Kritisk teori: Habermas og Skjervheim

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
VITENSKAPEN OM SAMFUNNET
Advertisements

Parsons og Merton Dahrendorf Luhmann, og differensiering
Forelesning 20: Modernitet og Modernisme
RELASJONSKOMPETANSE Viktig i institusjoner, ledelse, salg og kundebehandling, vennskap, familie.
Makt og Global Styring Ole Jacob Sending NUPI. Globalisering –Globalisering: • Verden blir ”mindre” (tid/rom) • Spredning av ideer og problemer • Ofte.
Danning i skolen – et truet prosjekt?
Kursmøte 3 På-vei-mot f(x) setninger.
Idrettspolitikkens viktigste virkemiddel – idrettsanleggene! Professor, dr. philos Jan Ove Tangen.
Planlagt kommunikasjon 2:4
Frivilligheten en ressurs i folkehelsearbeidet, men til hva og hvordan? • Det offentlige og frivilligheten i et mangeårig og skiftende fellesskap • Veksten.
Sosiologi i barnehagen
Helseøkonomi Forelesning nr. 8.
Prosjektskisse Status så langt…. November 2011
Oversiktsforelesning-2003
Utvikling av basiskompetanse på grunnlag av samfunnsfag
Klassiske hverdagslivsteorier
Moderne makrososiologi
Goffman, Garfinkel og Giddens
INNFALLSVINKLER Styringsmekanismer Skolens funksjoner
Offentlig meningsdannelse og rasjonell politikk
Forelesning 19: Forklaring og Forståelse i Menneske- og Samfunnsvitenskapene Narve Strand.
Strilatun, Seim 5.Februar 2010
Norsk Monitor Synovate Norge.
Kriminalitetsforståelser
EXFAC03-MVIT forelesning 1: introduksjon
Erik Oddvar Eriksen ARENA Senter for europaforskning, UiO Er post-nasjonalt demokrati mulig?
Gir avsløringer økt tillit eller omdømmesvikt? Finansnæringens autorisasjonsordninger 12. juni 2014 Anders Solheim | daglig leder
Vedlegg 1 kompetanseveileder
Styrer og mangfold Styreakademiet 15. september 2005 Elisabeth Grieg.

