Kritisk teori: Habermas og Skjervheim SOS4000 Kritisk teori: Habermas og Skjervheim
Oversikt over forelesningen 1) A. Giddens 2) J. Habermas 3) H. Skjervheim
1) Giddens: modernitetsforståelse Egenart: dynamikk Årsaker: - atskillelsen av tid og rom - utleiring: symbolske tegn og ekspertsystemer - institusjonell refleksivitet Selvet: refleksivt Tillit: - ansiktsløs - ansiktsbasert: ”rene” forhold
2) Habermas: generelt Kommunikativ handling: språklig enighet Livsverden: kultur, institusjon, person Systemets kolonisering av livsverden Det demokratiske maktkretsløp
2) Habermas: utopier Fremtidsorientering: utopisk bevissthet A) basert på arbeid B) basert på kommunikasjon
2) Habermas: moderne solidaritet Utgangspunkt: tradisjonelle ordens sammenbrudd Nei: marked og byråkrati Ja: demokratisk statsborgerskap: frihet og likhet - abstrakt og universelt - rettslig institusjonalisert - avhengig av dmkretsløp
2) Habermas: borgerlig offentlighet Representativ offentlighet: konservere og legitimere makt Borgerlig offentlighet: - privatfolk samles til publikum - åpenhet: universell inklusjon - herredømmefri: kraften i det bedre argument - funksjon: kritisere makten - etablere offentlig mening
2) Habermas: borgerlig offentlighet Offentlighetens strukturelle forutsetninger: - skille stat vs. samfunn: ”liberal” kapitalisme Strukturendring: - skillet stat vs. samfunn utviskes: ”organisert” kapitalisme Resultat: offentlighetens ”reføydalisering”: - uselvstendig publikum (”kulturkonsumenter”) - statlig propaganda - reklame - mediemakt
3) Skjervheim A): Mennesket som objekt Tilskuer Positivisme Fremmedgjøring B): Mennesket som subjekt Deltager Meningsfortolkning Kritisk teori