Tale Teisberg, Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal IKT-strategi som understøttelse av samhandlingsreformen Tromsø 25. mai 2010 Tale Teisberg, Helse- og omsorgsdepartementet

Temaer Hvorfor er IKT et vesentlig virkemiddel for kvalitet og effektivitet i helsetjenesten? Mål for den nasjonale utviklingen Hva bør være prioriterte tiltak for å nå policymålene? Noen viktige prosjekter/ innsatsområder

Definisjon eHelse ”Interaksjon mellom pasienter og leverandører av helsetjenester, institusjon til institusjon-utveksling av data, en til en-kommunikasjon mellom pasienter og /eller helsepersonell. Eksempler inkluderer helseinformasjonsnettverk, elektroniske pasientjournaler, telemedisinske tjenester, helseportaler og andre IKT-baserte verktøy for forebygging, diagnostisering, behandling og monitorering.”   Kilde: European Commission´s Information Society

Hvorfor benytte IKT i helsevesenet? Understøtte kvalitet i pasientbehandling Pasientsikkerhet Effektivisere informasjonshåndtering Veiledning/ utdanning Fjernkonsultasjon Publikumstjenester/ service 4

Visjon Vesentlige pasientopplysninger skal være tilgjengengelige for behandlende helsepersonell uansett hvor i systemet pasienten befinner seg   2. All skriftlig dokumentasjon og informasjonsutveksling i helse- og omsorgssektoren skal skje elektronisk 3. Helse- og omsorgssektoren skal møte brukere på nett. Elektronisk timebestilling, fjernkonsultasjoner, tilgang til egen elektronisk journal, helseinformasjon, resepter, fastlegebytte, fritt sykehusvalg mv.

Nasjonale virkemidler Organisering Styring Finansiering Lov/ forskrift Pedagogiske

Noen tiltak Etablering av et nasjonalt råd for IKT i helse- og omsorgssektoren Utvikling av virksomheten og ”produktet ” Norsk Helsenett SF   Styrke standardiseringsarbeidet Iverksetting av Nasjonal kjernejournal Målrette nasjonal finansiering Lovarbeid Publikumstjenester Tydeliggjøre ansvar og roller

Nasjonal rådgivningsgruppe – eHelsegruppen Den nasjonale styring og samordning er for svak, og utvikling og gjennomføring av tiltak skjer ikke tilstrekkelig samtidig og enhetlig mellom aktørene eHelsegruppen skal ha følgende 3 kjernefunksjoner:   Rådgivende organ for myndighetene i spørsmål knyttet til policyutforming og myndighetsutøvelse på området Koordinere og prioritere aktiviteter Informasjons-/ erfaringsutveksling  Kommunal‑ og regionaldepartementet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Helsedirektoratet DIFI Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF Norsk Helsenett SF KITH Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin KS

Norsk Helsenett - hvorfor nasjonalt eierskap? Behov for nasjonalt og sterkt eierskap til grunnleggende infrastruktur. En garantist for sikker elektronisk samhandling i helsesektoren Behov for et nasjonalt driftsmiljø Implementering av en god infrastruktur (grunnmuren) med gode innholdstjenester må prioriteres Kommunesektoren må tyngre inn

Områder hvor lovvirkemidler kan være aktuelt Øke volum på elektronisk meldingsutveksling Sikre nødvendige standarder Sikre tydelige ansvarsstrukturer Sertifiseringsordninger Tidsfrister for overgang til elektroniske løsninger Tidsperspektiv: Ta inn i ny kommunal helse- og omsorgslov? Andre tjenestelover? Det er meldingene som er kjernen i elektronisk samhandling. De andre målene fremstår som delmål.

Pasientverktøy/ publikumstjenester Helseinformasjon Pasientfora Journal Kliniske tjenester Nasjonal helseportal Stortingsmelding nr. 47 : et klart uttrykt mål om at elektronisk kommunikasjon skal være den normale måten å kommunisere på i forholdet mellom behandler og pasient.  Dette innebærer bl.a. elektronisk timebestilling, helseinformasjon/ -opplæring, online-konsultasjoner/ telemedisin og tilgang til egen journal.  Internett åpner en rekke muligheter for tilpasset helseinformasjon og –tjenester: Allerede i dag bruker folk flest internett til å finne helseinformasjon.  Vi søker nyttig informasjon i medisinskfaglige artikler, på offentlig informasjonssider, og i brukergenerert helseinnhold, som på wiki’er eller på ulike pasientforum. Mange pasienter, særlig de med langvarig eller kroniske sykdommer, har også stor glede av å møte likesinnede på nett, for å dele informasjon og erfaringer.  Det har vært en rask fremvekst av slike internettbaserte pasientfora de siste årene. Det er også mye å hente på at en del praktiske tjenester tilbys på nett: bestille time hos legen, fornye resepter, velge sykehus, få oversikt over behandlingsforløp, rettigheter, klagesaker m.m. For mange pasienter vil det være til stor hjelp å kunne kommunisere med legen via internett, i stedet for å møte opp på legekontoret.  Ikke minst kan nettilgang til pasientjournalen bety mye for pasientene. Vi vil selv kunne gå inn å få oversikt over hva som er registrert om oss, lese resultater fra prøver eller epikriser (sluttrapport etter behandling), få oversikt over medisinering m.m. I tillegg vil vi kunne se hvem som har vært inne og sett på journalen vår eller skrevet i den.  Kanskje kan vi også få lov å skrive i den selv, eller selv kunne bestemme om vi ønsker å dele informasjonen med andre, som familie, pårørende eller andre behandlere?

Prioriterte nasjonale prosjekter eResept Automatisk frikort Meldingsløftet Nasjonal kjernejournal Igangsatt prosjekt Godt i gang med forskrift om regional kjernejournal Behovet er godt faglig begrunnet ”Demokratisering” av tilgang til egen helseinformasjon

Åpner for nye måter å samhandle på Telemedisin Åpner for nye måter å samhandle på Kan bidra til et mer likeverdig tilbud Løsninger er utviklet, men i for liten grad tatt i bruk Eksempler på løsninger som er utviklet: ”KOLS-koffert” – Eigersund/Danmark ”Røntgen på hjul” - Ullevåll Telekonsultasjoner (eks. fastlege-spesialist, DMS-spesialist) Diabetes-oppfølging - NST ”Min helsestasjon” -NST (oppfølging av KOLS og diabets i hjemmet)

Telemedisin – utfordringer knyttet til utberedelse Økonomiske insentiver er fraværende Skjev gevinstrealisering Juridiske utfordringer (deling av informasjon) Organisasjonskultur/ etablerte arbeidsprosesser profesjonsinteresser

Velferdsteknologi - teknologisk skift i omsorgssektoren? Hagen-utvalget Mål å støtte og forberede omsorgstjenestene i kommunene ved å ta i bruk ny teknologi Eksempler; Trygghetspakke; Fallsensorer, medisineringsautomat, sporingsløsninger, temperatur/røykdeteksjon Infrastruktur i nybygg, smarthus-teknologi

Kommunesektoren Stor og viktig leverandør av helse- og omsorgstjenester Kommunestørrelse spiller viktig rolle i utviklingstakten Interkommunalt samarbeid og stordrift vil bli viktig

Nasjonal IKT-strategi for helse- og omsorgssektoren Oppsummering Vi gjør mange av de riktige tingene, men det går for sakte Vi må spisse innsatsen og styrke rammebetingelsene Nasjonal IKT-strategi for helse- og omsorgssektoren

Takk for oppmerksomheten