Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Hvordan står det til

Presentasjon om: "Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Hvordan står det til"— Utskrift av presentasjonen:

1 Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Hvordan står det til
Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Hvordan står det til? Hvordan bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Kristiansand 9. november Berit Bakke Avdelingsdirektør Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse STAMI

2 NOA systematiserer, produserer og formidler kunnskap om arbeidsmiljø og helse
Ulike forhold i arbeidsmiljøet må vurderes for seg, men de må også settes i en sammenheng. Det betyr at arbeidsmiljø ikke bare kan brytes ned i enkeltfaktorer – eksponeringer, men også en helhet.

3 Bidra til å styrke det kunnskapsbaserte arbeidsmiljøarbeidet
Myndigheter Arbeidstilsynet Partene BHT Bedrifter Faktaboka bidrar til å styrke det kunnskapsbaserte arbeidsmiljøarbeidet som departement, tilsyn, partene, BHT og bedriftene utfører, og gir et felles og objektivt kunnskapsgrunnlag som underlag for trepartsdialogen og det forebyggende arbeidet. NOA har som oppgave å følge med på, sammenstille og formidle kunnskap om arbeidsmiljø og helse i ulike næringer og yrker. Dette gjør vi ved å gi ut en Faktabok hvert tredje år hvor vi presenterer det nasjonale risikobildet innen arbeidsmiljø og helse i Norge. Faktaboka peker på hovedutfordringer og bidrar i det overordnede prioriteringsarbeidet. Faktaboka er også et oppslagsverk for bransjer og virksomheter. Faktaboka er en virkelighetsbeskrivelse av arbeidsmiljøtilstanden i Norge partene er enige om og utgjør et grunnlag for det kunnskapsbaserte arbeidsmiljøarbeidet. I Faktaboka presenteres alle indikatorene i overvåkingssystemet med tilhørende yrkesfigur. I tillegg til sammenfattende tekst og utvidede analyser for de ulike fagområdene. I tillegg har vi en nettside som jeg skal komme tilbake til mot slutten.

4

5 NOA viser vei i det forebyggende arbeidet!
Faglig støtte til forebyggende arbeidsmiljøarbeid på arbeidsplassen. © Happywall

6 Hvordan står det til? Slik de nasjonale tallene viser det.

7 Fortsatt et betydelig forebyggingspotensiale i norsk arbeidsliv
Få og små endringer siste 3 år

8 Arbeidsmiljø og helse i Norge
Høy sysselsetting Høy andel kvinner og eldre i arbeid De fleste vurderer eget arbeidsmiljø og helse som god Betydelige forskjeller mellom yrker og næringer Mange som oppgir arbeidsmiljøet som årsak til sine plager Et arbeidsliv i endring endrer hva vi jobber med og arbeidsmiljøet.

9 Et arbeidsliv i utvikling - endrer hva vi arbeider med og hvordan vi arbeider
Ny teknologi Endringer i næringsstruktur Globalisering – økt konkurranse Demografiske endringer Europas befolkning blir stadig eldre, flere yngre i utdanning Innvandrere Personer med redusert funksjonsevne

10 Stadig flere arbeider i tjenesteytende næringer med utfordringer knyttet til relasjonelt arbeid
B&A Industri Jord/skog/fiske: 3 % av alle sysselsatte (≈ personer) Industri/råvarebearbeiding: 20 % av alle sysselsatte (≈ 550 000 personer) Undervisning Tjenesteytende næringer: 77 % av alle sysselsatte (≈ 2,1 millioner personer) Helse/sosial Høy sysselsetting, men næringsstrukturen er i endring. Dette får betydning for hva man jobber med. Vekst i tjenesteytende næringer har økt kraftig siden 70-tallet - flere som møter utfordringer knyttet til psykososiale og organisatoriske faktorer i arbeidsmiljøet. Denne sektoren består av mange og svært ulike næringer, som for eksempel varehandel, hotell og restaurant, transport og finansielle tjenester. Den største enkeltnæringen er helse- og omsorgstjenester, som sysselsetter mer enn personer. Antall sysselsatte i tjenesteytende næringer har økt kraftig siden 70-tallet. Denne sektoren består av mange og svært ulike næringer, som for eksempel varehandel, hotell og restaurant, transport og finansielle tjenester. Den største enkeltnæringen er helse- og omsorgstjenester, som sysselsetter mer enn personer. Primær: jordbruk, skogbruk, fiske, fangst Sekundær: Industri og andre råvarebearbeidende næringer Tjenesteytende-/service-/tertiærnæring: Tjenesteytende virksomhet og som ikke produserer varer

