Om evalueringen Mandat og formål

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Innvandrerbefolkningen, utvikling
Advertisements

Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Læring på arbeidsplassen
Fremtidsbilder og familiens betydning Noen hovedfunn og perspektiver.
Organisering av PTF Vg1RM
ASVL Fagkonferanse Hotell Bristol Oslo 20. – 21. oktober 2010 Læringsrommet – individuell kompetanseutvikling gjennom nettstudier og støtte i lokal attføringsbedrift.
Yrkesfaglig konferanse Opptek Tysværtunet, 18.oktober 2012
Forslag til ny vurderingsforskrift
Kompetanseutfordringer og behov for kvalifisert arbeidskraft i arbeidslivet. Regionleder Arild Sørum Stana.
«Ferdig rehabilitert, men ikke ferdig»
Kompetansebehov i offentlig sektor for å levere god tjenesteyting.
Elin Veimo Helsefagarbeideren – vår nye medarbeider en ny ressurs!
ARBEIDSGIVERPOLITIKK
God oppvekst – styrket satsing på barn og unge i Sande og Vestfold
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Overgangen skole-lærebedrift, etablering av flere læreplasser i arbeidslivet Prosjektpresentasjon Ragnhild Heggen.
Landsorganisasjonen i Norge
TANKESMIA AS Medieanalyse for Helse Sunnmøre 06. feb 2008.
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Bakgrunnen er brev fra HOD av :
Arbeidslivsfag Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer motivert??
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Budsjettdrøfting i bystyrekomite for oppvekst og utdanning 12. oktober.
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
AKSJON INITIATIVTAKERE: KS NAVO HSH SAMARBEIDSPARTNERE: Sosial –og helsedirektoratet Utdanningsdirektoratet NY UTDANNING PÅ VIDEREGÅENDE SKOLE.
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
 TEMA: FAGSKOLEN SOM KOMPETANSEHEVENDE TILTAK I HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE  I hvilken grad er fagskoleutdanning kjent for arbeidslivet (arbeidsgivere.
Et prosjekt støttet av Helsedirektoratet
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Praksiseksempel fra Lørenskog
Foto: Bjørn Erik Olsen Fag-/nettverkssamling Helse og oppvekstfag Utdanningsavdelingen, Anne Engan Djupvik Foto: Thor-Wiggo Skille.
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse
Hvem er Aksjon helsefagarbeider? Hvorfor? Hva gjør vi?
Kompetanse og lønn – innspill/ utfordringer i Forutsetning og bakteppe: En arbeidsgiverorganisasjon, men tett dialog med kommunene som tjenesteyterne.
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
Hva vet vi om Lærende Nettverk til nå? IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk.
BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET. Barne- og ungdomsarbeiderfaget er en fagutdanning innenfor videregående opplæring. Fagløpet er to år på videregående skole.
Kompetanseplaner - hva har det med oss å gjøre? - hva er det?
1 Muligheter og utfordringer som møter deg når du utdanner deg til helsefagarbeider.
Helsefagarbeideren En presentasjon. Om helsefagarbeideren Erstatter dagens hjelpepleier- og omsorgsarbeider- utdanning 2+2-modellen "Aksjon helsefagarbeider"
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Plankontoret for Groruddalen Metodeutvikling i Groruddalssatsingen Nasjonal konferanse om områdeløft Hotell.
Tranøy kai Foto: Bjørn-Are Melvik Livsmestring – arbeid med psykisk helse i videregående skole Merethe Schjem desember 2015.
LINK Lokale informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg Oktober 2000 Prioriterte grupper - opplæring IKT og lokaldemokrati.
Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn RAPPORT FRA KARRIEREVEILEDNINGSUTVALGET AVGITT TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 25. APRIL 2016.
Fra uønsket deltid til heltidskultur Jostein Bø/HR-sjef i Asker kommune.
EVU på UiO Etter- og videreutdanning av lærere som ‘case’ Utdanningskomiteen 25. januar 2016 Eli Ottesen.
Seksjonskonferanser 2007 Seksjon helse og sosial.
Følgeevaluering av Opplevelseskortet i Møre og Romsdal Heidi Haukelien og Christine Hvitsand 1.
Foto: Thor-Wiggo Skille Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid. Knut M. Nikolaisen 6. November 2015.
Fremtidig behov for ingeniører – 2017
Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør SHP-konferansen, Hamar
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
Kvalitetskommuneprogrammet
Dokument 3:9 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid 28. april 2016.
Skolebasert kompetanseutvikling
UNGES FORUTSETNINGER FOR VIDERE UTDANNING OG FREMTIDIG YRKESDELTAKELSE
Bli med på Yrkesfagenes år 2018
Klimaveikart Agder Presentasjon for kommuner og regionråd
Klimaveikart Agder Presentasjon for kommuner og regionråd
Bred eller smal – rund eller spiss og klar?
Metodeutvikling i Groruddalssatsingen
Skolebasert kompetanseutvikling
RPHO regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Høstrapport – tall og statistikk
Evaluering av «MUSIT Ny IT-arkitektur»
Utskrift av presentasjonen:

Evaluering av prosjektene «AKsjon Helsefagarbeider» og «Bli Helsefagarbeider»

Om evalueringen Mandat og formål Undersøke om prosjektets organisering og metoder har vært treffsikre for å nå målgruppene for prosjektet Undersøke hvorvidt prosjektets tiltak har gitt ønsket resultat med hensyn til hovedmålet om å rekruttere flere helsefagarbeidere Evalueringen ble gjennomført i perioden oktober 2014-januar 2015, på oppdrag for prosjektets styringsgruppe

Om evalueringen Metodisk gjennomføring Dokumentstudier Kvalitative intervjuer Styrings- og prosjektgruppen Aktører i et utvalg fylker og kommuner Fylkesmannsembeter Fylkeskommune Opplæringskontor Videregående skoler Kommuner Helseforetak Private sykehjem Totalt er det gjennomført 55 intervjuer Fokus på opplevd nytte og effekt

Om evalueringen Avgrensninger Et utsnitt – ikke representativt bilde Undersøkelsen er basert på et utvalg fylker og kommuner Størst fokus på den siste prosjektperioden, «Bli helsefagarbeider» Pga. utskiftninger både i prosjektgruppen sentralt og samarbeidsaktører lokalt  Ikke en effektevaluering Fokus på oppfatninger om organisering og tiltak, og den opplevde effekten av dette

Om evalueringen Kort om Prosjektene Prosjektet «Aksjon helsefagarbeider» ble startet i desember 2005, på initiativ fra de tre arbeidsgiverorganisasjonene KS, Spekter og Virke (daværende HSH) Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet var viktige samarbeidspartnere, og finansierte prosjektet. I tillegg ga flere fylkesmannsembeter støtte gjennom Kompetanseløftet 2015. Fokus på oppretting av læreplasser, og innhold og kvalitet i opplæringen I 2010 ble prosjektet omgjort og videreført som «Bli helsefagarbeider», finansiert av Helsedirektoratet alene Prosjektet skulle bidra til å øke rekrutteringen av ungdom og voksne til helsearbeiderfaget Prosjektet har også hatt som mål å bidra til å øke antallet læreplasser i kommuner, HF og private virksomheter, bygge fagets omdømme, og øke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten

Hovedfunn Organisering Arbeidet er i stor grad avhengig av den enkelte prosjektveileder Varierende grad av lokal forankring og involvering Antallet fylker per prosjektveileder og/eller geografisk avstand har påvirket arbeidet Oppleves som en ulempe at ingen av medlemmene i prosjektgruppen selv har vært helsefagarbeidere eller tilsvarende

Hovedfunn Tiltak To sentrale tiltak i prosjektet: Rekrutteringspatruljer Yrkeskonkurranser Konferanser for elever i Vg2 har også vært et viktig tiltak i flere fylker Prosjektveilederne har i tillegg jobbet med informasjonsarbeid på flere arenaer

