Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no Subsidiering av gasskraft – fornuftig.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
2009 Finanspolitiske rådets rapport noen kommentarer Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO 12. mai 2009.
Advertisements

Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Hva skal til for å lykkes? Knut.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Tjenestepensjoner og mobilitet Presentasjon.
Nils Eirik Stamland, INEOS Norge AS
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research HERO Helseøkonomisk forskningsprogram.
1 1 Veien mot lavutslippssamfunnet Klimapolitikk i et lite land.
2007 Utfordringer for finanspolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Faglig-pedagogisk dag, 3. jan.
Enkel Keynes-modell Lukket økonomi
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research - Oslo Centre of Research on Environmentally.
Oppsummering Econ 3730 Høsten 2012.
SNoW-modellen(e) - Statistics Norway World model(s)
Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
Markedsstruktur - teori og empiri
Eksterne virkninger og offentlige goder
Statsråden Framtidens lokaldemokrati Hvilken rolle og mulighet skal kommunesektoren ha? Regjeringens tanker for framtidens lokaldemokrati.
Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Møte med Fylkesmennene - Oslo 26.februar 2003 Statsråden Kommunenes moderniseringsarbeid.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Hvordan påvirker offentlig politikk.
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Utnyttelse av et gassrør til Grenland
Utredning om digital tilstand i høyere utdanning – om forhold knyttet til bruk av IKT i undervisningssammenheng.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Knut Røed Offentlige tjenestepensjoner.
Fornybar kraft og varme
Landbruket – fremdeles en del av løsningen?
Samfunnsøkonomisk analyse av vindmøller
Nils Eirik Stamland, INEOS Norge AS
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Fra yrke til otium – avgangsmønster,
Forelesning 5 Forhandling og koordinering
KLIMAKAMPANJE Hvordan tenker Oslo ifht informasjon om klimatiltak overfor befolkningen? Hvordan tenker Oslo ifht informasjon om klimatiltak overfor befolkningen?
Social Shaping of Technology. Historiografisk kontekst Bruland: Industrial conflict Når ble artikkelen publisert? Hvilken faglig diskurs går den inn i?
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Pensjonsordninger, yrkesaktivitet.
Forelesning i mikroøkonomi.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Klimapolitikk og teknologisk utvikling.
National Gründercamp Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Mange står utenfor arbeidslivet.
Professor Kjetil Storesletten, Universitetet i Oslo
4.4 Immaterialrett Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
Forelesning 4 12.september 2012
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research - Oslo Centre of Research on Environmentally.
1 KLIMA Innen 2020 skal utslippene av klimagasser i Trøndelag reduseres med 30% sammenlignet med Trøndelag skal spille en ledende rolle i forhold.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research IPCCs tredje hovedrapport – noen.
ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Modellering økonomi – miljø Avsnitt 2.5 – 2.7 Foreleser: Finn R. Førsund.
Modul 1 Økonomi og psykologi Handelshøyskolen BI
Virkemidler1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 5 Virkemidler Avsnitt Foreleser: Finn R. Førsund.
Klimajobber i nord Broen til framtiden 2015 Gaute Håkon Holand Wahl.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Kapittel 1 – Hva er samfunnsøkonomi?. I kapittel 1 skal du blant annet lære: Hva samfunnsøkonomi er Om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi.
Kapittel 19 Verdiskaping, vekst og velferd
BOREAL Dialogkonferanse Kolumbus 8. September 2016 Ivan Fossan.
Miljøproblemer. Miljøproblemer Miljøproblemer Miljøproblemene skyldes gjerne eksterne virkninger, dvs. virkninger av produksjon og forbruk som rammer.
Kapittel 5 Monopol, monopolistisk konkurranse og prisdiskriminering
Oppsummering ECON 3610/4610 – høst 2015
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Mikroøkonomi og makroøkonomi
Kapittel 13 Kollektive goder og eksterne virkninger
Biodrivstoff - kommentar
Brukercase Prosumers Ove Wolfgang CENSES møte 24 august 2017
Miljøstrategiprosjekt Telemark 2017 «Telemarkindustriens posisjon i det grønne skiftet» Status Steinar Kvisle og Grant Gundersen Periti AS.
Økonomiske virkninger av EUs energi- og klimapolitikk
Kapittel 15 Public goods 1.
Næringslivets klimahandlingsplan – virkemidler for utslippsreduksjoner
Er svart økonomi en trussel mot velferdsstaten?
Hvordan påvirker demokrati økonomisk utvikling
7 Økonomi og miljø Er forurensning en kostnad? Hvorfor ikke ha totalforbud mot forurensning av luft, jord og vann? Hva har økonomer å bidra med i forurensningsdebatten?
Høgskolen i Rena Høstsemester 2004
8 Mål og virkemidler i miljøpolitikken
Utskrift av presentasjonen:

Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Subsidiering av gasskraft – fornuftig politikk? Snorre Kverndokk

Frisch Centre 1. Motivasjon Et av hovedelementene i Regjeringens energipolitikk er satsingen på CO 2 -frie gasskraftverk: –Forskning og utvikling –Investeringsstøtte –Produksjonsstøtte Hvorfor denne satsingen? –Kyotoprotokollen –Naturlig fortrinn, positive effekter Er en slik satsing fornuftig politikk, eller vil den forpurre satsingen på andre karbonfrie teknologier eller energikilder som kan ha større potensial?

Frisch Centre 2. Hva sier økonomisk teori? Markedsimperfeksjoner bør korrigeres ved hjelp av prissystemet: Avgifter og subsidier. Avgifter er direkte rettet mot problemet (imperfeksjonen): Kostnadseffektivitet  optimal subsidie bør være null. Det er optimalt å bruke subsidier hvis det er positive teknologispillovereffekter fra alternative energikilder. Kan det være argumenter for å fravike dette? –Store reduksjoner i klimagasser krever antakelig nye energiteknologier. Vil subsidiering av eksisterende alternative teknologier hindre eller forsinke framveksten av nye?

Frisch Centre 3. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved å subsidiere alternativ energiproduksjon Figur 2: Samfunnsøkonomiske kostnader ved subsidier til en alternativ kraftteknologi

Frisch Centre 4. En enkel, statisk generell likevektsmodell Lukket økonomi og fri konkurranse. En makrovare produsert av kapital, arbeidskraft og energi. To eksisterende energibærere: Konvensjonell og alternativ. En mulig framtidig energikilde produsert av en backstopteknologi. Innsatsfaktorer: Kapitalen er gitt, mens arbeidskraft er en fleksibel faktor. Spillovereffekter: Læringseffekter fra økt arbeidskraft i sektorene for både alternativ energi og backstop. Karbonrestriksjon: Karbonutslippene skal reduseres med 25%.

Frisch Centre 5. De ulike scenariene SPILLOVER – Positive spillovereffekter fra både backstopenergi og alternativ energiproduksjon. Backstopkostnadene er 10% høyere enn energiprisindeksen. CRTS – Som SPILLOVER, men uten spillovereffekter. NOBACKSTOP – Som SPILLOVER, men det finnes ingen backstopteknologier. SPILL-EA – Som SPILLOVER, men det er ingen spillovereffekter fra backstop og heller ingen fra alternativ energiproduksjon til backstopsektoren.

Frisch Centre 6. Numeriske resultater Figur 2: Produksjon av alternativ energi (E A ) ved ulike subsidierater.

Frisch Centre Numeriske resultater (forts.) Figur 3: Backstopproduksjon (E B ) ved ulike subsidierater.

Frisch Centre Numeriske resultater (forts.) Figur 4: Virkninger på BNP ved ulike subsidierater

Frisch Centre Numeriske resultater (forts.) Figur 5: CO 2 -avgifter ved ulike subsidierater.

Frisch Centre 7. Konklusjoner Subsidiering av en eksisterende teknologi blir som å ”plukke en vinner” for de neste årene: Andre CO 2 -frie energikilder eller teknologier får mindre spillerom enn de burde få. CO 2 -avgifter virker mer nøytralt enn subsidier. Subsidiering av CO 2 -frie gasskraftverk kan gi høyere avgifter for resten av økonomien. Det må gode argumenter til for å gi subsidier til CO 2 -frie gasskraftverk i den målestokk regjeringen legger opp til.