11 Helse- og sosialtjenester
Arbeidsmiljøprofil Helse- og sosialtjenester Oversiktsbilde over utbredelse av eksponering og helseplager i næringen sammenliknet med alle yrkesaktive I FIG 7.11 ser vi at ansatte i helse- og sosialtjenester oppgir høy eksponering for en rekke potensielt helseskadelige psykososiale og organisatoriske faktorer, sammenliknet med gjennomsnittet for alle yrkesaktive. Disse faktorene omfatter for eksempel nattarbeid, høye jobbkrav i kombinasjon med lav jobbkontroll, emosjonelle krav, innsats–belønning-ubalanse, vold og trusler og uønsket seksuell oppmerksomhet. Risikoen for å utsettes for passiv røyking, rengjørings- /desinfeksjonsmidler og biologisk materiale er også høyere sammenliknet med alle næringer sett under ett. Arbeid på huk/knær og ubekvemme løft er også langt mer utbredt i helse- og sosialsektoren. Eksponeringene samsvarer med en overhyppighet for en rekke helseplager som arbeidsrelaterte ryggplager (FIG 4.16), hudplager (FIG 4.22, FIG 4.23 og FIG 4.24), mageplager og egenmeldt og legemeldt sykefravær (FIG 6.2 og FIG 6.3). Sysselsatte i helse- og sosialsektoren er derimot rimelig like landsgjennomsnittet når det gjelder å være motiverte, engasjerte og tilfredse i arbeidet og føle tilhørighet til virksomheten.

12 %

13 Arbeidstid % Utenom ordinær dagtid ~ personer Betydning for alvorlige helseskade, balanse mellom jobb og privatliv Forekomsten av arbeid utenom dagtid og nattarbeid har vært rimelig stabilt over en 15-års periode Lange arbeidsuker 48 t/uke: 9 % (≈ ) Arbeid-familie konflikt: 14 % (≈ ) Natt ~ personer Kilde: STAMI, NOA (AKU, SSB)

14 Selvrapportert sykefravær (>14 d)
Sykefravær totalt ~ personer Har du i løpet av de siste månedene hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager? Arbeidsrelatert fravær: ~ personer I 2016 oppgav 15 prosent minst ett legemeldt sykefravær siste år, tilsvarende yrkesaktive. Om lag 35 prosent av disse oppgir at fraværet var arbeidsrelatert, tilsvarende om lag yrkesaktive. Utviklingen når det gjelder nye mottakere av uføretrygd, har vært relativ stabil de siste 10 årene. Fravær som skyldes sykt barn er ikke inkludert i statistikken.

15 Selvrapportert sykefravær (>14 d)
Har du i løpet av de siste månedene hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager? Fravær totalt er høyest i yrkesgrupper i helse- og sosialsektoren. Mellom 21 og 25 prosent rapporterer minst ett fravær på 14 dager eller mer, sammenliknet med gjennomsnittet på om lag 15. Kokker og kjøkkenassistent og tømrere er de yrkesgruppene som rapporterte høyest arbeidsrelatert legemeldt fravær, med henholdsvis 12 og 11, sammenliknet med gjennomsnittet på 5 prosent. Andre yrker med høyt arbeidsrelatert fravær er lager- og transportmedarbeider, pleie- og omsorgsarbeider, sjåføryrker og vernepleier/sosialarbeider. I disse yrkene er andelen med minst ett arbeidsrelatert legemeldt fravær på 14 dager eller mer mellom 8-9 prosent.

16 Psykososiale belastninger Mekaniske belastninger
Muskelskjelett- og psykiske plager er de to største enkeltårsakene til sykemelding og uføretrygd Psykososiale belastninger Psykiske plager Muskelskjelett- plager Mekaniske belastninger Angst, depresjon etc. 60 % av legemeldt sykefravær Kilde: NAV Knestående arbeid Tunge løft Stående arbeid Løft med vridning .....mv. Smerter, hodepine etc. Legemeldt sykefraværsdagsverk. Nærmere halvparten av alle som rapporter om slike plager oppgir at plagene helt eller delvis skyldes jobben, og internasjonale og nyere norske studier viser at både psykososiale og mekaniske faktorer i arbeidsmiljøet spiller en vesentlige rolle. Nevne det med alvorlighet vs omfang – de tradisjonelle eksponeringene som kjemi/støy/vibrasjoner etc.. Rammer færre, men alvorlighetsgraden kan være betydelig (kreft f eks). Nå vet vi at dette betyr store kostnader for samfunnet og individet i form av dårligere helse og livskvalitet. Arbeid med hevede armer Tungt og repetetivt arbeid Løft med vridning Knestående arbeid Høye kvantitative krav Lav kontroll Monotont arbeid Lite støttende ledelse Rollekonflikt Høye krav og lav kontroll Lite støttende ledelse Høy rollekonflikt ….. mv. Kilde: STAMI-rapport. Årgang 9, nr 22 (2008, 2018)

