EUs miljø- og klimapolitikk - konsekvenser og utfordringer for Norge Innlegg på SAMSTEMT-seminar 27. mai 2003 Miljøråd Trygve Hallingstad, EU-del, Brussel.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Alger, fiskefór og biodrivstoff
Advertisements

Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Adm. direktør Stein Lier-Hansen Norsk Industri
Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge? Per Ove Eikeland EBL seminar: Energibransjen - Norges svar på klimautfordringen.
EUs kvotesystem og ’windfall profits’ Et problem i ferd med å løses? Jørgen Wettestad CANES-møte på Polhøgda, 20/
Miljøverndepartementet Norsk mal: Startside Miljøverndepartementet HUSK: krediter fotograf om det brukes bilde Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver.
1 Europas miljø — Tilstand og utsikter 2005 — En kort presentasjon.
Industriell verdiskapning en mulighet for gode klimatiltak? Stortingets klimaforlik, klimatiltak og virkemidler i industrien Terje Lien Aasland, Næringskomiteen.
Klima og fallskjermhopping
Ole Jakob Johansen Ph.D VAV
An initiative of the EUROPEAN COMMISSION The G REEN L IGHT Programme En enkel beslutning... Med forbløffende resultater for din organisasjon.
Europeiske trender og utviklingstrekk
50 millioner til etablering av ladestasjoner i 2009 Camilla Nørbech
VESTLANDSFORSKING Kommunene som aktør i klimapolitikken - noen internasjonale erfaringer Foredrag på seminaret ”Hva betyr liberalisering av kraftmarkedet.
Bærekraftig utvikling
1 1 Veien mot lavutslippssamfunnet Klimapolitikk i et lite land.
EUs VOC-lovgivning •Den første EU-lovgivningen, 1999/13/EF (”Direktivet”), fastsetter EU-regler for å begrense mange industriprosessers utslipp av flyktige.
Biogasskonferanse i Østfold, 23.mai 2013 Satsninger i kommunene Eidsberg kommune v/ varaordfører Maren Hersleth Holsen.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
EUs klima- og energipolitikk frem til 2030 Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Hvilke rolle kan Europaparlamentet komme til å spille? Foredrag for.
Utslipp og utfordringer i Akershus Framtidens byer – stasjonær energibruk Nettverkssamling i Bærum Stig Hvoslef Akershus fylkeskommune.
CIP – Competitiveness and Innovation Programme KS 10. september 2009 Marthe Haugland.
Planstatus Orientering – Innherred samkommune – Samkommunestyret sak 16/04, – Johannes Bremer INNHERRED SAMKOMMUNE PLANSTATUS LEVANGER Kommuneplanens.
Utnyttelse av et gassrør til Grenland
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Fornybar energi: Bra for næringslivet, men hva med miljøet?
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Presentasjon 2008 Bakgrunn Livskraftige kommuner –Samarbeidsavtale KS og Regjeringen ved Miljøverndepartementet.
Gassfylket Møre og Romsdal
Klima- og bærekraftstrategier i DK Status Framtidens Byer – 4 departementer, 13 bykommuner – intensjonavtale : Areal og transport Stasjonær energi.
EUs miljø- og klimapolitikk - aktuelle saker Knut F. Kroepelien, Miljøråd Difi 18 oktober 2010.
EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologi ( ) Presentasjon for Vestlandsrådet 20. mars 2007 Tore Grønningsæter Norges EU-delegasjon, Brussel.
