Skadeforebyggende arbeid Liv Hektoen Høgskolen i Oslo april 2002

Overordnete mål og hovedmål St. meld 37:(1992-93) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid forebygging av ulykker ett av 3 hovedsatsingsområder WHO’s hovedmål på området: Antall dødsulykker skal reduseres med 25% fra 1980 til 2000 Antall ulykker som fører til sykehusinnleggelse skal reduseres med 10% fra 1993 til 2002 Ved behandling av St. meld 37 sluttet Stortinget seg til forebygging av ulykker som et av hovedsatsingsområdene: Området ble gitt følgende nasjonalt mål: ”Innen 2002 skal samordnet planlegging og utvikling av sikkerhetskultur i alle beslutningsnivåer og sektorer føre til nedgang i antall skader grunnet ulykker”. Handlingsplanen: utgitt av HSD i samarbeid med 9 andre departementer Samordning har til hensikt å effektivisere arbeidet ved at feltet ses i sammenheng. BarneFamilieD, ForsvarD, JustisD, KirkeUtd.Forskn, KommArbeidD, KulturD, MiljøvernD, SamferdselD,og SHD. Sosialkomiteen har videre merket seg at hjemmeulykker er den kategorien av ulykker som er størst og som stadig øker, særlig blant eldre.

Sentrale begreper Ulykke Nesten-ulykke Risiko En ufrivillig, ikke planlagt hendelse, karakterisert av en plutselig kraft eller påvirkning som kan medføre skade på person og/eller materiell Nesten-ulykke Tilløp til en ulykke som kunne medført skade Risiko Uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av de uønskede hendelsene. Handlingsplan for forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid 1997-2002 En ulykke kan føre til skade på menneske, miljø og materiell Handlingsplanen omfatter personulykke

Skade Den konkrete påvisbare konsekvens av en ulykke Personskade - forårsakes av plutselig akutt påvirkning av kroppen av fysiske faktorer i en mengde eller størrelse som overskrider den menneskelige organismens toleransenivå. Handlingsplan for forebygging av ulykker i hjem. skole og fritid SHD 1997-2002

Forekomst av ulykker I Norge behandler helsevesenet 450-500 000 ulykker hvert år (11% av befolkningen) Samfunnsøkonomiske kostnader beløper seg til 25 milliarder pr. år Statens Institutt for Folkehelse Kostnadene omfatter: Behandlingskostnader, tapt arbeidsfortjeneste/produksjonstap, materielle ødeleggelser, sorg og lidelse for skadde og pårørende

Ulykkeskostnader Hjem,-skole,-fritid 75% Arbeidsulykker 9% Trafikkulykker 7% Andre 9% i % av totale behandlingskostnader Statens Institutt for Folkehelse Mål 1: Ulykkesdødelighet reduseres med 25% - i 1993 var reduksjonen på 19%. Oppnåelsen av målet vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på 64 mill Beregnet kostnader (1995 kroner) for hjem-skole-fritidsulykker: Produksjonstap pr drept: 640 000 kr (mister mange år i arbeidslivet) Kostnad pr personskade : 23 000 kr. Ulykker som fører til sykehusinnleggelse reduseres med 10%? Hvis dette mål 2 oppnås kan det gi en samfunnsøkonomisk gevinst på 690 mill kroner Med innsparing av medisinske kostnader menes frigjøring av ressurser som nå er bundet opp til behandling av skadepasienter. Dette betyr at ved måloppnåelse kan disse ressursene frigjøres til behandling av andre typer lidelser. Virkemidler som skal brukes; Nedgangen skal oppnås gjennom samordnet planlegging og utvikling av sikkerhetskultur i alle beslutningsnivåer og sektorer. Aldersgruppen 25-64 – dominerer hjem.fritidsulykker Alder 15 – 24 dominerer sport/fritidsulykker

Risikoregistrering Hensikten er å registrere farene og identifisere stedene som kan føre til ulykker Metoder: Observasjon Bruk av sjekklister Visualisering m/tegning, bilder, video Intervju vernerunde

Hvordan skjer ulykker? 1 Menneskelig adferd Manglende mestringsevne og kapasitet eller kunnskap og ferdigheter hos individet Uforstand eller hensynsløs adferd For dårlig tilsyn (barn) Rusmiddel og vold men også hendelig uhell

Hvordan skjer ulykker? 2 Miljø Fysisk miljø/omgivelser dårlig tilpasset menneskets egenskaper Dårlig planlegging av ute-innemiljø

Hvordan skjer ulykker? 3 Svakheter ved produkter Manglende vedlikehold Dårlig sikkerhetsmessig kvalitet Manglende bruk av sikkerhetsutstyr i risikofylte aktiviteter

