Samhandlingsreformen og kommunene - innlegg høstkonferansen Agder

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Tove Karoline Knutsen 3. februar 2010.
Videreutvikling og ny organisering
Samhandlingsreformen; Intermediæravdelingens plass? Samarbeidsseminar Hallingdal - Alta Ål 14. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Kommunen og samhandling - utfordringer
Samhandlingsreformen Eldrerådskonferanse, Honne 19. september 2012 Gunvor Øfsti, SI.
Samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
KS Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
Haugalandsløftet Møte i styringsgruppen Kari Ugland, samhandlingssjef.
Samhandling for et friskere Norge
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
NFF-møte Dagsorden • Samhandlingsreformen intensjoner • Områder i Samhandlingsreformen i 2012 • Virkemidler i 2012 • Avtaler med sykehuset – samarbeid.
- Samhandlingsreformen –
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
Forventninger til vegen videre
Statssekretær Roger Ingebrigtsen Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Dagkirurgisk forum, 8. januar 2010 Samhandling mellom primærhelsetjenesten og dagkururgiske.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Helse- og omsorgspolitikk •Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid •Bedre samhandling mellom kommuner.
Samhandlingsreformen – en mulighetsreform Høstkonferansene 2009.
Gjennomføring av Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
SAMHANDLINGSREFORMEN ORIENTERING BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL, OMSORG
NAMDALSKONFERANSEN OKTOBER 2011 HVORDAN VELGER KOMMUNENE I MIDTRE NAMDAL Å MØTE UTFORDRINGENE I SAMHANDLINGSREFORMEN Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen.
Samhandlingsreformen og nye helselover Sentermøte 15. desember 2011 Wenche Jensen.
Samhandlingsreformen Høstkonferansene 2010
Samhandlingsreformen, - på veg til en reform Forutsetninger og muligheter Strategikonferansen KS Finnmark, Alta 10. februar 2010 Magne Nicolaisen, regiondirektør.
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Utvikle standardisert analyse og kunnskapsbase Et samarbeid mellom Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Helseforetaket i Nord-Trøndelag og Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag.
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Toril Lahnstein Divisjonsdirektør Divisjon primærhelsetjenester
Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv
Samhandlingsreformen – erfaringer Christine Furuholmen 13. september
Hans Seierstad, Leder i KS i Oppland og ordfører i Østre Toten Begrensninger og muligheter Dialogkonferansen 2011.
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Kommunenes rolle i den nye helsereformen Nils Fr. Wisløff rådmann i Drammen kommune og medlem i helsereformens ekspertgruppe.
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Samhandlingsreformen – Hva skjer?
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlings- reformen Rådmann Arve Semb Christophersen Larvik kommune Larvik – der det gode liv lever!
Helse, samhandling og kommunene Bjørn Gudbjørgsrud KS –
Kommunalt ansvar for overgrepsmottak Høstkonferansen KS Sør-Trøndelag, Røros Leif Edvard Muruvik Vonen, ass. kommuneoverlege.
Samhandlingsreformen Høringskonferanse Tromsø 7. desember , Bodø 8
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse.
Helseforetakene og kommunalt selvstyre i skjønn forening
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
Samhandlingsreformen: Nye utfordringer, nytt lovverk, økonomiske virkemidler m.v. Konsekvenser for kommunene Forelesning – Fagskole i kommunehelsetjenester.
Follo – et spennende utgangspunkt Befolkning Enebakk Frogn Nesodden Oppegård Ski Vestby Ås
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
Utfordringer Interkommunalt samarbeid Samhandlingsreformen.
SiS – Førde Samhandlingsreformen fra ord til handling Politisk rådgjevar Tord Dale.
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Samhandlingsreformen – St. meld nr 47 ( )
SAMHANDLINGSREFORMEN Rett behandling - til rett tid - på rett sted
Halvdan Skard 2. September 09
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Utskrift av presentasjonen:

Samhandlingsreformen og kommunene - innlegg høstkonferansen Agder Per Kristian Vareide, fagsjef KS 08.04.2017

“Before I speak, I have something important to say.” (Groucho Marx) 08.04.2017

Virkemidler i samhandlingsreformen Lover og forskrifter Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Ny lov om folkehelsearbeid Nasjonal helse- og omsorgsplan Virkemiddel for realisering og videreutvikling av nasjonal helse- og omsorgspolitikk En konkretisering av samhandlingsreformen, herunder utfordringsbildet Finansieringsmodeller Nasjonale faglige retningslinjer Avtalesystem Nasjonal rammeavtale Regionale/lokale planer Arénaer for jevnbyrdig dialog 08.04.2017

Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler og kommunerollen De facto Incitament? Ansvar og myndighet Oppgaver Finansiering Fullfinansiering? De jure Samsvar? De statlige virkemidlene i Samhandlingsreformen er i hovedsak: Lovverk Finansiering Oppgaver (som delvis defineres av lov og finansiering, men også framkommer i Nasjonal helseplan) Den framtidige kommunerollen avhenger av hvordan lov, finansiering og oppgaver defineres, hvordan dette skaper en helhet og sist – men ikke minst – hvordan den enkelte kommune bruker og utnytter det handlingsrom og det mulighetsrom som skapes av de ovenfor nevnte statlige tiltakene. Lov- og avtaleverk 08.04.2017

Før – i stedet for – etter sykehusbehandling… Før sykehusinnleggelse: Økt vekt på forebygging. En oppgave kommunene ikke har mye erfaring med Usikker effekt og gevinsten kommer på lang sikt, og hentes ut andre steder enn i kommunehelsetjenesten I stedet for sykehusinnleggelse Tidlig intervensjon – spesielt i forhold til kronikergrupper Alternativ til ø-hjelp innleggelse på sykehus – et kommunalt ”hastetilbud”? Hva er omfanget av ”unødvendige” sykehusinnleggelser? Etter Forsterket sykehjem Oppfølging av pasienter etter sykehusinnleggelse ”Hospial at home” - hjemmesykehustjenester Kan samhandlingsreformen erstatte den ”stille reformen” – at kommunene i en årrekke har opptatt oppgaver fra spesialisthelsetjenesten? 08.04.2017

Oppgaver i kommunehelsetjenesten: Nærhet Tjenester som med fordel tilbys i eller nært hjemmet Horisontal integrering Tjenester som bør/må samordnes internt i kommunene Effektivitet Tjenester det samfunnsøkonomisk er lønnsomt å legge til kommunehelsetjenesten Kvalitet Tjenestetilbud som kvalitativt bedre kan tilbys i kommune-helsetjeneste Døgnplasser for observasjon, etterbehandling, lindrende behandling, rehabilitering og habilitering Tverrfaglige team, herunder ambulante team og distriktsmedisinske sentra Lærings- og mestringstilbud og egenbehandling Forebygging, tidlig intervensjon og lavterskel tilbud innen psykisk helsevern og til rusavhengige Forsterkede bo- og tjenestetilbud i kommunen ved psykiske lidelser Ambulante team og distriktspsykiatriske sentra Dette ble forelagt RU og HST i desember, med full støtte til å være tydelige ifht oppgaver. Kommunenes styrke ligger i å tilby generalistkompetanse nært den enkelte bruker 08.04.2017

Finansielle virkemidler Finansielt ansvar fra 2012 for utskrivningsklare pasienter fra dag én En generell medfinansieringsmodell for alle pasienter legges sannsynligvis på is. I stedet vurderes: Medfinansiering for somatiske pasienter over 80 år Medfinansiering for medisinske innleggelse/behandlinger Kommunal medfinansiering av psykiske helse og rusbehandling må utredes videre – og KS er svært skeptiske til slik medfinansiering nå. Vil slik medfinansiering gi kommunene et incitatment til å iverksette tiltak som reduserer sykehusinnleggelser? Hva kreves av kommunal ”bestillerkompetanse” for å ivareta et medfinansieringsansvar? 08.04.2017

Ny kommunehelse- og sosialtjenestelov Harmonisering av tjenester som i dag er regulert i sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Vil forsterke og tydeliggjøre kommunenes ”sørge for” ansvar! Kommuneoverlegen vil sannsynligvis ”bestå” Vil kommunenes ”sørge for” ansvar balanseres med en tydeliggjøring av kommunenes myndighet? Vil kommunenes ansvar og oppgavedeling i forhold til spesialisthelsetjenesten bli tilstrekkelig avklart? 08.04.2017

