International Computer and Information Literacy Study Inger Throndsen, ILS/UiO Geir Ottestad, Senter for IKT i utdanningen Seminar NHO,

Om ICILS den aller første internasjonale studien av elevers digitale ferdigheter en IEA-studie (The International Association for the Evaluation of Educational Achievement) 138 skoler i Norge deltok – 20 elever, 15 lærere, rektor og IKT-ansvarlig fra hver skole komponenter i undersøkelsen: – en 60 minutters (30 min x 2) digital prøve til elevene (9. trinn) – spørreskjema til elever, lærere, rektor og IKT-ansvarlig – en nasjonal kartlegging den digitale prøven tok utgangspunkt i en autentisk situasjon (f.eks. rockebandkonkurranse på skolen) godt samsvar mellom beskrivelsen av digitale ferdigheter i rammeverket for ICILS og det norske rammeverket for grunnleggende ferdigheter

Digitale ferdigheter – resultater for deltakerlandene

Inndeling av ICILS-skalaen i ferdighetsnivåer Norge = 537 skårpoeng

Hva kjennetegner elever på ulike ferdighetsnivå? Nivå 1 kjenner elementære kommandoer kommuniserer digitalt på et elementært nivå Nivå 2 kan lage enkle digitale produkter har noe forståelse for sikker bruk av IKT Nivå 3 kan lage digitale produkter kan søke etter og finne digital informasjon kan vurdere om informasjon er troverdig Nivå 4 er svært presis i utforming av digitale produkter søker bevisst etter informasjon ut fra formålet vurderer effektivt om informasjon er presis, troverdig eller partisk

Fordeling på ferdighetsnivåer

Norske jenter presterer bedre enn guttene Gjennomsnittsskår (SE) Jenter548 (3.1) Gutter525 (2.8)

Kjønnsforskjeller i alle land

Norske elevers IKT-bruk HjemmePå skolen 75 % bruker datamaskin daglig8 % bruker datamaskin daglig Fritidsaktiviteter (ukentlig): Høre på musikk – 91 % Se på video – 75 % Skoleaktiviteter (ukentlig): Søke etter informasjon – 54 % Bruke oppslagsverk på nettet – 47 % Lage dokumenter – 31 % 52 % rapporterer om ukentlig IKT-bruk

Har du lært følgende på skolen? Prosentandel som svarer «ja» Bruke datamaskin til å presentere informasjon88 Bruke datamaskin for å få tilgang til informasjon86 Avgjøre hvilken informasjon som er relevant82 Vurdere om du kan stole på informasjon på nettet 79 Finne ut hvor en skal se etter informasjon om et ukjent tema 72

Hvem har hovedsakelig lært deg følgende? Jeg har for det meste lært det selv Lærerne mine Familien min Kommunisere på Internett 7616 Finne informasjon på Internett Lage dokumenter til skolearbeidet

Norske elevers bruk av IKT i fag

IKT-bruk i fag

Eksempel på oppgave (2) Sette inn skjermbilde, oppgave hvor norske elever gjør det svakt

Resultat e-post oppgave Forklare at en ikke-personlig hilsen i en e-post viser at avsenderen ikke kjenner mottakeren Prosent riktig svar ICILS gjennomsnitt25 Norge30 Polen34 Slovenia16 Danmark*34

Stor oppgave Digital produksjon; lage en plakat

Stor oppgave Digital produksjon; lage en plakat

Stor oppgave Digital produksjon; lage en plakat

Resultater stor oppgave Digital produksjon; lage en plakat InnholdProsent riktg svar Relevant informasjon er valgt ut og tatt med på en plakat16 Beholde opprinnelig størrelsesforhold i et bilde29 Tar bort unødvendig innhold i plakatteksten30 Designe og bruke god layout for tekst i en plakat38 Bildenes layout i en plakat39 Velge informasjon ut fra gitte kriteria47 Tekst og bakgrunnsfarge har nok kontrast til å være lesbart48 Bruker hele siden til plakaten50 Velger relevante bilder til plakaten53 Lager en passende layout for tittel på en plakat69 Fargevalget er kontinuerlig og understøtter meningsinnholdet på en hel plakat 81

Hva påvirker prøveresultatet? Hjemmebakgrunn (antall bøker og foreldrenes yrke) – Forklarer ca. 10 % av variasjon i prøveresultatet Elevers ambisjoner om fremtidig utdanning – Ambisjoner om høyere utdanning forklarer ca. 5 % av variasjon i prøveresultatet Kjønn – Forklarer ca. 4 % av variasjon i prøveresultatet Elevers dataerfaring og bruk av datamaskin hjemme – Ukentlig bruk forklarer ca. 4 % av variasjon i prøveresultatet