European Qualifications Framework (EQF). EQF – Status 23. april 2008; EQF-anbefalingen formelt signert av presidentene i EU-parlamentet og Rådet.
Finansiering av klimatiltak i utviklingsland: Hva er nødvendig?
Fornybar kraft og varme
Statsbudsjettet 2009 Høring i finanskomiteen Steinar Bysveen Administrerende direktør, EBL Høring i finanskomiteen, 17. oktober 2008 EBL – drivkraft i.
Biogasskonferanse Ørland Asbjørn Johnsen
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
EUs kvotehandelsystem - kan det kutte utslippene Ved Anders Haug Larsen Klimarådgiver i Norges Naturvernforbund.
Plan og miljø Energi- og klimaplan for Bærum kommune utkast januar 2009 seminar om ny plan- og bygningslov februar 2009.
Fredrikstad 7. september 2005
1.Øving – Miljø og Design
Biogassproduksjon i Landbruket Oslo, 23. okt
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
EUs kvotesystem og energi- intensiv industri Blir ’taperne’ vinnere? Jørgen Wettestad CANES møte, Stockholm, 21/
Forsker og bedrift- et lykkelig ekteskap? Sven Samuelsen P2005 konferansen 9./10. februar 2006.
Framtidens byer Status og Handlingsprogrammet For Framtidens byer Formannskapet Tone Skau Jonassen.
1 Klimaproblemet: Politiske utfordringer Tora Skodvin Presentasjon for FN-sambandet, Sundvollen, 20. november 2006.
Norges vassdrags- og energidirektorat. Økodesigndirektivet Årsmøte i Norsk Elvarmeforening 8. juni 2011 Jun Toutain Seksjon for energibruk.
Fridtjof Nansens Institutt Arild Moe Russland som veto-makt for Kyotoprotokollen: Internasjonale rammer og internt interessespill Samstemt-seminar.
ENERGI- OG KLIMAPLAN KONGSVINGER KOMMUNE Kongsvinger kommune ønsker velkommen til møte for oppstart av Energi- og Klimaplan for Kongsvinger 13. august.
Ny klima og energistrategi i Troms
1 Regjeringens Europapolitiske forum Reformer i EUs regionalpolitikk Statssekretær Anders Eira.
Presentasjon 2008 Livskraftige kommuner – modell for samarbeid med andre land Gunnbjørg Nåvik Møte i KS’ internasjonalt nettverk september 2009.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
1 Fylkesplan for Østfold med fokus på klima og energi Fylkesplan  Tre grunntemaer  10 satsingsområder  6 mål og indikatorer for miljø Levekår.
Technology for a better society Tiltak for at Norden skal oppnå målet om fossilfri elektrisitetsforsyning innen 2050 Forsker Ingeborg Graabak SINTEF Energi.
Hva står på spill i Paris ? Arvid Solheim 3. november 2015.
Energi- og klimautfordringer – politiske råd og rammer - hvordan er dette tilpasset industrien v/Stein Lier-Hansen.
Polarisering og ‘Fart Tax’: Kvotehandel i Australia og New Zealand
Innspill fra FNI Arild Moe SAMPET-seminar Voksenåsen, 23 januar 2007.
Kinas klimakvotesystem og norsk assistanse
Kina den nye klimakjempen?
Fastlandsindustriens bidrag og muligheter til å nå klimamålene
Klimatiltak i industrien og karbonlekkasje
Økonomiske virkninger av EUs energi- og klimapolitikk
EU og Polen i klimapolitikken: Hvem bestemmer over hvem?
Fokus på klima og miljø i transportsektoren
Næringslivets klimahandlingsplan – virkemidler for utslippsreduksjoner
Utskrift av presentasjonen:

EUs miljø- og klimapolitikk - konsekvenser og utfordringer for Norge Innlegg på SAMSTEMT-seminar 27. mai 2003 Miljøråd Trygve Hallingstad, EU-del, Brussel

EØS §EØS-avtalen (1994) §Ca. 250 miljørettsakter §80-90% av miljøregelverket i Norge fra EU §30-40 ekspertgrupper/komitéer §Omfatter ikke naturforvaltning §Norge fullverdig medlem i European Environment Agency, Kbh.

EU-arbeid - norske hovedprio. §Kjemikalier §Klima §Luftforurensninger §Vannforurensninger §GenModifiserte Organismer (GMO)

EUs 6. miljøhandlingsprogr. (1) “Our Future, Our Choice” §Gjelder §Vedtatt sommer -02; inn i EØS-avtalen? §Prioriteringer l klima l helse og miljø l natur og biodiversitet l bærekraftig ressursforvaltning og avfall

EUs 6. miljøhandlingsprogr. (2) §Virkemidler l “name, shame, fame” l sektorintegrasjon l markedstilnærming l forbrukertilnærming l bedre arealplanlegging

EUs 6. miljøhandlingsprogr. (3) §Tematiske strategier (2005) l luftkvalitet l pesticider l jordvern/-forvaltning l ressursforvaltning l bymiljø l marint miljø l avfallshåndtering

EU - Strategi for bærekraftig utvikling (1) §Vedtatt på toppmøtet i Gøteborg 2001 §EUs bidrag til Johannesburg §Vårrapporten til vårmøtene i DER §Cardiff-prosessen (miljøintegrasjon i sektorene) §Strategien del av Lisboa-strategien §Revisjon i 2004

EU - strategi for bærekraftig utvikling (2) - aktiviteter §Indikatorer (miljø-/struktur-) §Oppfølging av Johannesburg l fornybar energi (“coalition of the willing”) l partnerskap ferskvann og energi l 10-års program for bærekraftig forbruk/produksjon l kjemikalier §Environmental Policy Review (årlig) §Handlingsplan for miljøteknologi (ETAP)

BU-strategi/Lisboa (Det europeiske råd ) (1) §Decoupling §Klimaforpliktelsene/Kyoto l mål fornybar energi (12% av primærenergi- behov og 22% av elektr.behov i 2010) l forbedret energieffektivitet l kvotedirektivet l mål biodrivstoff i transport (2,0% i 2005 og 5,75% i 2010)

BU-strategi/Lisboa (Det europeiske råd ) (2) §Økonomiske virkemidler l prising av transportinfrastruktur l energiskatt l fase ut miljøskadelige subsidier §Forvaltning av naturressurser l biodiversitet l fiskebestander §Miljøteknologi - handlingsplan i 2003 l drivstoff og kjøretøy

BU-strategi/Lisboa (Det europeiske råd ) (3) §Sikkerhet til sjøs (etter Erika og Prestige) §Årlig status for Cardiff-prosessen §Innen en global ramme l oppfølging Johannesburg l oppfølging Monterrey (0,7% ODA) l ratifisere Kyoto l skjerpe internasjonal miljøforvaltning

EU - italiensk formannskap - høst -03 §Hovedprioriteringer l Klimapolitikk l Kjemikalieregelverket l Århuskonvensjonen

EUs ratifisering av Kyoto- protokollen §EU og medlemslandene ratifiserte §EU: samlet minus 8% §Intern avtale om byrdefordeling (1998) §Egen beregning av kostnadene for å oppfylle Kyoto: l 0,06% av samlet BNP i 2010 §Arbeider nå aktivt ift. Russland

EUs avtale om byrdefordeling Austria-13%Italy-6½% Belgium-7½%Luxembourg-28% Denmark-21%Netherlands-6% Finland0%Portugal+27% France0%Spain+15% Germany-21%Sweden+4% Greece+25%UK-12½% Ireland+13% EU-8%

European Climate Change Programme (ECCP) (1) §Oppstart i 2000 §Formål: l identifisere de mest miljønyttige og kostnadseffektive klimatiltakene (i tillegg til nasjonale tiltak) §2. framdriftsrapport april 2003 §Potensiale “policies and measures”: l mill. tonn CO 2 -ekv.; dobbelt av forpliktelsen

European Climate Change Programme (ECCP) (2) §Aktuelle legale initiativ i kraft eller foreslått (repr mill. tonn CO 2 -ekv.): l direktiv elektrisitet fra fornybare energikilder l direktiv energitilpasning av bygninger l direktiv avfallsfyllinger l direktiv kvotehandel l direktiv biodrivstoff i transport l direktiv kombinert kraft-/varmeproduksjon

