Infeksjonskontrollprogram i sykehjem

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten
Advertisements

Janne Møller-Stray Nasjonalt folkehelseinstitutt
MRSA i kommunehelsetjenesten
Unni Henriksen Hygienesykepleier Helgelandssykehuset HF
Ansvar og organisering av MRSA-arbeid i kommunehelsetjenesten
Utkast til ny MRSA-veileder Hva er nytt?
Landsomfattende Håndhygienekampanje
Smittevern på legekontoret
Epidemietterretning Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2008.
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
MRSA-veilederen Smittverndagene, 26. mai 2005 Petter Elstrøm Rådgiver
Læring av uønskede hendelser – for bedre pasientsikkerhet
Infeksjonskontrollprogram i Salten
Johnny Advocaat-Vedvik
Forebygging av urinveisinfeksjoner Hvorfor trenger vi prosedyrer?
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Ny helse- og omsorgstjenestelov – forskrifter Signe L
Infeksjonskontroll- program (IKP)
Infeksjonskontrollprogram Smitteverntankegang i daglig arbeid
Infeksjonskontrollprogram Smitteverntankegang i daglig arbeid
 FOR nr 610: Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten Kapittel 2. & 2-1. Påpeker plikten til å ha IKP for alle institusjoner som omfattes.
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
Nedre luftveisinfeksjon (NLI)
NLVI- Nedre luftveisinfeksjon
Smittemåter og smitteforebygging
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
IKP basert på risiko- og sårbarhetsanalyser i egen virksomhet
Nytt utbruddsvarslingssystem
Nytt internasjonalt helsereglement
Georg Kapperud Utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer
MRSA Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt
Anbefalinger for videre henvisning etter tuberkuloseundersøkelse med Mantoux-metode Smitteverndagene Folkehelseinstituttet 26. mai 2005 Brita Winje Rådgiver.
NOIS – Veien videre NOIS-dag 25. april 2007 Overlege Bjørn G. Iversen, Folkehelseinstituttet.
Nasjonale anbefalinger Helsetilsynets betraktninger
NOIS-dagen 2007 NOIS-dag 25. april 2007 Avdelingsdirektør Preben Aavitsland, Folkehelseinstituttet.
Fungerer varslingsplikten? Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2007.
Er vi forberedt på neste infeksjonskatastrofe?
Er vi forberedt på neste infeksjonskatastrofe? SHE-dag 24. Oktober -03 Synnøve Roald Underdir., Eieravd., Helsedep.
Komite for helse og sosial Kommunaldirektør Finn Strand
Barn som pårørende.
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende.
Prosjekt institusjonshygiene
Legemiddelhåndtering
Håndtering av avviksmeldinger
Koppeberedskap i Norge
Smittevernkonferanse i Finnmark/Finnmárkku 2014 Horst Bentele
Tiltak ved norovirusutbrudd Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Håndtering av smitteavfall
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Georg Kapperud Smittevern 13 – kapittel 14 Ansvar, oppgaver og rutiner ved nasjonale utbrudd Smitteverndagene
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
Ny MSIS database og uttrekk av statistikk på web Hans Blystad Avdeling for infeksjonsovervåking,Divisjon for smittevern Smitteverndagene ved Folkehelseinstituttet.
Håndtering av MRSA Petter Elstrøm Rådgiver
NY HÅNDBOK I SMITTEVERNSERIEN Oppklaring av utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser Georg Kapperud Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene.
NOIS og prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner på sykehjem
Evaluering av utbruddsvarslingssystemet Berit Tafjord Heier Avdeling for infeksjonsovervåking, FHI Smitteverndagene 2007.
Opprettet 1. august 2005 Mikrobiologisk avdeling, UNN HF Her jobber; ! Regional smittevernlege/faglig leder Kirsten Gravningen ! Spesialrådgiver/regional.
Georg Kapperud E. coli-utbruddet 2006 Smitteverndagene mai 06 X Laboratorie-basert etterforskning.
NOIS og prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner på sykehjem
Infeksjonskontrollprogram i sykehjem
INFEKSJONSKONTROLL i HELSEBYGG Anita Wang Børseth Regional smittevernrådgiver/ Master i folkehelsevitenskap Regionalt kompetansesenter for smittevern i.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Professor Stig Harthug studentforelesning
Vesuv - modulen i CIM Kommuneoverlegemøte 14. juni 2017
Professor Stig Harthug studentforelesning
Helse- og omsorgstjenestelovens Kap. 4A
Utbrudd og utbruddshåndtering i kommunale helseinstitusjoner – og når skal vi screene? ... Eller må vi det egentlig? Horst Bentele, seniorrådgiver Molde,
Utskrift av presentasjonen:

Infeksjonskontrollprogram i sykehjem Smittevernkonferanse i Finnmark/Finnmárkku 2014 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet

Forskrift om smittevern i helsetjenesten Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2005 med hjemmel i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 4-7 og § 7-11, lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 1-3 femte ledd, lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a femte ledd og lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) § 6 tredje ledd.

