Nyere forskning innen belastningsplager - hva vet vi i dag om årsakene til arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser Fysioterapiutdanningen Høgskolen i Oslo 30/3 2001 Bo Veiersted, Statens arbeidsmiljøinst.

Innledning : Formålet med denne presentasjon er å gi kunnskap om nyere forskning vedr. årsaker og mekanismer for “belastningsplager” “Belastningsplage- eller lidelse” med bakgrunn i arbeidslivet er IKKE en god betegnelse - bruk i stedet: ARBEIDSRELATERTE MUSKELSKJELETTLIDELSER !

muskel/-skjelettlidelser: Definisjon: Arbeidsrelaterte muskel/-skjelettlidelser: er en felles betegnelse på smerter, ubehag eller annen tilstand i muskler, sener, ledd eller nerver som fører til redusert funksjon, og hvor det er vist en sammenheng med yrke/ arbeidsoppgaver. Belastningslidelser defineres her snevert ift arbeid Belastning i fordraget definers brett ift samfunn BV/ 2001

Prøveforelesning av Corpslæge F.C. Faye, 1843

fascie/sene/ledd/nerve ARBEIDSRELATERTE MUSKELSKJELETTLIDELSER En modell for sammenheng mellom eksponering og lidelse: Mekanisk “Psykososial” Miljø Individ Muskelaktivering - fascie/sene/ledd/nerve Individ- faktorer Trenings- effekt Muskelskjelett- lidelse BV/ 2001 1

Kunnskap : Akkumulert erfaring (empiri) og vitenskapelig innsikt (empirisk prøving) Hvor “sikker” skal kunnskap være for å kunne brukes ? Individ og samfunnsplan BV/ 2001

Årsakssammenheng mellom belastning og lidelse ? Ekstreme belastninger Innlysende “bondevett” (empiri) “Normale” belastninger Flere “kvalitetsstudier” har samme konklusjon Samsvar med tidligere kunnskap Kriterier for kausalitet (høy assosiasjon, tidsrelasjon, biologisk teoretisk forankret, dose - responsforhold) BV/ 2001

Definisjoner av mekaniske eksponeringer: Statisk: Vedvarende muskelaktivering “Stor” kraft: Brukes ofte med feks håndtrykk over 4 kg (arbitrært) “Høy” repetetivitet: Brukes ofte ved arbeidcyklustid under 30 sek (arbitrært) “Tunge” løft: >25 kg (arbitrært,Forskrift, best nr 531) BV/ 2001

”Lidelser” høyst sannsynlig forårsaket av mekanisk belastning Work related musculoskeletal disorders (WMSD), ed Kuorinka, 1996 Musculoskeletal Disorders at work, ed Bernard, NIOSH, 1997 Work-related musculoskeletal disorders, NRC, 1999 BV/ 2001

Skuldertendinitt og arbeidsbelastning Yrke Eksponer. Ref. Odds ratio (C.I.) BV / 2001

Skulderanatomi/fysiologi BV / 2001

Hvor mye ”feil” belastning utgjører en risiko ? Meget vanskelig å si noe sikkert om ! Skuldertendinitt og arbeid over skulder: Fersk undersøkelse (case-control) på bilfabrikk i USA med 1335 produksjonsarbeidere 104 hadde hatt skulderplager siste år, 259 kontroller Alle ble undersøkt og videofilmet BV / 2001

45-90° Over 90° Punnett L, et al. Shoulder disorders and postural stress in automobole assembly work Scand J Work Environ Health 2000; 26:283-291

Skulder flektert i % av arbeidssyklustid: 45-90° Over 90° Ve. Høyre Enten eller Skulderplaget 25 28 5,3* 4,7* 10* Kontroll 22 27 1,6 2,4 4 * p < 0.01 Punnett L, et al. Shoulder disorders and postural stress in automobile assembly work Scand J Work Environ Health 2000; 26:283-291 BV / 2001

”Skuldertendinitt” (rotator tendinose, impingement syndrome, supraspinatus tendinitt) Skuldersmerte, ømhet, provokasjonstester, blokade Epidemiologisk evidens for arbeidsrelasjon Arbeid med arme ut fra kroppen (>ca 60-90 gr.) uten støtte og evt med belastning (verktøy) Varighet > 5-10 % av arbeidssyklustid risikofaktor “Tidsrelasjon” og eksponeringsdose - effekt relasjon Mulige mekanismer blodgjennomstrømning, senemetabolisme, mekanisk slitasje BV / 2001

Sannsynlige arbeidsorganisatoriske årsaker til muskelskjelettlidelser Nakke/skulder: Høyt arbeidspress, stresset arbeid, monotont arbeid, begrenset jobb innhold og manglende sosial støtte komb. for høye krav Korsrygg: Monotont arbeid, begrenset jobb innhold og manglende sosial støtte alene og komb. med for høye krav Bongers et al. Scand J Work Environ Health, 1993,19,297-312 BV/ 2001

Mekanismer for arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser ved “lette” belastninger: MUSKEL Ikke: melkesyre (Vøllestad, et al. J Appl Physiol, 1988. 1421-) Neppe: “smerteloop” (Svensson, et al. Muscle& Nerve,1998,1382) Mulig: redusert mikrosirkulasjon (Larsson, et al. Pain,1999,45-) stereotyp rekruttering (Askepott) (Forsman,et al. Int J Ind Erg, 1999,619- , Jensen, et al, J electromyography and kinesiology, 1999, 317-) “energikrise” (Saugen, et al. Exp Physiol, 1997, 213-) BV/ 2001

Mekanismer for arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser ved “lette” belastninger: SENE/STØTTEVEV Mulig: mekanisk trykk på senen friksjon redusert mikrosirkulasjon direkte økt vevstrykk (Rempel 1995) indirekte økt vevstrykk (Järvholm, et al. J Orthop Res, 1990, 609-) BV/ 2001

Konklusjoner : Det finnes vitenskapelig dokumentasjon for at visse muskelskjelettlidelser er arbeidsrelatert Best dokumentert er visse mekaniske belastninger: vedvarende statiske belastninger for nakken arbeid over eller rett under skulderhøyde kombinasjon av kraftfullt og repetetivt manuelt arbeid Det finnes god evidens eller habile hypoteser for mekanismer BV/ 2001