Hovedfunn Rekrutteringspatruljer Rekrutteringspatruljene oppleves nærmest utelukkende som et positivt tiltak med antatt god virkning på rekruttering av helsefagarbeidere Flere informanter melder om positive tilbakemeldinger fra lærere og skoleledelse ved skolene som er besøkt Flere viser i tillegg til økte søkertall, enten til helse- og oppvekstfag generelt, til Vg2 helsearbeiderfag, eller til lærlingeplass, på skoler der man har hatt besøk av patruljen Som en positiv sideeffekt av tiltaket, trekker flere av informantene frem at deltakerne i patruljene utvikler seg både faglig og personlig gjennom å være med i patruljen Opplæring av patruljene i regi av prosjektet fremheves som en suksessfaktor Enkelte kommuner/fylker har imidlertid ikke hatt en fungerende patrulje i store deler av prosjektperioden

Hovedfunn Yrkeskonkurranser Yrkeskonkurranser oppleves også å være et godt og konstruktivt tiltak Bidrar til å synliggjøre faget, og øke fagets og yrkets omdømme Konkurransene har flere steder utviklet seg til å bli store arrangementer med mange tilskuere, og den lokale pressen har flere steder dekket og rapportert fra disse Bidrar til å vise frem bredden og variasjonen som finnes i fagets arbeidsoppgaver Læringsaspektet ved yrkeskonkurransene trekkes også frem av flere informanter Basert på denne evalueringen synes det noe uklart hvilken betydning tiltaket har for rekrutteringen Forskning viser imidlertid at kjennskap til arbeidsoppgaver i yrket kan forme valg elever tar etter fullført Vg2

Hovedfunn Konferanser og informasjonsarbeid Konferanser for elever i Vg2 har også vært et sentralt tiltak i flere fylker Mål om å informere om læreordningen, få flest mulig elever på Vg2 til å søke om læreplass, og skape en arena der elever fikk mulighet til å møte potensielle fremtidige arbeidsgivere Prosjektveilederne har i tillegg jobbet med informasjonsarbeid på flere arenaer Nasjonale konferanser og utdanningsmesser Kommunikasjon rettet mot arbeidsgivere for å informere om faget, utdanningen, lærlingeordningen, og de ulike tiltakene i prosjektet Informasjonsarbeid overfor ungdomsskoler og rådgivningstjeneste for å informere om utdanningen og faget, og overfor videregående skoler for å motivere elever til å søke læreplass Konferansene og informasjonsarbeidet oppleves som godt, nyttig og informativt

Hovedfunn Vurdering av måloppnåelse Majoriteten av informantene er positive til prosjektet og tiltakene Har satt fokus på faget og yrket Har gitt god hjelp og støtte på lokalt nivå Tilgjengelig statistikk indikerer at arbeidet har gitt resultater Det store flertallet av sysselsatte helsefagarbeidere jobber i kommunal sektor Gjenspeiles også i tilgjengelige læreplasser

Hovedfunn Sentrale Barrierer Manglende kontinuitet i prosjektarbeidet Manglende erkjennelse av, eller bevissthet om, behovet for helsefagarbeidere Deltidsproblematikk Går ut over rekruttering av ungdom, og vanskeliggjør voksne ufaglærtes mulighet til å oppfylle praksiskrav innen rimelig tid Utydelig/ukjent fag (omdømme)

Hovedfunn Anbefalinger for veien videre Forsterket informasjons- og påvirkningsarbeid Fokus på kvalitet i utdanning og læretid Fortsette med rekrutteringspatruljer og yrkeskonkurranser Utvikle tiltak overfor voksne ufaglærte Lokal forankring og tilpasning av tiltak og innsatser