§ 1-1. Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten. Dette oppnås gjennom tiltak som begrenser smitten av og fra brukere og personale i institusjoner innenfor helsetjenesten.

§ 4-2. Kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 4-2. Kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet Enhver som yter helse- og omsorgstjeneste etter loven her skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

Hvorfor en infeksjonskontrollprogram Infeksjonskontrollprogram kan ansees som et kokebok Her står det alle oppskrifter om sykehjemmet et program som omfatter alle nødvendige tiltak for å førebygge og motvirke infeksjoner i institusjonen, og for handtering og oppfølging ved utbrutt av slike infeksjoner.

§ 1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for institusjoner som yter tjenester etter spesialisthelsetjenesteloven § 1-2 og kommunehelsetjenesteloven § 1-3 andre ledd nr. 6. Forskriften gjelder ikke for kliniske psykologspesialisttjenester, medisinske laboratorier, røntgeninstitutt, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste og kliniske legespesialisttjenester med unntak av dagkirurgiske klinikker.    

§ 1-3. Definisjoner Infeksjon: Infeksjonskontrollprogram: Overvåking: en infeksjon som oppstår under eller etter, og som følge av opphold i institusjon som er omfattet av forskriften Infeksjonskontrollprogram: et program som omfatter alle nødvendige tiltak for å forebygge og motvirke infeksjoner i institusjonen og for håndtering og oppfølging ved utbrudd av slike infeksjoner Overvåking: vedvarende, systematisk innsamling, sammenstilling, analyse og tolkning av data om infeksjoner og spredning av informasjon, slik at nødvendige smitteverntiltak kan iverksettes.

§ 2-1. Plikt til å ha infeksjonskontrollprogram og ansvar for gjennomføring Alle institusjoner som omfattes av forskriften, skal ha et infeksjonskontrollprogram. Infeksjonskontrollprogrammet skal tilpasses den enkelte virksomhet og være basert på en risikovurdering og identifisering av kritiske punkter i institusjonen. Infeksjonskontrollprogrammet skal angi hvem som har faglige og organisatoriske ansvaret for de tiltak programmet omfatter. Programmet skal også omfatte tiltak for å verne personalet mot smitte.

Helsetilsynets kartlegging om IKP i sykehjem 2004-2005 15 fylker 8 av fylkene  flertall av sykehjemmene mangler Infeksjonskontrollprogram (IKP) 5 av fylkene  Under halvparten mangler IKP 2 av fylkene  Flertallet av sykehjemmene har IKP

§ 2-1. Ansvar for gjennomføring Institusjonens ledelse skal sørge for at IKP: Utformes Iverksettes Vedlikeholdes (f.eks. revideres hvert 2-3 år) Som en del av virksomhetens internkontrollsystem!

Infeksjonskontrollprogram Består av to hoveddeler: Overvåking av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) s.feks: NOIS-Prevalens evtl. insidens av HAI NOIS-prevalens obligatorisk for alle helseinstitusjoner 2 x årlig siden 2012/13 men også: VESUV (registrering av utbrudd i helseinstitusjoner) Alle helseinstitusjoner er pålagt å varsle mistanke på utbrudd Infeksjonsforbyggende arbeid

§ 2-2. Innhold i infeksjonskontrollprogrammet a) Infeksjonsforebygging Infeksjonskontrollprogram skal inneholder skriftlige retningslinjer for generelle smitteverntiltak som: håndhygiene bruk av arbeidstøy bruk av beskyttelsesutsyr, herunder hansker, munnbind beskyttelses-frakk forebygging av yrkesbetinget smitte hos helsepersonell, veiledning i smitteprofylakse og vaksinasjon alminnelig renhold

§ 2-2. Innhold i infeksjonskontrollprogrammet a) Infeksjonsforebygging håndtering, rengjøring og desinfeksjon av tekstiler, senger og sengeutstyr håndtering av avfall håndtering og transport av smittefarlig materiale, inkl. pasientprøver håndtering, rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av utstyr sterilforsyning, herunder innkjøp, lagring og transport, renhetsgrad før sterilisering, pakking før sterilisering, sterilisatorer og kontrollrutiner innkjøp og kontroll av medisinsk utstyr