Hvordan forebygge ulykker? ”Endre” mennesket til å bli mer i stand til å mestre farene, eller bli mer oppmerksom på farene Endre omgivelsene så de blir mindre ”farlige” Stille krav til sikkerhet rundt aktiviteter og miljøer Gropeksempelet: Adferd/individ: Utrust barnet med redningsvest (sikkerhetsutstyr) Tren og instruer barnet til å kunne svømme (mestre) Advar (informere) om risiko (sette opp skilt) Overvåk barnet, ved å gi tilsyn. Miljø: Eliminer risiko ved å fylle igjen gropen Isoler gropen ved å bygge gjerde omkring Minimaliser risikoen ved å fylle slik at gropen blir grunn Beredskap: Om ulykken likevel skulle skje, redd barnet ved å ringe ambulanse. Lindre smerte/skade ved å behandle Passive tiltak større suksess enn aktive. Det er vanskelig å få mennesker til å endre adferd Sikkerhetsutstyr: sykkelhjelm, sikring av barn i bil, redningsvester, røykvarsler – lavere forsikring Endre omgivelser: bedre veier

Virkemidler departementene kan bruke Lover og forskrifter Økonomiske virkemidler Finansieringsordninger – økonomiske incentiver Innhold og rammer rundt utdanning Forskning og utviklingsarbeid Informasjonsfaglige virkemidler Lover og forskrifter påvirker adferd - og produktsikkerhet. Økonomiske virkemidler – bøter, prispolitikk Finansieringsordninger – låne/tilskuddsordninger for boligbygging til ulykkesforebyggende utbedringer av bolig Økonomiske incentiver – billigere forsikring ved brannalarm Utdanning – gi kunnskap, holdninger og adferd Forskning – økt kunnskap om årsaker til ulykker, og hvilke tiltak som er mest mulig effektive til å forebygge ulykker Informasjon om konkrete erfaringer med vellykkede tiltak. Kan også være aktuelle i generell forlkeopplysningssammenheng

Andre arenaer viktig for forebyggende/helsefremmende arbeid Fylkeskommuner/kommuner Frivillige organisasjoner Private bedrifter Forsikringsselskaper Komm. og fylkeskommuner – dette gir tilpasning til lokale forhold og nærhet mellom politisk styring og utøvelse av off. virkemidler Kommunene har ansvar for planlegging og gjennomføring av lokalsamfunnstiltak. Innsatsen for å forebygge ulykkesskader må skje lokalt i landets kommuner og av den enkelte innbygger Frivillige organisasjoner : Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Norske Redningshunder, DNT Sjøvett og Fjellvett, Skivett, bidrar til økt kunnskap om Førstehjelp i befolkningen,

Trygge lokalsamfunn Statlig arbeid for å stimulere til lokal ulykkesforebyggende innsats WHO-konsept: Kommunene skal jobbe tverrsektorielt Arbeidet skal ha et langsiktig perspektiv Skadefrekvens og årsaksmønstre skal dokumenteres Arbeidet skal være forankret i kommunens planverk og øverste besluttende organer Evaluering, indiaktorer som viser effekt Informasjonen over erfaringer må spres

Ulykkesforebyggende arbeid Hjem Ulykker i bolig, boligområder, alders-sykehjem Skoler og barnehager Skoleulykker Barnehage og lekeplass Fritid Hav, sjø, vannulykker Idrettsulykker Gate, vei og jernbaneulykker

Ulykkesregistrering Tar utgangspunkt i å beskrive ulykkes-og skadehendelsen etter at en ulykke er skjedd årsak, ulykkesarena, ulykkesmekanisme, ulykkestidspunkt og alvorlighetsgrad Gir informasjon om både omfang og hva skaden skyldes Kan danne grunnlag for prioriteringer av tiltak

System for nasjonal personskadestatistikk Norsk Pasientregister -SINTEF-Unimed Personskaderegisteret Folkehelsa (legebehandlede skader fra sykehus/legevakt i Drammen,Stavanger, Trondheim, Harstad) Dødsårsaksregisteret - Statistisk Sentralbyrå Lokale skadedata-SHD og Folkehelsa utviklet en manual for registrering i primærhelsetjenesten I arbeidslivet - arbeidsgiver har plikt til å melde alle arbeidsulykker til Arbeidstilsynet Pålitelig registrering skjer ved syklehusinnleggelse og dødsfall mens det ikke gjøres ved konsultasjon hos almenpraktiserende lege. Graden av skade har stor betydning for om skaden registreres.

