SINTEF Byggforsk 1 OPS og skoleanlegg Hva sier studier av fremgangsmåter og kvalitet i prosjekter der OPS er benyttet innen undervisningssektoren? v/Seniorforsker Torer F. Berg, SINTEF Byggforsk "FØYEN seminar" 5. mars 2013

SINTEF Byggforsk Om OPS OPS – eller Offentlig Privat Samarbeid er samlebetegnelsen for gjennomføringsmodeller der det private og det offentlige samarbeider om å gjennomføre et prosjekt eller en tjeneste ”En offentlig tjeneste som utvikles og/eller drives av det private (eller sammen med det offentlige) der risiko fordeles mellom privat og offentlig sektor” (KPMG 2003) I "vår" sammenheng knyttet i hovedsak til prosjektering, oppføring, forvaltning og drift av anlegg for "oppvekst" 2

SINTEF Byggforsk Bakgrunn 3

SINTEF Byggforsk Livsløps-OPS I dette ligger det at en privat aktør gir det offentlige et samlet tilbud/avtale til om å byggene, eie og lei tilbake et bygg eller anlegg Eie eller leie av tomten vil være en del av avtalen samt Tilbakekjøp/eierskap til anlegget/tomten etter avtalens utløp 4

SINTEF Byggforsk Pluss for OPS Garanti for byggekostnaden - kapitaldelen av leien Kan sammenlignes med mer ”ekte” fastpris enn den en kommune kan ”gi seg selv”. Incentiver for å designe og bygge anlegget mht forvaltning og drift i lang tid fremover Åpner for helhetlige kreative løsninger OPS gir også mulighet for benchmarking av kommunens egen form for utvikling, bygging og drifting av (oppvekst)anlegg En får lokale eksempler å sammenligne seg med og lære av 5

SINTEF Byggforsk Minus for OPS For ”samme” byggekostnad blir kapitaldelen noe dyrere. Man må inn i en "nye" forhandlinger hvis rammene endrer seg og/eller man ønsker å utvide eller endre anlegget vesentlig. Litt dyrere prosesskostnad for det offentlige i tidligfasen. Men erfaring fra OPS-konkurranser tilsier at det ikke er særlig mye dyrere eller mer komplisert Et mindre antall aktører vil komme med tilbud enn dersom anlegget legges ut i en ”vanlig” konkurranse. Det vil kreves mer i forhold til kompetanse og kapital ved en OPS. Likevel er det grunn til å tro at det vanligvis vil være et tilstrekkelig antall tilbydere – men her spiller tilbud/etterspørsel i markedet inn! 6

SINTEF Byggforsk Verken pluss eller minus for OPS I et offentlig perspektiv bør investeringer ses over et langt tidsperspektiv (40 år), og da vil forskjellen i valgt kvalitetsnivå og forskjeller i driftskostnad dominere over forskjellen i kapitalkostnaden. Aktører vi har kontaktet og andre kilder bekrefter at OPS eller salg/tilbakeleie ikke gir fordeler eller ulemper mht. MVA. 7

SINTEF Byggforsk Fremgangsmåte ved OPS (I) Programmeringen og programskisse bør legges til grunn for OPS-konkurransen, der tilbyderne får mulighet til å 1) optimalisering av anlegget, 2) tilrettelegge for en samlet, kostnadseffektiv drift og 3) et rasjonelt renhold Men (det offentlige) eiendomsselskapet / kommunen / brukerne kan sikre både grunnleggende brukerkrav og/eller andre forhold ved å gå lenger i spesifisering av utgangspunktet for konkurransen (skisseprosjekt / forprosjekt) 8

SINTEF Byggforsk Fremgangsmåte ved OPS (II) Prosjekttiden kan variere mye; Ullensakerprosjektet (Bo- og aktivitetssenter): 2 ½ år etter Herredsstyrevedtaket Persbråten VS i Oslo: ca 4 år etter at byggeprogrammet var klart Juni 2010 vedtok Akershus Fylkeskommune at Nye Jessheim Videregående Skole skulle gjennomføres som et OPS-prosjekt (28000 m2, 1500 elever). Fylkestinget vedtok i sept at prosjektet skal gjennomføres med en OPS-modell som såkalt tidligpartnering, i form av konkurransepreget dialog. I mai 2012 ble Byggeprogrammet vedtatt og det ble avsatt 10 mill. til gjennomføring av OPS-konkurranse i 2013 (36771 Jessheim vgs OPS ,- Pettersen, Gjertrud) 9