SOS4000 – Moderne sosiologisk teori
1 Statsråd Erna Solberg, Utfordringer for kommunesektoren: Strukturreform, regionalisering og moderniseringsbehov.
Regional utvikling Norge II Bjørnar Sæther SGO 1001.
Med kikkerten for det blinde øyet? Innlegg på nHS’ prosjektledersamling Hallgeir Gammelsæter.
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
Regional utvikling Norge II Bjørnar Sæther SGO 1001.
Forelesning nr. 3 Er emosjoner medfødte og universelle eller sosialt konstruert? Hvordan tilnærme seg et studie av emosjoner?
Oversiktsforelesning HIS1300, 15. mars 2010
Realisme Bjørnar Sæther SGO 4000 H-05. Realismen i kontekst Realismen ble utviklet på 1970-tallet som et forsøk på å kombinere en strukturell analyse.
1 Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Trondheim, 14. januar 2005 Om gulrot, pisk og hva regjeringen vil med kommunene.
Prosess og ferdigheter innen spesialpedagogisk rådgivning
Identitet og subkultur SAM 1
Berit Bratholm: Forelesning
Berit Bratholm: Utdrag fra Mattias Øhras forelesning:
Likeverd som prinsipp, utfordringer og muligheter Pedagogiske konsekvenser for likestillingsarbeid og toleransebygging i barnehager (og ellers) Forelesning.
Den nye moderniteten Olve Krange og Tormod Øya 2005 Av: Solveig Roth Høgskolen i Vestfold 2009.
Trender, stil og subkultur Forelesning 25. november 2009 Ungdomskunnskap Arnbjørg Engenes.
PED2300 – høsten Rønnaug Sørensen
Hvorfor skal vi ha barnehager?
KRIMINALITET SAM 1 Forelesninger uke Arnbjørg Engenes.
Verdens beste land å vokse opp i? forpliktelse.html?id= Engelstad(2005)
Den samfunnskapte virkelighet (2) Berit Bratholm.
Hvorfor skal vi ha barnehager?
Hva er demokrati Litteratur: Engelstad (2005)Hva er makt. Larsen og Slåtten (2006)En bok om oppvekst Forelesning 8 mars - 07.
Journalistikkforskning som kulturstudier? Sigurd Allern, forelesning 18. september 2007.
Sosial kontroll Sosial kontroll består av tre gjensidig avhengige prosesser: Sosialisering – at nye medlemmer av samfunnet lærer seg viktige verdier Normdanning.
1 Kan en evig og personlig Gud eksistere?. 2 Kan vi tenke at Gud finnes? Finnes en grunnleggende årsak til alt? Finnes en grunnleggende årsak til alt?
Hva er de viktigste utfordringene for en rektor? Rektor Sigmund Grønmo UHRs rektorskole 24. september 2007.
Pluralisme; Muligheter og utfordringer Praktiske og ideologiske konsekvenser Innledning til et spesialpedagogisk svar på normalitets-/avviksspørsmålet.
Kommunikasjon I personlig kommunikasjon er vi både sendere og mottakere og kommunikasjonen kan være verbal eller ikke-verbal I massekommunikasjon blir.
Hverdagsmakt Etter foredrag/inspirasjon av Stine Marlen Henriksen på SOR-konferansen Innrømmer glatt: dette er ikke noe jeg har sugd av eget bryst.
Ressursfokus vs mangelfokus
Tidlig relativisme Som en kritikk av evolusjonismen som insisterte på at alle samfunn lot seg sammenligne ut fra en målestokk. Som en kritikk mot den evolusjonistiske.
MEVIT03-MVIT forelesning 6
MEVIT03-MVIT Thompson: Media and Modernity
Status for arbeidet med ny kulturmelding - en løypemelding.
Arbeiderpartiet - Høyre
12. Organisasjonsutvikling
12. Organisasjonsutvikling
Menneskeretter og demokrati som skolefag.
Utskrift av presentasjonen:

Kritisk teori: Habermas og Skjervheim SOS4000 Kritisk teori: Habermas og Skjervheim

Oversikt over forelesningen 1) A. Giddens 2) J. Habermas 3) H. Skjervheim

1) Giddens: modernitetsforståelse Egenart: dynamikk Årsaker: - atskillelsen av tid og rom - utleiring: symbolske tegn og ekspertsystemer - institusjonell refleksivitet Selvet: refleksivt Tillit: - ansiktsløs - ansiktsbasert: ”rene” forhold

2) Habermas: generelt Kommunikativ handling: språklig enighet Livsverden: kultur, institusjon, person Systemets kolonisering av livsverden Det demokratiske maktkretsløp

2) Habermas: utopier Fremtidsorientering: utopisk bevissthet A) basert på arbeid B) basert på kommunikasjon

2) Habermas: moderne solidaritet Utgangspunkt: tradisjonelle ordens sammenbrudd Nei: marked og byråkrati Ja: demokratisk statsborgerskap: frihet og likhet - abstrakt og universelt - rettslig institusjonalisert - avhengig av dmkretsløp

2) Habermas: borgerlig offentlighet Representativ offentlighet: konservere og legitimere makt Borgerlig offentlighet: - privatfolk samles til publikum - åpenhet: universell inklusjon - herredømmefri: kraften i det bedre argument - funksjon: kritisere makten - etablere offentlig mening

2) Habermas: borgerlig offentlighet Offentlighetens strukturelle forutsetninger: - skille stat vs. samfunn: ”liberal” kapitalisme Strukturendring: - skillet stat vs. samfunn utviskes: ”organisert” kapitalisme Resultat: offentlighetens ”reføydalisering”: - uselvstendig publikum (”kulturkonsumenter”) - statlig propaganda - reklame - mediemakt

3) Skjervheim A): Mennesket som objekt Tilskuer Positivisme Fremmedgjøring B): Mennesket som subjekt Deltager Meningsfortolkning Kritisk teori