Kommunerollen Kommunerollen Oppgaver Finansiering Lov- og avtaleverk Kommunene får større ansvar og flere oppgaver (eks pålagt plikt til å ta i mot ”øyeblikkelig hjelp” Kommunene vi kunne få finansielle virkemidler til å påvirke oppgave-fordelingen mellom kommunene og helseforetakene Lovverket vil forsterke kommunenes ”sørge for” ansvar – altså kommunenes plikt. Viktig at lover og forskrifter også tydeliggjør kommunenes myndighet Statlige virkemidler gir nye rammebetingelser, men den framtidige kommunerollen vil i stor grad avhenge av de grep kommunene selv gjør! Oppgaver Før, i stedet for, etter Flere oppgaver Mer kompetansekrevende oppgaver En mer robust kommunehelsetjeneste? Finansiering Tilstrekkelig økning i rammen? Medfinansieringsmodell? Betalingsplikt fra dag 1 (utskrivningsklare pasienter) Lov- og avtaleverk ”Sørge for” ansvaret En myndiggjort kommune? Helsetjenesteloven versus kommuneloven 08.04.2017

Samhandlingsreformen: Behov for ledelse og styring Kommune-rollen Ledelse og styring Oppgaver Finansiering Lov- og avtaleverk 08.04.2017

Samhandlingen mellom kommuner og helseforetak Helseforetakene er spesialiserte og diagnosefokuserte. - Helsetjenestefokusert - Foretaksorganiserte Kommunene er mange og ulikt organisert - Fokus på funksjonsevne - Demokratisk styring Helse bare en av mange oppgaver ”Asymmetrisk” samarbeid Hvordan sikre likeverdighet, og unngå at ”kjøttvekta” teller? Kommunene må håndtere ulike samarbeidslinjer – intrakommunalt samarbeid, interkommunalt samarbeid og samarbeid med helseforetakene Helseforetakene har ett fokus, kommunene har mange andre oppgaver enn ”helse”. Kommunene er ulike og vil kunne ha ulike løsninger og prioriteringer – aksept for lokaldemokratisk styring? Asymetri i styringslinjene, i forhold til ansvar og myndighet. Det er og vil bli noen utfordringer i samhandlingen 08.04.2017

Avtalesystemet Det vil bli lagt stor vekt på avtaler – de vil bli ”obligatoriske” Sannsynligvis et ”hierarki” av avtaler Sentral rammeavtale Individuelle avtaler mellom det enkelte helseforetak og den enkelte kommune Det forventes at det blir en forskriftsfesting av avtaler med tilhørende minstekrav til hva avtalen skal regulere Innleggelsesrutiner og utskrivningsrutiner Kompetanseutvikling og samarbeid Konfliktløsningsprosedyrer Hvordan sikre likeverdighet mellom kommuner og helseforetak? Hvilke krav stilles til forhandlingskompetansen og innsikt i avtalerettslige spørsmål i kommunene? 08.04.2017

Partenes erfaringer med samarbeid Andelen som opplever gode erfaringer med samarbeidsformer: 08.04.2017

Kommunene og legetjenesten Fastlegereformen har vært en suksess og på mange måter løst de utfordringer den var ment å løse Ulempene og utfordringene knyttet til fastlegereformen trer tydeligere fram når samhandlingsreformen skal implementeres Samhandlingsreformen gir behov for en mer integrert legetjeneste i kommunene En styrking av kommunenes ”sørge for” – ansvar og økt statlig styring gjennom kvalitetsindikatorer og –standarder gir et økt kommunalt behov for styring av legetjenesten. Det er særlig tre forhold som krever styring: Sikre befolkningen tilgang på legetjenester og medisinsk hjelp Sikre at kvaliteten i legetjenesten er tilfredsstillende og møter nasjonale krav Sikre en riktig prioritering av ressursene i kommunehelsetjenesten 08.04.2017

Styring av fastlegene Sannsynlige forslag: KS mener: Kommunene får utvidet ansvar (styringsrett?) for allmennlegetjenesten Forskrift som presiserer at fastlegen får et tydelig ansvar for alle pasienter på lista Nasjonale kvalitets- og funksjonskrav for allmennlegetjenesten med krav til rapportering Endret finansieringsmodell for fastlegeordningen? Allmennlegetjenesten er en integrert del av en samlet kommunehelsetjeneste Det er behov for en forsterket legetjeneste i kommunene Fastlegeordningen har vært en historisk suksess, men alternative tilknytningsformer må også være mulige Kommunalt ansvar må balanseres med reell kommunal myndighet På hvilke områder det er behov for større kommunal styring og hvilke styringsvirkemidler er egnet? På hvilke områder har kommunene behov for mer kompetanse og ressurser for å utøve styringsretten de allerede har 08.04.2017