PROGNOSER 2015 Tariffkonferansen 2015 Ass. generalsekretær Ole Jakob Knudsen

Økonomiske forutsetninger Verden – i bedring? BRICS – stagnasjon i veksten – hva skjer? USA – budsjettstup, gjeldstak, arbeids- og boligmarked – bedring i 2014 Europa – bedring, men fortsatt liten vekst – Tyskland bremses nå? Norge - nedtur? Fortsatt et lite land med åpen økonomi. Oljeskjerming tar slutt, og vi blir mer prisgitt verden omkring oss Boligprisveksten – faller, stopper opp, reverseres? Viktig driver innenlands Penge- og finanspolitikk – renta nær null allerede, rom for mer ekspansiv finanspolitikk (offentlige utgifter)? Konkurransekraft og eksport – svekket krone forbedrer konkurranseevnen i eksportnæringene – lavere kostnader og høyere NOK-pris Kommunene – endrede rammevilkår med ny regjering? Blå-blått – kommunereform er varslet – hva betyr det for de økonomiske forutsetningene? Fortsatt dystre utsikter med hensyn til pensjons- og velferdskostnader i blant annet kommuner og frivillig sektor – aldrende befolkning (utgifter) og lav avkastning på pensjonskapitalen Helseforetakene – foretaksmodellen, finansieringssystemer, fortsatt krav til effektivisering, investeringsbehov

Norsk økonomi Norge har store utfordringer knyttet kostnadsnivået i industrien. Lønnskostnadene i Norge er ca 50 % høyere enn i gjennomsnittet av våre handelspartnere. Reallønnsøkningen i Norge har vært historisk høy de siste 15 årene, men veksten er nå avtagende Fallende oljepris medfører lavere inntekt for staten, høyere arbeidsledighet og mindre investeringer i Norge.

NORGE OG OLJEN… Akademikerne privat – 20. august 2013

Endrede prognoser mot slutten av 2014 – SSB i september og desember http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer?se=Konjunkturtendensene

Lønnspolitisk samarbeid Det er bred enighet om å benytte “frontfagsmodellen” som et inntektspolitisk samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og staten. Tanken bak frontfagmodellen er at den økonomiske rammen – og eventuelle sosiale reformer - fra frontfaget danner en norm for hva som kan oppnås i forhandlingene om de øvrige tariffavtalene. Dette skal blant annet bidra til å gjøre det mulig for konkurranseutsatt eksportindustri å overleve. Det ser ut til at ”frontfagmodellen” fungerte ved tariffoppgjøret i 2014…

Hvem er ”frontfaget”? Fellesforbundet (LO) forhandler med Norsk Industri (NHO) om: Verksteds Overenskomsten (Verft, verksteder, offshore) Teko (Tekstil og konfeksjon) Nexans (Kabel) Teknologi og data (teknologiindustrien) En utvidet frontfagsmodell innkluderer også funksjonærene innenfor de samme forhandlingsområdene (eller NHO-området), ikke bare arbeiderne.

Industriens konkurranseevne Økt globalisering, sterkere internasjonal konkurranse og lavere transportkostnader har medført at stadig større deler av norsk næringsliv utsettes for konkurranse fra utlandet. Industriens evne til å konkurrere både ute og hjemme er viktig for å realisere en balansert økonomisk utvikling. Norwegian…..

Kampen som styringsretten!

LO: Hovedlinjer for mellomoppgjøret 2015 5.Krav til lønn Kravet ved hovedoppgjøret som skal følges opp for annet avtaleår lød: «…å sikre medlemmenes kjøpekraft ved: • En kombinasjon av egne sentrale tillegg, bedring av minstelønnssatser og garantiordninger som fremmer likelønn og motvirker lavlønn.  • Prioritering av kvinnedominerte grupper innenfor sentralt avtalte rammer i offentlig sektor. • Prioritering av likelønn i relevante bransjer i privat sektor» Det foreløpige tallmaterialet fra TBU synes å bekrefte at kjøpekraften ble mer enn opprettholdt for LO s forhandlingsområder i 2014. Vi har ikke grunnlag ennå for å si at siktemålene for lavlønn og likelønn er like godt ivaretatt. Utsikt til svekket grunnlag for særnorsk reallønnsvekst, som hittil på 2000-tallet, innebærer dempet lønnsvekst. Tiltak for lavlønte og likelønnsutvikling er det som i videreføringen av hovedoppgjørets føringer bør gis prioritet.

Tema for tariffoppgjøret 2014 Lønn! (men veldig lite…) Bygge relasjoner mot hovedoppgjøret 2016 (Fellesforbundet og Akademikerne Stat) Markere politisk uenighet?