SINTEF Byggforsk Fremgangsmåte ved OPS (III) Prekvalifiseringen klargjør interesse og kvalifikasjoner Ved manglende interesse er det mulig ”å snu” Den offentlige virksomheten må gjøre en vurdering av egen kompetanse i forhold til eventuell satsing på OPS mht. økte krav til kvalifisert innsats i oppbygging av OPS-grunnlag/konkurranse, men med mindre innsats videre 10

SINTEF Byggforsk Årskostnader og dekomponering i drift/kapital Sett over 40 år er det ikke store forskjeller hva gjelder lånekostnader i forhold til neddiskonterte totale årskostnader Eksempelet SINTEF Byggforsk regnet på (evaluering av Persbråten og Høybråten skoler i Oslo) antar at en også i OPS- selskapet vil legge seg på de samme driftskostnadene som i kommunen / eiendomsselskapet Det er trolig heller slik at et eventuelt vinnende OPS-tilbud vil ha høyere driftskostnader, mye fordi at de er forpliktet til å levere jevn og høy kvalitet og kan bli straffet økonomisk via kontrakten hvis de ikke leverer det de skal I et kommunalt perspektiv bør investeringen ses over et langt tidsperspektiv (40 år), og da vil forskjellen i valgt kvalitetsnivå og forskjeller i driftskostnad dominere over forskjellen i kapitalkostnaden 11

SINTEF Byggforsk Markedsbetraktninger Det vil trolig være tilstrekkelig interesse i markedet, hvis en kommune/fylkeskommune velger å gå for en OPS- kontrakt 10 mulige tilbydere deltok på en "workshop" i regi av Akershus Fylkeskommune og SINTEF Byggforsk sommeren 2011 Et skoleanlegg (til en kostnad fra ca 100 mill NOK og oppover) er svært godt egnet for OPS og til å få flere/mange nok til å delta 12

SINTEF Byggforsk 13 Prinsipper i gjennomføringen av en OPS-kontrakt sett i et offentlig kjøp/leieperspektiv

SINTEF Byggforsk Fremgangsmåte ved valg av OPS (1) Representanter for OPS-selskap : Ønsker å komme inn så tidlig som mulig i prosessen, f.eks. at kun programmeringen og programskissene (funksjonsprogram, konsept) legges til grunn for OPS- konkurransen Ønsker ikke at konkurransen settes ut på grunnlag av et forprosjektmateriale/arkitektkonkurranse, da dette reduserer selskapets mulighet til optimalisering basert på egne foretrukne løsningsvalg 14

SINTEF Byggforsk Fremgangsmåte ved valg av OPS (2) Men det er forståelig at eiendomsselskapet/kommunen/brukerne ønsker å sikre både grunnleggende pedagogiske og/eller andre forhold i ved anlegget. Særlig for å unngå løsninger/prinsipper som kan hindrer endringer/tilpasninger til fremtidige krav til undervisning og utnyttelse 15

SINTEF Byggforsk Fremgangsmåte ved valg av OPS (3) Det er også et spørsmål om vurdering av løsningene i forhold til grunnen/tomta og anleggets fotavtrykk skal inngå i OPS-konkurransen (regulering) eller om oppdragsgiver/kommunen selv skal stå for disse utredninger/valg En prekvalifisering som første trinn i prosessen vil klargjøre interesse og kvalifikasjoner 16

SINTEF Byggforsk Neste trinn… (4) Når kommunen/eiendomsselskapet vurderer hvem som skal inviteres til å delta i OPS-konkurransen gjøres en samordning av behovet i anskaffelsesprosessen (basert på innspill fra ulike brukere, interessenter og berørte) samt en synliggjøring av det samarbeidet som skal ligge i OPS-prosessen. Kommunen/eiendomsselskapet vil på bakgrunn av prekvalifiseringen velge ut noen få kvalifiserte deltakere 17

SINTEF Byggforsk Neste trinn… (5) OPS-konkurransen legges opp i samsvar med offentlige regelverket for anskaffelses Tildelingen av kontrakt vil gå til den som har det mest fordelaktige tilbudet angitt i tildelingskriteriene Det må legges opp til en honorering av deltakerne da det å delta i så omfattende tilbudskonkurranser i rimelig grad må kompenseres 18

SINTEF Byggforsk Konkurransepreget dialog (1) steg/gjennomfore-konkurransen/konkurransepreget-dialog steg/gjennomfore-konkurransen/konkurransepreget-dialog 19 Konkurransepreget dialog er en anskaffelsesprosedyre som kan benyttes ved særlig komplekse anskaffelser. Prosedyren gir mulighet for å kunne føre en dialog med leverandører på et tidlig stadium av anskaffelsen for at oppdragsgiver skal få kunnskap om hvilke løsninger markedet kan tilby, før det så gis konkurrerende tilbud. En konkurransepreget dialog gjennomføres i tre klart atskilte faser: Prekvalifiseringsfase Dialogfase Tilbuds-/tildelingsfase

