Litteraturhistorie 1900-1940

En tidslinje, repetisjon og tendenser Tradisjonalisme: Tradisjonalistene mener at kunst skal være begripelig. Formen er det viktigste kjennetegnet. Den tradisjonelle kulturen bryter ikke bevisst med med de eksisterende uttrykksformene, men bruker dem og utvikler dem videre. Her finner vi en stor gruppe forfattere som mener de kommuniserer best i et tradisjonelt formspråk. Modernisme: Modernistene mente at ny virkelighet skapte behov for nytt språk. Modernistene er skeptiske til samfunnsutviklingen (globalisering, urbanisering etc) og skaper derfor litteratur nytt innhold og ny form. Stikkord er pessimisme, angst og fremmedgjøring. Den viktigste sjangeren blir lyrikk. Modernistene mener at kunstnes oppgave ikke er å bekrefte det vi allerede vet, men å utfordre oss. Modernistene bryter med alt det fortidige og bygger altså ikke på noen forutgående perioder, slik andre litteraturhistoriske epoker gjør. Dette bruddet har skapt mye oppmerksomhet og debatt.

Samfunnet 1905: Unionen med Sverige er oppløst, ny konge Haakon den 7. (kommer fra Danmark) Folketallet øker, bønder husmenn drar til byene for å få jobb. Fra bondesamfunn til industrisamfunn. Økende økonomisk vekst og industrialisering. Industriarbeiderne organiserer seg (LO) og krever bedre arbeidsforhold.

Kong Haakon. 7, Dronning Maud og Kronprins Olav.

Arbeidere fra Ådalsbruk, 1920

Nyrealismen: første halvdel 1900-tallet Naturalistene og realistene i 1870 og 1880- årene var interessert i individet og friheten til individet, og nyrealistene opptatt av enkeltmenneskets forhold til slekt og samfunn. Nyrealistene mente at det er viktig å bevare de gamle verdiene. De vil vise at menneskene har sine røtter det miljøet de vokste oppi, enten i arbeiderstrøkene eller på bygda. Forfatterne vil skildre virkeligheten slik som naturalistene og realistene gjorde i perioden 1870-1890. Forskjell er nå at nyrealister er opptatt av enkeltmenneskets forhold til familie, slekt og samfunn.

Realisme og nyrealisme Skildre virkeligheten Fokus på individet Opptatt av rettferdighet Frihet for den enkelte Forandre verden: Pennen som våpen Skildre virkeligheten Fokus på enkeltmennesker Men nå i forhold til familie, slekt og samfunn Diskusjon rundt samvittighet, moral og verdier. De vil bevare noen gamle verdier Mer miljøskildringer: folkeliv, natur og sosiale forhold.

Hva skrev forfatterne? Romaner om menneskers hverdag Spenner over flere generasjoner, utvikling av en slekt. Røtter er viktig: Heimstaddiktningen. Historiske romaner: utgangspunkt er i en historisk periode Etter den første verdenskrig: Psykologiske romaner: fokus mot personens indre tanker og følelser

Aktuelle kompetansemål i norskfaget Skriftlig kommunikasjon: lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger. gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster. Språk, litteratur og kultur: presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur. Muntlig kommunikasjon: samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering.

To forfattere: Oskar Braaten Sigrid Undset Industriarbeidernes liv i Kristiania (østkanten) Brukte østkantdialekt slik at det ble realistisk. «Ulvehiet» (1919) Sigrid Undset Historiske romaner i flere bind, kvinnerollen i samfunnet Kristin Lavransdatter (1920)