Rentenivået Norges Banks holdt utlånsrente uendret i 3 år/36 måneder, før den ble senket med ¼ % 11. desember 2014. Utlånsrenten er nå 1,25%. Det ser ut til at Norges Banks utlånsrente vil bli senket til 1% i mars 2015, og at videre utvikling er usikker Forretningsbankenes utlånsrenter har blitt lavere i 2014. Dette er et resultat av større konkurranse i Banksektoren og av banken er ferdig med å øke egenkapitalen. (Bankenes nye solvenskrav)

Arbeidsmarkedet Arbeidsledigheten i Norge øker. Den er nå 3,7%. Det har kommet mer enn 200 000 arbeidsinnvandrere til Norge fra andre europeiske land de siste 10 årene (Polen, Sverige mm). Det er tegn til at noen av disse reiser tilbake når arbeidsmarkedet blir vanskeligere her i Norge Det har forsvunnet ca 10 000 arbeidsplasser innen olje/oljeservice det siste året. Det er så langt ingen tegn til at disse 10 000 ansatte blir arbeidsledige på sikt

Prisutviklingen i 2007-2014 Teknisk beregningsutvalgs (TBU) anslag for 2014: 2,25 % 2014 : 2,0 % 2013 : 2,1 % 2012 : 0,8 % 2011 : 1,2 % 2010 : 2,5 % 2009 : 2,1 % 2008 : 3,8 % 2007 : 0,8 % De siste fem årene har KPI i gjennomsnitt økt med 1,7 prosent. Prisveksten var lavest i 2012 med 0,8 prosent, og høyest i 2010 med 2,5 prosent. Elektrisitetsprisene har vært den dominerende faktoren bak svingningene.

Lønnsutviklingen i 2014 Alle 3,1 % (3,9 %) Næringslivets Hovedorganisasjon 3 ¼ % (4 %) Industriarbeidere (NHO) 3 % (3,5 %) Industrifunksjonærer (NHO) 3 ¼ % (4 ½ %) Varehandel 3,5 % (4 %) Finanstjenester 2,9 % (6,7 %) Statsansatte 3 ¼ % (3,5 %) Kommuneansatte 3 ¼ % (3,7 %) Undervisningssektoren 2 1/3 % (3,2 %)

Årslønnsvekst Ind.arb. Ind.funk. Stat KS Undervi. 2005 3,4 4,3 3,4 3,6 3,0 2006 3,6 4,6 4,5 4,5 2,6 2007 5,5 5,7 5,1 5,3 3,6 2008 5,7 6,3 6,7 7,1 5,7 2009 3,9 4,5 4,4 4,7 4,4 2010 3,6 4,3 4,5 3,7 3,6 2011 4,4 4,7 4,2 4,3 4,3 2012 4,1 4,1 4,1 4,1 4,0 2013 3,5 4,3 3,5 3,5 3,2 2014 3,0 3,25 3,25 3,0 2,3 2004 – 2009 24,1 28,1 26,5 25,7 20,8 2009 – 2014 20,0 22,4 21,1 20,3 18,7

Gjennomsnittslønninger 2014 Industrien (Alle) 538 300 Industriarbeider 432 400 Industrifunksjonær 672 000 Staten 523 800 Kommune 447 100 Undervisning 507 600 Spekter Helse 523 900 Spekter Andre 491 500

Overhenget til 2015 Alle 1,4 % Industriarbeidere 1 % Industrifunksjonærer 1,25 % Staten 2,12 % Kommunene (alle) 1 ¾ % Undervisning 2 ¾ %

Likelønn Naturviterne anser lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor som den største hindringen for likelønn, fordi relativt flere av de kvinnelige akademikerne jobber i offentlig sektor. Likelønnskommisjonen konkluderte med at forhandlingssystemet i offentlig sektor er en av grunnene til at kvinner med høy utdanning ikke oppnår den samme lønnen som sine søstre i privat sektor. Naturviterne i offentlig sektor: Kvinner tjener 3-4 % mindre enn menn, men er 6 år yngre. Det er en god deal for kvinnene 

Lønnsutvikling for ”frontfaget” Offisiell ramme Resultat 2014 3,3 % 3,25% 2013 3,4 % 3,9 % 2012 3,6 % 4,2 % 2011 3,65 % 4,6 % 2010 2,8 % 4,1 % 2009 3,6 % 4,2 % 2008 5,6 % 6,1 % 2007 4,5 % 5,3 % 2006 3,3 % 4,3 % 2005 3,35 % 4 % Gjennomsnittlig differanse (0,7 %) 0,69

Prognose 2014 – Fasit! Fasit Prognose Årslønnsvekst: 3,2 % (3,25 %) Datolønnsvekst: 4,1 % (4 %) Pris- og kostnadsvekst: 2 % (2,5 %) Norges Bank Rentenivå ? (1,5%)

Prognose 2014 Årslønnsvekst: nesten 3 % Datolønnsvekst: 2 % Prisvekst (KPI): 2,5 % Norges Banks rentenivå: 1 %

Eksempler for 2015 Privat (Frontfag) Stat Kommune Årslønnsvekst 3 % 3 % 3 % Prisstigning 2,2 % 2,2 % 2,2 % Reallønnsvekst 0,7 % 0,7 % 0,7 % Overheng 1,25 % 2,12 % 1 ¾ % Lønnsglidning 0,58 % 0,2 % Lønnsvekst 1,75 % 0,3 % 1,1 % (avtalt) Fra 1. mai (1. april) 2,33 % 0,45 % -0,05 %