SINTEF Byggforsk Konkurransepreget dialog (2) 20 Prekvalifiseringsfasen består i å velge ut hvilke leverandører som skal få lov til å delta i den videre prosessen. Dialogfasen foregår før utarbeidelse av endelig konkurransegrunnlag. Dialogfasen baseres på oppdragsgivers beskrivelse av et behov, et mål eller ønskede effekter, som ikke har noe opplagt svar/løsning. Noen ganger kan innovasjon være påkrevd fordi det ikke finnes en eksisterende løsning som dekker behovet. Formålet med dialogfasen er å identifisere og fastslå hvordan oppdragsgivers behov best kan oppfylles. Dette innebærer både en felles analyse av det reelle behovet og en dialog om mulige løsninger for å oppfylle det aktuelle behovet. Etter avsluttet dialogfase inviteres tilbyderne til å levere endelig tilbud basert på de løsninger som er identifiserte gjennom dialogfasen.

SINTEF Byggforsk 21 Grunnlaget for val av konkurranse med forhandling, er å definere og verifisere behov og å utarbeide spesifikasjon og tildelingskriterium. Prosedyren medverkar til at partane i fellesskap kan kome fram til meir optimale tilpassingar av løysingar til dei behova og spesifikasjonane som ligg til grunn for anskaffinga. Konkurransane baserer seg på spesifikasjonar, krav og kriterium sette opp av oppdragsgjevaren i samband med kunngjering av konkurransen. Konkurransar med forhandling er kjenneteikna av at partane har høve til å forhandle om alle sider av innleverte tilbod som del av konkurransen. Dette inneber også dialog og forhandlingar knytte til dei tilbodne løysingane, og eigenskapane desse har, sett opp mot behovet oppdragsgjevaren vil ha dekt. Konkurranse med forhandling (1) konkurransen/konkurranse-med-forhandling konkurransen/konkurranse-med-forhandling

SINTEF Byggforsk 22 For å fremje innovasjon gjennom konkurranse med forhandling må dette liggje til grunn: Funksjons- eller ytingsbaserte spesifikasjonar som stimulerer til utvikling av nye løysingar. Tildelingskriterium som opnar for innovasjon. Tildelingskriterium som gjev forhandlingsrom for å spisse/tilpasse tilbodne løysingar for å møte definert behov på ein best mogleg måte. Tilstrekkeleg kompetanse på oppdragsgjevar- og tilbydarsida gjennom forhandlingane til å gjennomføre effektive løysingsdialogar. Konkurranse med forhandling (2)

SINTEF Byggforsk gprivat_samarbeid_ops 23

SINTEF Byggforsk Erfaringer med OPS-kontrakter Flere offentlige aktører begynner nå å få erfaringer med ulike fremgangsmåter for utlysning og gjennomføring av OPS-konkurranser Kontakt og dialog med andre (fylkes)kommuner som har erfaring med eller som vurderer å gjennomføre Livsløps- /OPS-kontakter bør etableres Prosjektene i Skedsmo (Asak skole og barnehage) og i Groruddalen (Veitvet og Gran skoler) er av dem som er interessante i øyeblikket. ”Ullensakerprosjektet” som nå har vært gjennom en lengre driftsperiode, vil også kunne formidle erfaringer over tid. 24

SINTEF Byggforsk Ullensaker 25

SINTEF Byggforsk Skedsmo 26

SINTEF Byggforsk 27

SINTEF Byggforsk 28 I OPS light får imidlertid utbygger betaling for anleggskostnadene i det anlegget tas i bruk, mens han i driftsfasen stiller garanti som sikkerhet for at funksjonskravene som er stillet, etterleves. Omfanget av garantistillelsen skal tilsvare det at OPS-selskapet påtar seg risikoen for anlegget i hele den lange avtaleperioden. I driftsperioden mottar selskapet dekning for kostnadene knyttet til drift, vedlikehold og garantiforpliktelsen. Den offentlige parten finansierer gjerne anleggskostnadene ved å oppta lån.

SINTEF Byggforsk brukervalg_og_konkutsetting.pdf Side 34 og utover

SINTEF Byggforsk 30

SINTEF Byggforsk 31 Takk for oppmerksomheten