European Climate Change Programme (ECCP) (3) §Aktuelle legale initiativ under forberedelse (repr mill. tonn CO 2 -ekv.): l JI/CDM knyttet til kvotedirektivet l energitjenester (et eget “tjenestedirektiv”?) l rammeverk eco-design av energiforbrukende produkter l direktiv fluoriserte gasser l offentlige innkjøp l bevisstgjøringskampanjer energieffektivisering

European Climate Change Programme (ECCP) (4) §Tilleggstiltak: l frivillige avtaler med bilindustrien l “sinks” i jordbruk/skogbruk (pot mill. tonn CO 2 -ekv.) + ytterligere CAP-gevinster l klimahensyn i strukturfondene l ytterligere gevinster ift. fornybare l energieffektivitet i EMAS l fiskale virkemidler for personbiler l div. energieffektivisering knyttet til biler

Rammeverk for energiskatter (1) §Vedtatt i mars -03 l en rekke unntak og overgangsordninger l minimumssatser for energiprodukter utvidet fra mineraloljedirektivet l skattlegging på forbrukerleddet; bare bruk som motordrivstoff og til oppvarmingsformål l energiprodukter som input/råvare i kjemiske reduksj.prosesser eller elektrolyse omfattes ikke l energi til næringsformål beskattes lavere enn husholdninger

Rammeverk for energiskatter (2) l diffensierte satser høyere enn min.satsene l unntak for/lavere satser for fornybar energi, biobrensel og energiprodukter i “pilotprosj.” l mulighet for redusert skatt for energiintensiv industri ved investeringer i enøk (forpliktende avtaler) l skilles ikke mellom energiprodukter ut fra karbonintensitet (CO 2 ), f.eks. naturgass og kull likt beskattet

“Monitoring mechanism” §Rev. av ekst. “decision”; formål: l impl. av nye rapport.forpliktelser ift. Kyoto l dekke bruk av JI/CDM l kople til kvotehandelsdirektivet l felles basisår for fluoriserte gasser (1995) l opprettholde kravet til utarbeidelse av nasjonale programmer; ECCP som “nasjonalt program” for EF?

Utviklingen i EUs klimagass- utslipp §Rapport fra EEA mai -03: l de 6 gassene samlet +1% i 2001 ift l 2001-utslippene 2,3% under 1990-tallene l 10 av 15 MS dårlig an ift. sine forpliktelser A (+ 5% ); B, DK, FIN (+ 7,3% ), GR, IRL (+ 31,1% ), IT, NL, P og SP l SP redusert for første gang på 5 år (minus 1% ). LUX redusert 44% ift. 1990; D 18%

Utviklingsland og klimaendringer §EU-strategi for integrering av klimahensyn i bistanden l helseaspekter, bærekraftige leveområder og økonomisk utvikling l fattigdomsbekjempelse l hovedpunkter: prioritet blant beslutningstakere i EU og partnerland bistand ift. tilpasning til skadelige klimaendringer bistand for å forebygge og redusere utslipp kapasitetsbygging i partnerlandene

Eks. på EU-arbeid av stor betydn. for Norge - kvotedir. (1) §Sentralt for å oppfylle Kyoto-protokollen §Rådets felles holdning: l gjelder kun CO 2 fra 2005, alle gasser fra 2008 l begrenset omfang av virksomheter fra 2005, flere fra 2008 l mulighet til å unnta virksomheter i 1. fase (“opt out”), obligatorisk i 2. fase l kvoter gratis i 1. fase, minst 90% i 2. fase l kopling til Kyoto-mekanismene

Eks. på EU-arbeid av stor betydn. for Norge - kvotedir. (2) §Norsk holdning: l Alle klimagasser fra 2005 l Flere obligatoriske virksomheter eller muligheter til frivillig inkl. (“opt in”), spes. prosessindustri og transport l Størst mulig grad av auksjonering fra 2008 l Størst mulig frihet i bruk av Kyoto- mekanismene