Lærernes holdninger til IKT-bruk (positive utsagn)

Lærernes holdninger til IKT-bruk (negative utsagn)

Prosentandel lærere som ofte bruker digitale verktøy i undervisningen (i de fleste timene/i alle eller nesten alle timene)

Kompetanseheving innen IKT En liten andel av lærerne har deltatt på kompetansehevingstiltak – kurs om integrering av IKT i undervisningen (28 %) – kurs i fagspesifikke digitale ressurser (22 %) 52 % mener skolen ikke har lagt til rette for at de skal få utviklet sin IKT-kompetanse

Skoleleder Lave tall for kompetanseheving sammenlignet med internasjonalt gjennomsnitt – 58 % oppgir at flertallet av lærerne deltar på kurs i bruk av IKT i undervisningen i regi av skolen (68 %) – 22 % oppgir at flertallet av lærerne observerer kolleger som bruker IKT i undervisningen (44 %) – 7 % oppgir at flertallet av lærerne deltar i et praksisnettverk om bruk av IKT i undervisningen (29 %)

IKT-ansvarlig Faktorer som hindrer IKT-bruk i undervisningen: – mangelfulle IKT-ferdigheter hos lærerne (77 %) – ikke nok datamaskiner som kan brukes i undervisningen (65 %)

Oppsummering Norge plasserer seg i en gruppe med høyt presterende land 30 % av elevene er på nivå 3 eller høyere 24 % av elevene er på nivå 1 eller lavere Selv om lærerne er positive til bruk av IKT, er det beskjeden bruk i fag Elevenes IKT-erfaringer skjer hjemme Et fåtall lærere har deltatt på kurs eller lignende kompetanseheving IKT-ansvarlige anser manglende lærerkompetanse som den største hindringen for bruk av IKT i undervisningen

Oppsummering Vi har et godt utgangspunkt for at alle elever i ungdomsskolen skal få gode digitale ferdigheter – utstyr – holdninger blant lærerne – digitalt erfarne elever Norske elever er i dag avhengig av god sosial bakgrunn og ildsjeler blant lærerne for å kunne bruke IKT til å lære fag

Lærerutdanningen må løftes digitalt Nyutdannete lærere (Gudmundsdottir mfl., 2014): 79 % av lærerne ønsker kompetanseheving i IKT TALIS 2013: Ønske om undervisningskompetanse i IKT nr 2 SMIL (Krumsvik mfl., 2013): lavest digital kompetanse blant de yngste og eldste lærerne Forpliktelse om bruk nødvendig

Kortrapport – hjemmesiden til ILS, IKT-senteret og Udir Sette inn forsiden på kortrapporten Hovedrapport 2015 Sette inn bilde av en bok med hovedrapport 2015 på

Ove Hatlevik Forsker, Senter for IKT i utdanningen Kontekstualisering – digitale ferdigheter i samfunnet

Grunnleggende ferdighet betyr ikkje at den er grunn eller elementær Det er en nøkkelferdighet/-kompetanse «Å kunne bruke IKT» er en grunnleggende ferdighet

Elever har ulike erfaringer ved skolestart

Hva er dette?

Avhenger av hvem vi spør ‘Møtested’ (sted ‘å henge’) Verktøy Underholdning Livsverden

Hyppigere og mer variert bruk hjemme (for mange elever) Møte venner / familie Kildekritikk Musikk TV ‘Legge planer’ Spille Programmere Utregninger Digitale tekster Opphavsrett Digital dømmekraft som personvern og sikkerhet Kritisk bruk

​1) lære på egen hånd? ​2) lære sammen med andre? ​3) lære å dele med hverandre? Hvilke egenskaper trenger barn og unge for videre læring?

Hva er kjennetegn ved fremtidens yrker? ​Jobbe alene - sammen med andre? ​Arbeidsintensive - kunnskapsintensive? ​TeknologiFRI - teknologiPREG?

Teknologipreget arbeids- og samfunnsliv Pågått over tid: Historisk: Dampmaskin, telegraf, telefon, etc. In The Age Of The Smart Machine: The Future Of Work And Power (Zuboff, 1989) Eurydice (2010) viser at 94 % av arbeidsgjevarane forventer at nye tilsette har digital kompetanse Digital agenda for Norge / EU Horizon 2020: EU Research and Innovation programme

Hva kan dette bety for de 24% av elevene som er under eller på nivå 1?