Hjemmeulykker de glemte ulykkene En viktig oppholds-og aktivitetsarena hvor vi bruker mye tid. Den dominerende ulykkesarena. 6 av 10 ulykker skjer i hjemmet. Fallulykker blant eldre og skader hos småbarn dominerer Vår mest ”private arena” Plikter og rettigheter er her mindre regulert enn ellers er hjemmeulykkene sett på som en privatsak? Hjemmeulykker fører til flest antall sykehusinnleggelser i alle aldersgrupper, dog flest hos de yngste og de eldste som oppholder seg mest i hjemmet Fall dominerer blant dødsårsakene ved voldsom død (ulykker, drap og selvmord) De aller fleste skyldes fall på samme nivå hos personer over 75år Produkt-og elektrisitetstilsyn Produktkontrollloven Sikkerhetsnivå for konstruksjon og bruk av byggverk Statens byggtekniske etat Trafikksikre boligområder, stimulere til bolig og miljøfornyelse, Spre informasjon til eldre gjennom eldresenterprogrammer Etterutdanning som gir kompetanse i forebygging av eldreulykker til kommunalansatte og andre omsorgspersoner samt forebygging av ulykker blant barn og unge i alderen 0-18 Aksjonsprogrammet barn og helse 1995-1999. Helsestasjonsansatte – gir informasjon til foreldre

Omfanget av skadeforebyggende arbeid Det er ikke rimelig forhold mellom omfanget av hjemmeulykker og innsatsen for å forebygge dem. Kostnader til skadeforebyggende arbeid pr. dødsfall og pr personskade i ulike ulykkestyper er veldig skjevt fordelt! For å komme på offensiven i kampen mot hjemmeulykker er det derfor viktig å synliggjøre problemet.

Skoleulykker Å sikre barn og unge trygg utfoldelse Sikre utearealer og skolevei Gode sikkerhetsrutiner Sikre et godt sosialt miljø Sikkerhet i forbindelse med skoleidrett Aktivitetstilbud til barn og unge gi kroppsøving som bidrar til kroppsbevissthet og mestring som handlingsberedskap for å unngå ulykker Sikkerhetsmessig konstruksjon av skolebygninger Sikkerhetsmessig konstruksjon av utstyr som benyttes i undervisningen Tilsyn med elever i frikvarter på skoleområdet Undervisning om forebygging av ulykker og skader

Barnehageulykker Tilrettelegge for trygg utfoldelse Internkontrollsystem med mål om å fremme helse-miljø-sikkerhet Trygg lekeplass ute og inne Trafikksikker ferdsel til og fra Gi barnehagepersonell økt kompetanse i forebygging av ulykker i barnehagen Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager

Fritid Friluftsaktiviteter reguleres i liten grad av lover og forskrifter Skiller her ved organisert og uorganisert friluftsliv Produktkontrolloven (eks organisert rafting, dykking, klatring, brevandring) Spesiallovgivning for skianlegg, taubaner, fornøyelsesparker, tivoli Fallulykker – politivedtekter bør forplikte grunneier å rydde og strø fortau Trender som representerer økt ulykkesrisiko Økning i risikofylte fritidsaktiviteter i naturen Natur og naturopplevelser er viktige salgsprodukter innenfor reiselivsnæringen Hovedredningssentralen Sør Norge melder om økt antall redningsaksjoner. Turister og jegere er overrepresentert ved aksjonene. Kunnskap om risiko og sikkerhet – er den god nok? Frivillige organisasjoner gjør en stor innsats i fjellvettregler, sjøvett etc. men blir anbefalingene holdt?

Idrett Sikre og vedlikeholde idrettsanlegg Avsatt midler i spillemiddelsordningen Utforming av baneunderlag og lysanlegg Øke kunnskap hos idrettsledere og utøvere om hvordan idrettskader kan forebygges Tilpasning av treningsnivå til prestasjonsnivå Bruk av riktig teknikk, balanse mellom aktivitet og hvile Oppvarming, uttøyning, mental forberedelse, Bruk av riktige sko, personlig verneutstyr Tilstrekkelig tilførsel av næring og væske

Yrkesskader Arbeidsulykker Arbeidsmiljøloven En ulykke som skjer i perioden man arbeider i inntektsgivende arbeid Arbeidsgiver har meldeplikt til arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Skal sikre arbeidstaker full trygghet på arbeidsplassen Plikt til å foreta en løpende kartlegging av miljøet m.h.t. risikoforhold og helsefarer (Internkontroll) Ulykker meldes til AMU Våre oppgaver kan være å drive opplæring, onstruk og opplysningsvirksomhet Byggearbeider, innkjøp av maskiner, AMU