17 Forebyggingspotensial:
1 av 4 tilfeller med moderate til alvorlige nakke- og skuldersmerter Nakke- og skuldersmerter Vanlig og har ofte sammensatte årsaker Ingen endring siste 15 år Risikofaktorer i arbeidsmiljøet: Arbeidsmengde (krav) Lav selvbestemmelse Lite støttende ledelse Rollekonflikter Hode bøyd framover Hender over skulderhøyde Ubekvemme løft (rotasjon) Plager totalt:  1,1 mill personer Mer alvorlige smerter (ganske eller svært plaget) rapporteres av 15 prosent, og om lag 9 prosent (nærmere personer) rapporterer mer alvorlige jobbrelaterte smerter. Nakke- og skuldersmerter er mer vanlig blant kvinner enn menn, og er minst utbredt i den yngste aldersgruppen. Har du i løpet av den siste måneden vært svært plaget, vært ganske plaget, litt plaget eller ikke plaget av smerter i : nakken, skuldre eller øvre del av ryggen? korsryggen eller nedre del av ryggen armer, håndledd (alternativt albue, underarm) eller hender? hofter, ben, knær eller føtter?  Hvis svaret er ja: Skyldes dette helt eller delvis din nåværende jobb? Arbeidsrelaterte plager  personer

18 Hodet bøyd framover Risikofaktor for Nakke/skuldersmerter Sykefravær
Slutt i jobben pga helseproblemer

19 Psykiske plager er utbredt blant yrkesaktive
Plager totalt  personer Arbeidsrelaterte plager  personer Psykiske plager blant yrkesaktive er utbredt. 19 prosent oppgir å ha vært psykisk plaget i løpet av siste måned. Det tilsvarer personer. Og i underkant av halvparten av disse oppgir at plagene har sammenheng med arbeidet. Ser vi på andelen med betydelige plager er den på 8 prosent. Figuren viser at andelen yrkesaktive som oppgir psykiske plager har økt siden 2009, men er på tilsvarende nivå som i 2003.

20 Forebyggingspotensial:
Flest yrkesaktive med betydelige psykiske plager i yrker med kunde-, klient-, elev- eller pasientrelasjoner Forebyggingspotensial: 1 av 4 tilfeller med psykiske plager Prosentandel med betydelige psykiske plager Risikofaktorer i arbeidsmiljøet: Høye krav i kombinasjon med lav kontroll Innsats–belønning-ubalanse Mobbing Lav jobbkontroll Høye kvantitative krav Lav sosial støtte Jobbusikkerhet Høy rollekonflikt Høye emosjonelle krav Figuren viser prosentandel med betydelige psykiske plager (HSCL≥2), etter yrke Ser samme mønster for registerdata (NPR) – de som er behandlet i spesialisthelsetjenesten. Andelen yrkesaktive behandlet for angst- og depresjonslidelser i spesialisthelsetjenesten variere avhengig av yrke I likhet med psykiske plager, ser det ut til å være en overhyppighet av lettere psykiske lidelser i yrker kjennetegnet av relasjonelt arbeid Helse- og sosialtjenester og undervisning

21 Hva med sykdommer og plager i tilknytning til de tradisjonelle eksponeringene?
…. som kan være svært medisinsk alvorlige og ha sterk sammenheng med arbeidsmiljøeksponering, men rammer færre Andre helseutfordringer kan være svært medisinsk alvorlige og ha høy tilskrivbarhet, men rammer færre – må ikke glemme de tradisjonelle eksponeringene (som også er i utvikling).

22 Oppsummert Mye er bra, men vi må bli mer målrettet for å få til mer
Kunnskap i seg selv gir ikke bedre arbeidsmiljø på den enkelte arbeidsplass Bruk kunnskapen! til å utforske problemstillinger på egen arbeidsplass til prioritering og iverksetting av målrettede tiltak til opplæring av tillitsvalgte og arbeidstakere i aktuelle risikoforhold i dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstakere

23 Verktøy i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet
Arbeidsmiljøindikatorer Faktaboka Arbeidsmiljøprofiler Gå inn i portalen og vise litt før avslutning.

24