Hovedfunn Anbefalinger 1. Forsterket informasjons- og påvirkningsarbeid Noe av det som ser ut til å hindre flere i å velge helsearbeiderfaget, eller velge å gå ut i lære etter å ha valgt faget i første omgang, handler om de mulighetene som ligger frem i tid Dersom det ikke finnes læreplasser, jobber, eller tilstrekkelig store stillinger, er det nærliggende å anta at ungdom ikke vil velge helsearbeiderfaget Det samme gjelder voksne ufaglærte: dersom det tar for lang tid å fullføre praksiskravet, vil ikke dette fremstå som et attraktivt alternativ for denne gruppen Det vil derfor være viktig å jobbe aktivt overfor arbeidsgivere og lokale beslutningsmyndigheter for å legge forholdene bedre til rette for dette

Hovedfunn Anbefalinger 2. Fokus på kvalitet i utdanning og læretid Samtidig som det pekes på manglende jobber og/eller læreplasser, påpeker flere av informantene at de fleste kompetente og ansvarsbevisste lærlinger får både lærlingeplass og jobb Flere av informantene, i både kommuner og helseforetak, påpeker at en vesentlig andel av lærlingene oppleves å ha for lav kompetanse Det finnes imidlertid flere gode eksempler på kompetanseheving lokalt, til etterfølgelse for andre Spredning av kunnskap om gode lokale løsninger for kvalitets- og kompetanseheving i utdanningen og læretiden foreslås derfor som et fokusområde i fremtiden

Hovedfunn Anbefalinger 3. Fortsette med rekrutteringspatruljer og yrkeskonkurranser Funn fra evalueringen tyder på at de to tiltakene rekrutteringspatruljer og yrkeskonkurranser i all hovedsak oppleves som gode tiltak Mens patruljene synes å virke positivt på rekruttering til faget og til lærlingeplass, synes yrkeskonkurransene i all hovedsak å bidra til å skape blest om faget, styrke fagets omdømme, synliggjøre fagets muligheter, og bidra til læring Det er vår vurdering at disse tiltakene bør videreføres, dersom de fungerer godt og dersom det aktuelle fylket/kommunen har et faktisk behov for nye helsefagarbeidere (og har tilgjengelige stillinger til å dekke dette behovet)

Hovedfunn Anbefalinger 4. Utvikle tiltak overfor voksne ufaglærte Prosjektet har i utgangspunktet hatt et vesentlig større måltall for voksne (3000) enn ungdom (1500) Likevel er inntrykket fra evalueringen at de aller fleste fylker og kommuner hovedsakelig har rettet sin innsats mot ungdom (rekrutteringspatruljer, yrkeskonferanser, rekrutteringskonferanser) Flere av informantene har også uttrykt et ønske om mer hjelp til å inspirere voksne ufaglærte til å ta fagbrev, og å få flere verktøy til å hjelpe dem gjennom denne prosessen Selv om det gjøres mye for å kvalifisere voksne ufaglærte på lokalt nivå, bør dette prioriteres i større grad på sentralt nivå (med konkrete tiltak) dersom dette skal fortsette å være et sentralt mål for arbeidet

Hovedfunn Anbefalinger 5. Lokal forankring og tilpasning av tiltak og innsatser Uavhengig av hvilke innsatser som iverksettes i fremtiden, er det helt sentralt at disse forankres lokalt, at nødvendige aktører involveres, og at samarbeidet får en viss kontinuitet og forutsigbarhet på lokalt nivå I tillegg er det viktig å tilpasse innsatsene til lokale utfordringer og behov: selv om det vises til en fremtidig underdekning av helsefagarbeidere på nasjonalt nivå, opplever ikke alle at dette behovet har manifestert seg i deres kommune Fremtidige innsatser bør derfor i større grad vekte innsatsen opp mot den faktiske situasjonen på lokalt nivå (deretter kan det avgjøres om innsatsen skal rettes mot økte søkertall, flere læreplasser, flere/større stillinger, og/eller kvalifisering av voksne ufaglærte)

End slide Endslide