sleep) N=22 volunteers PPT Heat pain PPT Heat pain KSS KSS Study II – work-related sleep restriction Exposure: none (normal sleep) Exposure: two nights’ work N=24 nurses PPT Heat pain PPT Heat pain KSS KSS

Experimental vs. work-related sleep restriction affects pain sensitivity Matre et al, in prep

Framkalte responser (ERPs) etter søvnrestriksjon Elektrisk pin-prick stimulering, underarm N2P2 Subjektiv smerte ERPs – antatt objektivt korrelat til smerte Matre et al, submitted

Økt smertefølsomhet, men hva så? Flere lab-forsøk viser økt smertefølsomhet etter lite søvn Hva betyr det i praksis? Kontrollert setting Konsentrasjon Forventning hos forsøksperson Kan vi avsløre om subjektive plager virkelig øker etter f.eks. nattevakt?

Studiedesign kan gi ny info Mikrolongitudinelle studier Subjektive helseplager varierer Følger arb.takere i vanlig jobb Kartlegger Søvn Smerte/helseplager Arbeidstid

Mobildagbok Eksempeldata, 4 uker, 2 sykepleiere Start arbeidstid Antall timer søvn Hodepine

Konklusjoner Muskelskjelettsmerter/plager Arbeidstid og helse Smerte er en subjektiv opplevelse Kronisk/langvarig muskelskjelett: Ofte ukjent årsak Varierer Påvirkes av psykologiske og sosiale forhold Hovedårsak til legemeldt sykefravær Arbeidstid og helse Skiftarbeid og lange arbeidstider påvirker helse Søvnforstyrrelser viktigste enkeltfaktor Mulig sammenheng med muskelskjelettplager, men få gode studier

Konklusjoner Søvn og smerte Godt dokumentert sammenheng (epidemiologiske og eksperimentelle studier) Søvn → smerte sterkere enn smerte → søvn Mekanismer ikke godt kjent (emosjoner, inflammasjon, dopamin, opioid?) Er søvn/smertestudiene relevant for skift-/nattarbeid? Til en viss grad, men ikke entydig Kan tyde på at andre faktorer enn søvn betyr noe for sammenhengen mellom skiftarbeid og smerte

Hva trengs av ny forskning? Flere oppfølgingsstudier Over flere år, longitudinelle (eks. kreft, hjerte/kar) Over dager, mikrolongitudinelle (eks. muskelskjelettplager, mage-/tarmplager) Eksponering Lange arbeidstider / komprimert arb.tid / Nordsjøturnus Mekanismestudier Eksperimentelle forsøk med god kontroll på parametre Måling av biomarkører i feltforsøk (kan kombineres med mikrolongitudinelle studier) Genetikk