Selvorganisert selvhjelp Hva er selvorganisert selvhjelp? Hvorfor selvhjelp? Hvordan arbeider en selvhjelpsgruppe? Hvordan komme i gang lokalt? Tromsø 10. juni 2010 Gunn Anita Vang

Nasjonal plan for selvhjelp IS 1212 Hvem er så vi som har invitert til konferansen? Stiftelsen Norsk selvhjelpsforum, driver det nasjonale knutepunktet for selvhjelp, hvis egennavn er Selvhjelp Norge. Selvhjelp Norge drives på oppdrag fra Helsedirektoratet, og er et av de bærende tiltakene i Nasjonal plan for selvhjelp. Den nasjonale satsningen er statlig finansiert, med midler over statsbudsjettet. Men fagforvaltningen på området er satt ut til et miljø som arbeider med utgangspunkt i erfaringsbasert kunnskap. Dette er et viktig signal, det offentliges oppgave er å ikke gjøre selvhjelp til et nytt behandlingstiltak, men å legge til rette for dette som et selvstendig arbeidsområde. Vi kan også slå fast at tverrpolitisk enighet om satsningen på selvhjelp, ikke er begrunnet i ønske om å spare penger, men i et genuint politisk ønske om at menneskers erfaringsbaserte kunnskap skal bli styrket og tatt mer i bruk. Selvhjelp Norge har til sammen 9 ansatte. 4 av disse jobber ved våre nyåpnede distriktskontorer (disse skal jeg si litt mer om senere). Arbeidet med nasjonal plan for selvhjelp og det nasjonale knutepunktet er et utviklingsarbeid, der vi hele tiden skal lære av de erfaringer som gjøres og la disse får betydning for det videre arbeidet. Hvis dere ser på plansjen, ser dere at Norsk selvhjelpsforum driver også et annet stort og viktig arbeid, fullfinansiert av Oslo kommune. Målsettingen i Link Oslo er å gjøre selvhjelpsmuligheten tilgjengelig for Oslo befolkning, eller mer korrekt formulert: ”å forankre selvhjelp i Oslo by slik at denne arbeidsformen kan utvikles til et redskap, som gjør det mulig for den enkelte innbygger å delta i bearbeidingen av egne livsproblem. På denne måten utløses ressurser i form av livskvalitet og trivsel ”. I Link Oslo går mange mennesker i selvhjelpsgruppe, mange er i arbeid eller på vei tilbake til arbeidslivet. Her er det altså mulig å delta i selvhjelpsarbeid for folk som bor i Oslo. Vi har her eksempel på en nasjonal en nasjonal satsning som har hovedfokus på informasjons- og kunnskapsformidling og arbeid med en lokal møteplass, som gjør det mulig for enkeltmennesker å komme i gang med eget selvhjelpsarbeid i selvhjelpsgrupper. Spre erfaringer om selvorganisert selvhjelp, slik at folk kan gjøre bruk av det når de trenger det. 3

Folkehelseperspektivet Frivillighetsmeldinga ”Lat ikkje graset gro att millom grannar” St.meld nr 16 (1993-1994) Opptrappingsplanen for psykisk helse Folkehelsepolitikken. ”Resept for et sunnere Norge” St.meld nr 16 (2002-2003) Samhandlingsreformen Strategiplan for arbeid og psykisk helse Opptrappingsplan for rusfeltet (2010) Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2006 Strategiplanen for arbeid og psykisk helse 2007-2012 4

Rusfeltet og selvhjelp Oppdraget fra Helsedirektoratet: Kartlegge og beskrive selvhjelpstilbudet på rusfeltet Oppsummere/beskrive aktuell forsking om selvhjelp på rusfeltet Komme med forslag til anbefalinger til direktoratet om hvordan selvhjelp som verktøy kan brukes innen rusfeltet og hvordan man skal gjøre selvhjelp kjent blant brukerne, i kommunene og spesialisthelsetjenesten.

Selvhjelp Norges distriktskontor for Nordland, Troms og Finnmark Telefon: 77 71 22 40 Selvhjelp Norge Distriktskontorer

Distriktskontorene - oppdrag fra Helsedir: Være et informasjonspunkt for selvhjelp i sitt dekningsområde. Være en pådriver for utvikling av selvhjelpsarbeid i samarbeid med lokale aktører. Være en faglig ressurs i sitt dekningsområde, blant annet ved å holde foredrag, informasjonsmøter og fagdager. Drive lokal igangsettertrening og etablere nettverk for igangsettere. Samarbeide med lokale møteplasser etter hvert som de etableres. Igangsette grupper i samarbeid med lokale aktører i det område/lokalsamfunnet kontoret er etablert.

Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Helsedirektoratet oppfordrer kommuner, regionale helseforetak, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, NAV-kontor, frivillige organisasjoner og andre interesserte å ta kontakt med distriktskontorene.

Selvhjelpsforståelse Alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres, når livsproblemer oppstår. Selvhjelp er å ta dem i bruk. 9

Selvhjelp er for alle Selvhjelp dreier seg ikke om bruker eller hjelper, men om mennesket. Selvhjelp tar utgangspunkt i det sunne og naturlige, ikke i tillærte roller og mønster. Selvhjelp for hvem? Hvordan være sammen med meg selv når jeg er sammen med andre?

Selvorganisert selvhjelp ”Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Selvhjelp er en prosess, fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv.” Nasjonal plan for selvhjelp IS 1212

”Egenkraftmobilisering (empowerment) er den prosessen som er nødvendig for å styrke og aktivere menneskets egenkraft til å bli kjent med egne problemer, og på denne måten erverve seg nødvendige ressurser for å kunne håndtere hverdagen.” (Talseth, 2000). Etter å ha jobbet litt med grupper, oppleves det viktig å hente fram enda noen mer fundamentale ting ved selvhjelpsgrupper. EGENKRAFTMOBILISERING. Myndiggjøring/bemyndigelse vs egenkraftmobilisering.

”Selvhjelp er å ta utgangspunkt i opplevelsen av eget problem, gå inn i en prosess sammen med andre (speiling) for gjennom denne å erverve innsikt som aktiverer bruk av erfaringer for å oppnå forandring.” (S.Talseth, 2003)

og andre alvorlige livsproblemer Psykisk helse Sunnhet og håndtering av livssmerte. Det dreier seg om hvordan vi kan håndtere sykdom, livskriser, funksjonsproblemer og andre alvorlige livsproblemer på en sunn måte. Hvordan er det å være tilstede her og nå?

Kan vi snakke om det? Psykisk helse Psykiatri

Problemet (smerten) som ressurs og drivkraft for endring Smerten som signal og veiviser

Prosess Å våge å kjenne på egen smerte. Å bli kjent med eget problem. Å sette seg i stand til å målbære eget behov. Å sette seg i stand til å delta.

erfaring Berøre - la seg berøre Bevege Bevisstgjøre Bearbeide Våge å la meg berøre av meg selv – følelser og tanker = fornuft. Sett ord på – kanskje bare inne i meg selv – våge å stå i smerten for å vinne ny kunnskap og erfaring – ny runde… Bearbeide

Sette ord på øyeblikket = selvhjelp Her & nå - Øyeblikket Hva opplever jeg i samspillet med de andre? Hva LAR jeg det gjøre med meg ? Kjenne etter og ta i bruk opplevelsen ”Aha-opplevelsen” Speiling aktiverer endring! Å kjenne på problemene – ikke flykte fra = å overvinne maktesløshet Våge å være i det som er vanskelig. Sette ord på øyeblikket = selvhjelp

Jeg har ansvar for endring Jeg eier muligheten for endring Selvhjelp i 3 setninger Jeg eier problemet Jeg har ansvar for endring Jeg eier muligheten for endring Du kan ikke eie noe du ikke har. Erkjennelsen er først skritt i riktig retning. Å erkjenne makteløsheten.

Selvhjelpsmålsetting Hvordan komme videre ? – ikke Hvorfor har vi det så ille ? Forandring vs løsning! Prosess

Selvhjelp handler om å endre seg selv – ikke De Andre. Like gyldig i alle relasjoner!

Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. Et forpliktende arbeidsfelleskap – en prosess Ikke et kurs --> kunnskap innenfra Ikke tidsbegrenset Rådgivning --> ikke en del av en selvhjelpsgruppe Deltakernes felles ansvar for utvikling i gruppa. Lukket og lederløs, rammene er gruppas ledelse Dele og bytte erfaring og kunnskap Nøytral møteplass for selvorganisert selvhjelp Det er mange ulike måter å drive selvhjelpsgrupper på. Noen har en form for ledelse, selv om vi har lite erfaring med det. Samtalen om hva ledelse er og ikke er er derfor viktig. Spesielt når mange tenker å være igangsettere gjennom sin jobb som profesjonelle hjelpere.

