Hvordan lykkes som skoleeier? Professor Thomas Nordahl, Fagernes, 08.09.09

Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i videregående opplæring er lav Den viktigste grunnen er at variasjonen mellom norske elever er svært stor. Vi har en for stor andel av elever som gjør det for dårlig i skolen. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en stor del av variasjonen i resultatene. Dette er bakgrunnsvariabler som skolen i dag ikke klarer å kompensere for. Mange elever får ikke en tilpasset opplæring.

Forståelse av tilpasset opplæring/undervisning Individualisering Individualisering av opplæring ved f.eks. individuelle utviklingsplaner, arbeidsplaner, læringsstiler, ansvar for egen læring, ulik gruppeinndeling Nivådifferensiering, spesial-undervisning, segregering Fokus på indre motivasjon Vektlegging av individet framfor fellesskapet. Kollektivisering Samarbeidskultur i den enkelte skole Inkludering og sosial deltakelse i fellesskap Fokus på kollektive tilnærminger i undervisningen i tillegg til individuell tilpasning. Fokus på både indre og ytre motivasjon. Vektlegging av struktur og tydelighet i undervisningen. Læreren som leder

Thomas Nordahl

Thomas Nordahl

Thomas Nordahl

Thomas Nordahl

Thomas Nordahl

Spesialundervisning under Kunnskapsløftet Effektundersøkelse i Danmark Spesialundervisning under Kunnskaps-løftet og effektundersøkelse i Danmark Spesialundervisning under Kunnskapsløftet Spesialundervisning iverksettes sent, mest på ungdomsskolen Stor bruk av assistenter og timer som ikke gjennomføres Økning i segregering og omfang av spesialundervisning Lite systematisk vurderinger av elevenes læringsutbytte av spesialundervisningen Rigide prosedyrer, stabile opplegg, spesialundervisning med liten effekt på læring Effektundersøkelse i Danmark Tidlig innsats og forebygging av problemer Lærere med høy kompetanse avgjørende for læringsutbytte Inkluderende og differensiert undervisning gir best resultat Kontinuerlige vurderinger med parallelle korrigeringer av undervisningen er avgjørende Fleksible og individuelle strategier tilknyttet hver enkelt elevs behov gir godt læringsutbytte Thomas Nordahl

Spesialundervisning og skoleeiers rolle Ca 19 % av skolebudsjettet i kommunene går til spesialundervisning Utviklingen innen det spesialpedagogiske feltet kan i liten grad skoleledere og lærere endre. Skoleeier må aktivt inn med tiltak for å snu utviklingen fra sen til tidlig innsats Den svært store andelen assistenter og ufaglærte har også skoleeier et ansvar for å endre. Kvalitetssikring relatert til resultater i spesialundervisning eksisterer nesten ikke i kommunene.

Forskning tilknyttet elevenes læringsutbytte i skolen PISA-undersøkelsen (Kjærnslie m. fl. 2004, 2007) Gode resultater oppnås når lærere som framstår som dyktige ledere med struktur på undervisningen. Gode faglige resultater oppnås i skoler og hos lærere som prioriterer læring foran generell elevaktivitet. Gode resultater har sammenheng med tydelige krav og noe mindre elevansvar for egen læring.

Lærerkompetanse og læringsutbytte (Nordenbo m.fl. 2008) Metaanalyse utført av Dansk Clearingshouse for Uddannelsesforskning på oppdrag av Kunnskapsdepartementet Hvilken kompetanse hos lærere kan gjennom effektstudier påvise å bidra til læring hos barn og unge? Utgangspunkt 6130 publikasjoner. 70 studier holdt god nok kvalitet til å være med i analysen, både innen grunnskole og videregående opplæring. Hovedkonklusjonen på hva som gir effekt på læring er: Læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev Læreren skal ha kompetanse til å lede klassen/ undervisningsforløp og utvikle og overholde regler Læreren skal ha fagdidaktiske kunnskaper

Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 mill. elever Betingelser tilknyttet skolenivå og organisering har blitt tillagt overdrevet betydning: Skolestørrelse, skolebygninger og økonomi betyr alene svært lite for elevenes læringsutbytte Organisering som nivådifferensiering , åpne skoler/åpen undervisning, aldersblanding, redusert klassestørrelse, individualisert undervisning har en gjennomsnittelig effekt på 0,08. Dette er tilnærmet ingen effekt, enkelte av faktorene har negativ effekt på læring. Vurdering og testing gir kun resultater år det settes inn i en pedagogisk sammenheng.

Læreren utgjør en forskjell (Hattie 2009) Faktorene tilknyttet læreren og undervisningen har en gjennomsnittseffekt på 0,68. De viktigste er: Relasjonen mellom elev og lærer Tilbakemelding til elevene Direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd Bruk av kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og lignende Lærerens evne til å lede klasser Utvikling av elevenes læringsstrategier (ikke læringsstiler) Læreren har den mest kraftfulle innflytelsen på elevenes læring.