§ 2-2. Innhold i infeksjonskontrollprogrammet a) Infeksjonsforebygging Skriftlige retningslinjer vedrørende undersøkelse, behandling og pleie. Disse skal blant annet omfatte (i kommunale helseinstitusjoner): forebygging og kontroll av -urinveisinfeksjoner postoperative sårinfeksjoner nedre luftveisinfeksjoner intravaskulære infeksjoner / septikæmier hudinfeksjoner alvorlige infeksjoner fremkalt av antibiotikaresistente bakterier (f.eks. MRSA, ESBL, VRE)

Skriftlige retningslinjer (eks. håndhygiene) Hva?  Håndhygiene Hvorfor?  viktigste og enkleste tiltak for å hindre overføring av smitte… Når?  Før -pasient-kontakt/omgivelse -aseptiske prosedyrer -etter risiko for kontakt med kroppsvæske -etter pasientkontakt -etter kontakt med pasientomgivelse Hvordan?  Førstevalg hånddesinfeksjon, håndvask hvis hendene er synlig forurenset…

Infeksjonskontrollprogram en eksempel fra Oslo kommune

http://www. helseetaten. oslo. kommune. no/getfile http://www.helseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/Helseetaten%20(HEL)/Internett%20(HEL)/Dokumenter/Infeksjonskontrollprogram%20for%20sykehjem%20og%20langtidsinstitusjoner.pdf

Infeksjonskontrollprogram Oslo kommune

Infeksjonskontrollprogram Oslo kommune

Infeksjonskontrollprogram Oslo kommune

Anbefalte desinfeksjonsmetoder

Eksempel: Renholdsplan

http://www.fhi.no/publikasjoner-og-haandboker/kateterassosierte-urinveisinfeksjoner/hvordan-forebygge

§ 2-2. Innhold i infeksjonskontrollprogrammet a) Infeksjonsforebygging Skriftlige retningslinjer for bruk av antibiotika i virksomheten og for isolering av pasienter med smittsomme sykdommer. For virksomheter som har operasjonsavdelinger, luftsmitteisolater og andre arealer med spesielle krav til luftkvalitet skal det foreligge skriftlige retningslinjer for kontroll med ventilasjonssystemer.

§ 2-2. Innhold i infeksjonskontrollprogrammet b) Infeksjonsovervåking Et system for overvåking av infeksjoner i institusjonen og retningslinjer for oppklaring og begrensning av utbrudd av infeksjoner. Systemet skal utformes med sikte på at infeksjoner raskt skal bli oppdaget og identifisert, slik at tiltak kan bli satt i verk i den aktuelle situasjonen og for at tiltak for å motvirke fremtidige utbrudd kan treffes.

§ 2-2. Innhold i infeksjonskontrollprogrammet b) Infeksjonsovervåking Alle institusjoner som omfattes av forskriften, skal ha et infeksjonskontrollprogram som er tilpasset institusjonen etter § 2-1 og som inneholder følgende tiltak: registrering analysering raportering av sykehusinfeksjoner. Den enkleste formen for å etterkomme denne kraven i dag er å delta i FHI prevalensundersøkelsen 2 ganger i året (som er obligatorisk for alle helseinstitusjoner siden 01.01.2013).

2005: NOIS-registerforskrift (revidert 2013) Omfatter nå også sykehjem og antibiotikabruk Hva som skal overvåkes fastsettes av Helsedirektoratet Rundskriv til NOIS-registerforskriften To årlige prevalensundersøkelser; HAI og antibiotikabruk (ny) Kontinuerlig overvåking av infeksjoner og antibiotikabruk

Omfatter de fire vanligste nosokomiale infeksjonene: Nasjonale prevalensundersøkelsene av helsetjenesteassosierte infeksjoner i helseinstitusjoner for eldre (NOIS-PIAH) Omfatter de fire vanligste nosokomiale infeksjonene: Urinveisinfeksjoner Nedre luftveisinfeksjoner Overfladiske og dype postoperative sårinfeksjoner Hudinfeksjoner ----------------------------------------------------------- Anbiotikabruk terapi og profylakse

http://www. fhi. no/eway/default. aspx http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=List_6212&Main_6157=6261:0:25,6750&MainContent_6261=6464:0:25,7037&List_6212=6218:0:25,8239:1:0:0:::0:0

§ 2-5.ledd 2-4; Overvåking, melding og varsling av infeksjoner Helsedirektoratet kan pålegge institusjoner å gjennomføre undersøkelser for nærmere bestemte infeksjoner og å gi melding om resultatene av denne. Mistenkte eller påviste utbrudd av smittsomme sykdommer i helseinstitusjoner skal varsles etter reglene i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften § 3-4. Foreligger en infeksjon eller et utbrudd av smittsom sykdom som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven § 3-3, skal helseinstitusjonen snarest mulig gi skriftlig melding til Fylkesmannen.