Nøytrale møteplasser Arbeidslivet skal vite om dette! En gratis mulighet for den enkelte til å delta i en selvhjelpsgrupper. Helsefremmende og forebyggende I rehabilitering Parallelt med behandling For mestring av kronisk sykdom Arbeidslivet skal vite om dette! Utvikling En nøytral møteplass for selvhjelp er et sted mennesker kan møtes for å drive selvhjelpsgruppearbeid, uavhengig av problemets merkelapp. Eksempler på slike ”selvhjekpshus” er Link Oslo og Link Lyngen. Men det kan også være enkeltstående selvhjelpsgrupper som for eksempel holder til i en frivillighetssentral. Denne modellen med nøytrale møteplasser for selvhjelp i lokalsamfunnene kalles internasjonalt for Clearinghouse-modellen. Å få flere slike nøytrale møteplasser opp å stå er et utviklingsarbeid. Å støtte opp under lokal etablering av selvhjelpsarbeid er en viktig oppgave for våre distriktskontorer. ”Selvhjelp i arbeidslivet – problemet som ressurs” 20.04.2010 24

Hva kan en selvhjelpsgruppe bidra til? Å håndtere et problem - å leve med Bevissthet - ansvarsmobilisering Mulighet for å bearbeide egen livssituasjon Jobbe med egen psykisk helse… Skyldfølelse avmakt uro angst ensomhet frustrasjon...

Selvhjelpsgrupper 4-8 personer Menn - kvinner 2 igangsettere Alderspredning Ukentlig Lokaler ----------------------------------------------------------- 2 timer Lederløse Lukkede grupper Enkel bevertning Taushetsplikt - Meldeplikt

Selvhjelpsgruppe – en selvhjelpsmøteplass Fellesskap Respekt Gjensidighet Tillit

Selvhjelpsgruppe er en selvhjelpsmøteplass Kunnskap innenfra Samhandling Her & nå Treningsarena

Selvhjelp - en mulighet. Den som eier problemet, må selv ha et behov, være motivert, for endring. Selvhjelp - en mulighet.

Hva skjer i en selvhjelpsgruppe? eget problem Når eget... …er en ressurs.

”POSITIVE” glede/lyst Hva skjer i en selvhjelpsgruppe? ”POSITIVE” glede/lyst oppstemt forelskelse harmoni ”NEGATIVE” sinne sjalusi misunnelse sorg/savn SYMPATI fascinasjon beundring fellesskap kontakt ANTIPATI frustrasjon irritasjon stagnasjon fiendtlighet forakt Gruppe- dynamikk

Virkeligheter - Opplevelser Alle virkeligheter er virkelige nok Den enkeltes bidrag inn i gruppen Respekt for hverandres ulikheter Ulikheter = dynamikk

Våge å komme på banen med seg selv. Hvordan komme igang? Ta en ”runde” hvordan har jeg det her & nå? forventninger - motivasjon Formidle opplevelser den enkelte har i øyeblikket. tanker følelser Våge å komme på banen med seg selv. Ikke si mer enn man kan stå inne for

Hva føler jeg akkurat nå? Hva lar jeg skje med meg nå? Hvordan komme igang? Hvordan har jeg det? Hva føler jeg akkurat nå? Hva lar jeg skje med meg nå? Bli kjent med forsvaret/roller/”symptomer” Bli kjent med ”motstanden” Bruke speilingsmulighetene i gruppen Prosess skapes når deltagere forholder seg til egne følelser i øyeblikket

”Blindgater” Snakke om ting ”utenfor” seg selv ”Klage” gruppe Diskusjonsfora - temagruppe Rådgivning Klikkdannelser ”Hygge” klubb

Ulike stadier i gruppen Forsiktighet Høflighet Fortellerstadiet Lederjakt Lyserød idyll Beskyttelsesmekanismer Maktkamp Ønske om å slutte Oppvåkning ”Moden alder”

Bli igangsetter Egen motivasjon Formidle egen prosess Formidle selvhjelpsforståelse og erfaringer

Roller Privat Profesjonell (Igangsetter) Personlig

Igangsetterrollen Opplæring av igangsettere Formidle selvhjelpsforståelse og erfaringer Tilstede med seg selv Drive selvhjelp Bruke egen prosess --> kjenne på egen smerte 4-6 ganger --> tilbaketrekning Praktisk tilrettelegging Invitasjon og telefon før første møte Lokaler

Bli igangsetter En ”god” igangsetter Grunnforståelse av hva selvhjelp er Erfaringer -->det nytter Egen prosess Tilstedeværelse Våge å være usikker Fra ”leder” til ”menneske”

Praktiske oppgaver for igangsetting Skaffe lokaler til gruppen i oppstartfasen Invitere til første gruppemøte og legge praktisk til rette Være med gruppen 4 – 6 ganger

Igangsetteropplæring Tromsø 6. og 7. oktober 2010 På Sydspissen Hotell Påmelding: www.selvhjelp.no