Dimensjoner i lærerrollen Kontroll Autoritær Autorativ Varme Forsømmende Ettergivende

Andre viktige faktorer for læring (Hattie 2009) Læringsmiljø med sosialt gode relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring Reduksjon av atferdsproblemer på skolen og i klasser Foreldre med tydelige og realistiske forventninger og støtte til sine barns læring og skolegang Foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn har i gjennomsnitt mindre effekt enn bidraget fra læreren.

Elevenes læringsutbytte og skoleeiers rolle Det er avgjørende for elevenes framtid å få tak i gode lærere Lærere må gis nødvendig etter- og videreutdanning innen relevante områder. Dette er skoleeiers ansvar Det bør fra skoleeier formidles en positiv holdning til skole og utdanning og ikke minst til lærere Lærere må få arbeidsvilkår som gjør at de holder lenger i yrket sitt. Vi kan gå mot en alvorlig og svært stor lærermangel om ikke flere tiltak settes inn for å få ungdom til å bli lærere.

Problematferd REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Resultater nasjonale prøver (omregnet til 6-delt skala) Fag Skole A, B og C Skole X, Y og Z Engelsk 3,86 3,51 Lesing 4,05 3,89 Matematikk 3,53 Gjennomsnitt 3,93 3,63 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Andel elever med spesialundervisning (%) B C X Y Z Spesialund. 5,9 5,1 2,9 19,6 5,3 7,7 Snitt 4,6 10,9 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

”Svake og solide” timer ”Svake” timer Fravær av tydelige faglige mål og lite fokus på innhold Vektlegging av aktiviteter Utydelige beskjeder til elever Lærer ikke til stede Lærere skifter ikke strategier. Det er elevene som skal tilpasse seg Lite eller ingen ros og oppmuntring Lærere går i diskusjon med elever Mye negativ korreksjon av atferd Regler fungerer ikke ”Solide” timer Hyggelig oppstart av timen Entydige faglige mål som formidles til elevene Kollektiv formidling i starten av timen med tydelige beskjeder og instruksjoner Elevene engasjeres, får med alle elevene, fokus på faget og læring Lærer sjekker om elever forstår, gir tilbakemeldinger Positiv stemning/klima Bruk av ros og oppmuntring Klar avslutning med oppsummering

Oppsummering, skoleinterne betingelser Plusskoler Tydelig skoleledelse med tillit til lærerne Ser elevene i en kontekstuell sammenheng Lite organisatorisk diff., stabile elevgrupper Tydelig ledelse av undervisningen Gode relasjoner mellom elev og lærer og mellom elever Forventinger, ros og tydelige grenser Minusskoler Både overtydelig og utydelig skoleledelse Problemene i skolen tilhører elevene (individperspektiv) Mye organisatorisk diff, spesialunderv., nivågrupper, aldersblanding, stasjoner ol Noe utydelig klasseledelse og arbeidsmåter som gjør det vanskelig å lede Mindre gode relasjoner mellom elever og mellom elev og lærer REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Kvalitetssikring Nødvendig med informasjon om utvikling innen flere områder i skolen som: Læringsutbytte hos elevene (nasjonale prøver, eksamen) Sosial utvikling, trivsel, mobbing (elevundersøkelsen) Forholdet mellom gutter og jenter Kompetanse hos ansatte Informasjonen eller datagrunnlaget må være gyldig og pålitelig Skoleeier må ha kompetanse i analysere data og kunne trekke konklusjoner som fremmer elevenes læring

Skole A - elever efterår 2008

Skole A - klasselærere efterår 2008

Skole A - lærere

Skole C- elever efterår 2008

Skole C - klasselærere efterår 2008

Skole C - lærere efterår 2008

Kvalitetssikring Skoleledere må følges opp direkte på resultatkrav tilknyttet elevenes læring og utvikling. Denne oppfølgingen må være basert på pålitelig informasjon Tiltak for å forbedre situasjonen i skolen må være basert på forskning om hva som gir gode resultater Dette gjelder også ved restaurering og bygging av nye skoler.

Anvendelse av forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen består av læreres, skoleledere og skoleieres private erfaringer, oppfatninger og meninger. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. Forskningsbasert kunnskap Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.

Referanser Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Jahnsen, H. Nergaard, S. Flaatten, S.V (2006): I randsonen : forekomst og organisering av smågruppetiltak for elever på ungdomstrinnet som viser problematferd og lav skolemotivasjon. Porsgrunn Oslo : Lillegården kompetansesenter Utdanningsdirektoratet Kjærnslie, M, M. Lie, S. Olsen, R. V., Røe, A. og Trumo, A (2007): Tid for tunge løft : norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA. Oslo: Universitetsforlaget Klette, K. (2008): Når eleven får ansvar for egen ulykke. I: Bedre skole 1/2008 Nordahl (2002): Eleven som aktør. Oslo: Universitetsforlaget Nordahl, T., Mausethagen, S. og Kostøl, A. (2009): Skoler med stor og liten forekomst av atferdsproblemer. Rapport 3/2009.Høgskolen i Hedmark. Nordenbo, S. E., Søgaard Larsen, M., Tifticki, N, Wendt, R. E. Og Østergaard, S. (2008): Lærerkompetencer og elevers læring i førskole og skole. Dansk Clearinghouse for Utdannelsesforskning. Danmarks Pædagogiske Universitetssskole, Universitetet i Århus.