§ 3-3.Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt skal holde oversikt over og samordne overvåking av infeksjoner i institusjoner i landet på grunnlag av meldinger, utbruddsvarsler og infeksjonsovervåking etter § 2-5 annet til fjerde ledd, samt annet materiale Nasjonalt folkehelseinstitutt har tilgang til.  www.fhi.no  Nyhetsbrev for smittevern i sykehjem og hjemmesykepleie  sykehjem@fhi.no

Nasjonalt folkehelseinstitutt skal: bidra til å samordne smittevernarbeidet nasjonalt og stimulere til fagutvikling, tilby assistanse ved oppklaring av utbrudd utarbeide årlig statistikk over infeksjoner i institusjonene drive undervisningsvirksomhet, kurs, samt oppdatering av kunnskaper i smittevern …!!!

Hva er et Utbrudd? Flere tilfeller enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et område i et gitt tidsrom 9 pasienter med norovirus på sykehjem i Alta 1 pasient med Ebola i Hammerfest eller To eller flere tilfeller av samme sykdom som mistenkes å ha felles kilde

Utbrudd i Helseinstitusjon Fleste helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er endemisk, men….. Utbrudd skjer Mange oppdages ikke Mange rapporteres ikke De rammer veldig sårbare mennesker Antall utbrudd og syke fra Norske helseinstitusjoner År 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013* Antall utbrudd 88 105 99 139 67 80 98 Antall syke 2253 1817 1660 2870 1336 1350 (?) *VESUV jan. – nov 2013

Spesielle oppgaver ved utbrudd på sykehjem Ved mistenkte utbrudd Varsle sykehjemsledelse Hvem har ansvar? Hvem følger opp? Vurdere mulige smitteverntiltak Kommunikasjon Med kommunelegen Med beboere og pårørende Med Folkehelseinstiuttet

Deskriptiv epidemiologi HVA Hva skjer? Diagnose, agens HVEM Hvem er rammet? Alder, kjønn, antall Hvor foregår utbruddet? HVOR Kasusdefinisjon NÅR Når startet utbruddet? Forløp, varighet

Hvem? Ved sykehjemsutbrudd husk! Pasienter Pårørende Besøkende Helsearbeidere Andre som jobber på sykehjem…

Hvor? Vanligvis: Sykehjem: Kolera, London 1854 Avdeling A Avdeling B Avdeling C

NÅR? Epidemikurven Punktkildeutbrudd Antall tilfeller Dager Bestemme utbruddets start, forløp, varighet og slutt Vise utbruddets omfang, betydning og konsekvenser Avgjøre om tiltak har virket Lage hypoteser om smittekilde, smittetidspunkt og årsak Punktkildeutbrudd Antall tilfeller Dager

Få oversikt, lag en liste! Nr. Navn Fødsels-dato Avdeling Innsyknings-dato Lab resultat 1 2 3 4 5 6 XY AB CD … Lege, Sykepleier, Mat, Endoskopi osv.

Vurdere miljøundersøkelser Inspiser åstedet Vurder hygiene og risiko Svikt i kontrollrutiner? Kan smittespredning ha skjedd? Ta prøver av mistenkte kilder (mat, drikke, innretninger) Produktsporing Når og hvor er varene kjøpt Emballasje? Hvilke merker? Det er ikke alltid noe å undersøke

Intervensjoner Basert på kunnskap og resultat av undersøkelsene  Identifisere risikofaktorer  Generelle tiltak – som evtl. isolasjon  Spesifikk tiltak – ved Norovirus, bruke handvask

MSIS og tuberkuloseregister forskriften Varsling MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer     § 3-1. Varsling om smittsomme sykdommer     § 3-2. Helsepersonellets varslingsplikt     § 3-3. Varsling om utbrudd av smittsom sykdom     § 3-4. Varsling om utbrudd i helseinstitusjon av smittsom sykdom Utbrudd i helseinstitusjoner skal varsles på mistanke!

Hvem skal varsle? Alt Helse personell kan varsle Alle helseinstitusjoner burde ha klar retningslinjer om hvem og hvordan det blir varslet Varsling i VESUV Er det sykepleier, legen eller daglig leder Skal de også varsle kommunelegen Begge deler er mulig samtidig med VESUV

Hvordan skal utbrudd meldes? Via VESUV Vevsbasert system for utbruddsvarsling

En nasjonal register for alle rapporterte utbrudd Hva er VESUV? En nasjonal register for alle rapporterte utbrudd Elektronisk basert på Internet Dataene blir plassert på en server på FHI VESUV startet i juni 2005 46

Hvor finnes VESUV? www.vesuv.no www.utbrudd.no 47

http://www.fhi.no/dokumenter/912976c21a.pdf